Hva er objektpermanens og når vises det hos babyer?
Babyer gjennomgår en svimlende fysisk og psykisk utvikling i løpet av de første leveårene. De tilegner seg et mangfold av evner som gjør dem i stand til å bedre forstå og fungere i omgivelsene. Blant de viktigste av disse er objektpermanens, en mental evne som hjelper barnet til å forstå at det finnes en verden utenfor ham eller henne selv.
For en nyfødt baby er det eneste som eksisterer det de kan se, ta på, lukte eller føle. Det som slipper unna deres egen oppfatning eksisterer rett og slett ikke for dem. Dette er fordi de ennå ikke har kapasitet til å mentalt representere objekter eller mennesker. Så hvis moren deres forlater synsfeltet, vil de sannsynligvis ikke gråte eller vise tegn på stress, og hvis et leketøy er skjult for dem, vil de ikke prøve å lete etter det.
Denne virkeligheten begynner å endre seg etter fire måneders alder, når objektpermanens gradvis og progressivt utvikler seg. Da vil babyen begynne å forstå at elementene har en egen eksistens og fortsette å være der til tross for at de ikke er i stand til å oppfatte dem med sansene. Dette er en viktig milepæl som markerer et før og etter i spedbarnets kognisjon.
Objektpermanens og kognitiv utvikling, ifølge Piaget
Den sveitsiske psykologen Jean Piaget ga store bidrag til forståelsen av utviklingspsykologi, blant hvilke hans klassifisering av de fire stadiene av kognitiv utvikling skiller seg ut. Ifølge denne forfatteren går barn gjennom ulike perioder der måten å tenke, tolke og forholde seg til miljøet på varierer betydelig.
Det første av disse stadiene, kjent som det sensomotoriske stadiet, spenner fra fødsel til to års alder og har objektpermanens som den viktigste prestasjonen å nå.
Piaget observerte utviklingen av denne evnen ved å undersøke hvordan babyer reagerer når de blir presentert for et leketøy og deretter gjemte det med et teppe. Gradvis vil barnet gå fra å vise ingen intensjon om å søke til å kunne finne gjenstanden når den er delvis synlig, og til og med å finne den på uante steder.
Understadier av det sensomotoriske stadiet
Alle disse overgangene skjer i understadiene beskrevet av samme forfatter:
- Refleksaktivitet: I løpet av den første måneden av livet, handler spedbarnet hovedsakelig gjennom medfødte reflekser. De lærer å bevege kroppen og kan følge en gjenstand med synet, men det som unnslipper deres oppfatningsfelt slutter å eksistere for dem.
- Primære sirkulære reaksjoner: Mellom den første og den fjerde måneden handler barnet allerede mer bevisst og er mer oppmerksomme på gjenstander. Imidlertid forstår de ennå ikke at de fortsetter å eksistere utenfor sansene deres.
- Sekundære sirkulære reaksjoner: Mellom fire og åtte måneder begynner de første forestillingene om objektpermanens å dukke opp. Barnet vil allerede prøve å nå leker som er delvis skjult, da han/hun vil forstå at resten av leken også er der.
- Koordinering av sekundære sirkulære forhold: Fra åtte til tolv måneder etableres selve objektpermanensen. På dette tidspunktet vil babyen allerede lete etter og være i stand til å hente helt skjulte gjenstander, forutsatt at de har sett hvordan de ble gjemt.
- Tertiære sirkulære reaksjoner: Barnet er nå mellom 12 og 18 måneder gammelt. De er nå i stand til å lete etter et objekt på steder der det vanligvis finnes. De vet at objektet eksisterer selv om de ikke ser det, og de ser på de mest kjente stedene. Men hvis den er plassert på et fremmed sted, vil de ikke tenke på å se der.
- Symbolsk problemløsning: Fra 18 til 24 måneder forstår barnet at gjenstanden kan være hvor som helst, selv om de ikke har sett hvordan den har vært skjult. På denne måten klarer de å ha en mental representasjon av objektet og kan tenke seg at det er på forskjellige steder.
Objektpermanens og dets forhold til separasjonsangst
Objektpermanens er avgjørende for at barnet skal fungere i sitt eget miljø, men det har også stor innflytelse på et sosialt nivå. Barnet pleide å tro at folk sluttet å eksistere når de ikke oppfattet dem; nå vet de at de fortsatt eksisterer og forstår at de er borte. Det de ikke vet er når de kommer tilbake eller om de har forlatt dem for alltid.
Av samme grunn, med utviklingen av objektpermanens, oppstår også den velkjente separasjonsangsten. Barnet som pleide å forbli rolig og rolig når de ble liggende i barnesengen eller da foreldrene overlot dem i andres omsorg, kan nå reagere med stor angst, gråt og fortvilelse på de samme situasjonene.
Før oppfattet de ikke tydelig skillet mellom seg selv og resten av verden. Nå vet de at deres tilknytningsfigurer er individer, og de er bekymret for at de vil forsvinne fra dem.
Hvordan stimulere læring av objektpermanens
Objektpermanens er en evolusjonær milepæl som alle sbarn når før eller siden. Det er verdt å nevne at alderen foreslått av Piaget er veiledende og at hvert barn kan følge sin egen rytme. Faktisk har postulatene hans mottatt flere kritikker, siden forfattere som Bower bekrefter at denne evnen er til stede i mye tidligere aldre.
I alle fall kan denne læringen stimuleres gjennom lek og enkle aktiviteter med babyen:
- Borte-bø: dette populære spillet består av å dekke ansiktet med hendene og spørre barnet «Hvor er mamma?». Deretter blir ansiktet avdekket mens det utbryter «Her er hun!». Yngre babyer, som ennå ikke har utviklet objektpermanens, vil reagere med fascinasjon.
- Gjemming: Det er også bra å leke med å gjemme dukker og observere om barnet ser etter dem. Først skjule dem delvis og deretter helt. Senere kan du prøve å skjule dem mens barnet ikke ser dem. Du kan utvikle den samme dynamikken ved å være tilknytningsfiguren som gjemmer seg.
- Montessori-objekt-permanensbokser: Denne leken kan brukes fra seks måneders alder. Den lar barnet sette inn en gjenstand i en spalte, se den forsvinne i noen øyeblikk og kan hente den enten automatisk (bokser med brett) eller ved å åpne døren eller skuffen på esken der den er satt inn.
Det er viktig at du ikke bekymrer deg hvis barnet ditt er litt bak alderen for å utvikle denne ferdigheten. Husk at dette ikke er et spørsmål om stimulering, og at han eller hun på et tidspunkt vil tilegne seg denne evnen. Foreløpig kan du glede deg over å se dem oppdage hvordan verden fungerer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bower, T. G. R., & Wishart, J. G. (1972). The effects of motor skill on object permanence. Cognition, 1, 165–172.
- Feldman, R. (2007). Modelo del desarrollo cognoscitivo de Piaget. En Desarrollo Psicológico. (pp. 158-167). México: Pearson.
- Piaget, J. (1964). Part I: Cognitive development in children: Piaget development and learning. Journal of research in science teaching, 2(3), 176-186.
