Hva er risikoen ved å bruke svart henna i midlertidige tatoveringer?
Har du hørt om risikoen ved å bruke svart henna i midlertidige tatoveringer? Nå for tiden er dette en veldig populær mote, som øker i sommersesongen når huden blir mer synlig.
Dette pigmentet er hentet fra en busk. Hvis den påføres naturlig, kan fargen på tatoveringen være ugjennomsiktig, med en kobberaktig eller brunaktig tone, som er mindre slående, men når kjemikalier tilsettes, for eksempel parafenylendiamin, blir blekket mørkere, noe som gjør resultatet mer iøynefallende.
Men samtidig kan det forårsake ulike reaksjoner, og kompromittere helsen.
Hva er henna, og hva brukes det til?
Henna, eller naturlig henna (som vi kan kalle det for å skille det fra produktet avledet fra tilsetningsstoffer), er et pigment. Den er utvunnet fra Lawsonia inermis-planten. På spansk er det kjent som alheña, arjeña eller jena.
Dette er en busk som er hjemmehørende i de subtropiske områdene i Afrika og Vest-Asia, selv om den er utbredt i andre områder. Den når 2 til 3 meter i høyden. Den har små blomster og frukter som er som bjørnebær.
Helsefordelene med Lawsonia inermis er forskjellige. Det har blitt rapportert at det inneholde flavonoider, tanniner og fenoliske forbindelser. I tillegg fungerer den som et snerpende, antiseptisk middel og har antimikrobielle egenskaper.
I denne forstand brukes den til behandling av mage- og tarmsår, som en antidiarré og antiurolithiasis. Den brukes til og med på eksem og åpne sår, samt for å lindre dysmenoré.
Dessuten kan et fargestoff ekstraheres fra de tørkede og masererte bladene til denne planten, som brukes til å farge tekstiler eller hår. Bruken på huden for midlertidige tatoveringer begynte å bli populær i India.
Vi tror du også kan like å lese denne artikkelen: Fire hjemmelagde tonere for å forfriske huden din hver dag
Parafenylendiamin og svart henna
Pigmentet i naturlig henna har en rødlig eller kobberaktig brun tone som noen ganger er grønnaktig. Derfor er den ikke like prangende eller iøynefallende når den påføres. Det varer bare i 3 til 4 dager. Dette er imidlertid måten det ble brukt på i rituelle seremonier i islamske land eller i India.
I Vesten har den imidlertid blitt endret ved å inkorporere noen tilsetningsstoffer for å gjøre pigmentet mørkere, noe som gjør det mer intenst og langvarig. Kort sagt, når det resulterende produktet (svart henna) påføres, blir utseendet mer som en permanent tatovering.
Og det er her problemene begynner. I svart henna er det viktigste tilsetningsstoffet som brukes for å forsterke fargen parafenylendiamin, også kjent som p-fenylendiamin, 1,4-diaminobenzen, eller ganske enkelt PPD.
Dette er et kjemikalie som finnes i en rekke dagligdagse produkter:
- Fargestoffer for klær
- Øyenskygge og mascara
- India-blekk, skriver- og faksblekk
- Gummibånd og dekk
- Sykkel- eller verktøyhåndtak
- Dykkerbriller
- Neopren dresser
Land som Tyskland og Frankrike har forbudt bruken i kosmetikk. Også i Spania, i henhold til direktiv 76/768/EEC, er konsentrasjonen av diaminobenzen begrenset til maksimalt 6 % i hårfarger og har andre restriksjoner.
Med dette i bakhodet, er det verdt å merke seg at i noen tilfeller kan andelen PPD i svart henna som brukes som tatoveringsblekk nå 15 %, men maksimalt tillatt for hudbruk er 2 %.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Hva er fordelene med hudoppstramming med radiofrekvens-teknologi?
Risikoen forbundet med svart henna
Henna er et naturlig stoff, og bruken anses som lavrisiko. Problemet er parafenylendiamin, men hva er egentlig galt med denne forbindelsen, og hvorfor skal vi være forsiktige med å bruke den?
Ifølge studier kan en rekke bivirkninger skyldes hudkontakt med PPD, inkludert alvorlige allergiske hudreaksjoner. Dette kan skje selv med en enkelt eksponering.
Mulige bivirkninger inkluderer følgende:
- Kløe, en brennende følelse, rødhet eller betennelse
- Utbrudd av vesikler og blemmer
- Allergisk kontakteksem
- Områder med hypo- eller hyperpigmentering
- Respirasjons- eller nyresvikt (når kryssreaksjoner oppstår)
Spesielt kan slike kryssreaksjoner med PPD forekomme med fotobeskyttelse og med lokalbedøvelse, så vel som hos personer som tar visse medisiner (sulfonamider, antimikrobielle midler, hypoglykemiske midler og antihistaminer).
Sensibilisering kan også finne sted, slik at reaksjonene kan bli mer alvorlige ved etterfølgende kontakt med forbindelsen (f.eks. på klær). Til slutt anses PPD som farlig for personer med G6PD-mangel (glukose-6-fosfatdehydrogenase), hvor det produserer hemolytisk anemi.
Tatoveringer med naturlig henna
Det er ofte antatt at denne typen dekorasjon ikke har komplikasjonene til konvensjonelle tatoveringer. Mange antar rett og slett at det er som sminke.
Faktisk tillater selv voksne barn å få midlertidige tatoveringer. Dette er grunnen til at AEMPS har utstedt en advarsel angående slike risikoer ved tatovering med svart henna.
Det er en god idé å huske at det er de kjemiske tilsetningene som forårsaker reaksjoner. Derfor, hvis du skal få en midlertidig tatovering, sørg for at det er med naturlig henna. For å være sikker på dette bør du spørre kunstneren som utgjør arbeidet.
Du kan også sjekke at det ikke er svart henna ved å se på fargen på pudderet. Naturproduktet har som nevnt en nyanse mellom brun, rødlig eller kobberaktig; hvis den er veldig mørk eller svart, er det ingen tvil om at den har tilsetningsstoffer.
Når tatoveringen er ferdig, vil du også merke andre forskjeller. For eksempel er tørkeprosessen med svart henna rask. I tillegg varer effekten i flere uker.
Når du skal oppsøke lege for negative reaksjoner på svart henna
Etter at du har fått en midlertidig tatovering med svart henna, inkluderer de første tegnene som indikerer en mulig allergisk reaksjon kløe, svie, rødhet og hevelse.
Hvis du har noen av disse symptomene, er et besøk til en hudlege nødvendig. Han eller hun vil stille diagnosen og avgjøre om det er kontakteksem på grunn av en reaksjon på PPD.
For behandling kan antihistaminer og kortikosteroider anbefales. Disse bidrar til å redusere symptomene. Imidlertid er det mulig at noen følgetilstander kan forbli i form av permanente arr eller keloider i visse tilfeller.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Agencia Española de Medicamentos y Productos Sanitarios (AEMPS). Riesgos de los tatuajes temporales a base de henna negra. 2015; documento en línea. URL disponible en: https://www.aemps.gob.es/cosmeticosHigiene/cosmeticos/docs/Riesgos_de__la_Henna_negra.pdf.
- Chaudhary G, Goyal S, Poonia P. Lawsonia inermis Linnaeus: A Phytopharmacological Review. International Journal of Pharmaceutical Sciences and Drug Research. 2010; 2(2): 91-98.
- Dinesh P, Subhasree R. Antimicrobial Activities of Lawsonia inermis – A Review. Academic Journal of Plant Sciences. 2009: 2(4): 231-232., Department of Biotechnology, BIT Campus Anna University, Trichirapalli-620024 2.
- Directiva 76/768/CEE del Consejo, de 27 de julio de 1976, relativa a la aproximación de las legislaciones de los Estados Miembros en materia de productos cosméticos. Diario Oficial n° L 262 de 27/09/1976 p. 0169 – 0200.
- Hervella M, Durán G, Iglesias M, Ros C, Gallego M. Reasons to advise against temporary henna tattoos. Anales Sis San Navarra. 2005; 28(3): 403-407.
- Patel T, Golwala D, Kumar S. Evaluación de las actividades antiurolitiáticas potenciales de los extractos metanólicos de Lawsonia inermis. Aegaeum Journal. 2020; 8(4): 95-99.
- Pérez E, Pino R. Dermatitis alérgica por contacto al tatuaje de henna. Reporte de un caso y sus implicaciones clínicas. Arch Inv Mat Inf. 2011; 3(2): 77-80.
