Hvordan skille en skiveprolaps fra vanlige ryggsmerter
Mens vanlige ryggsmerter forsvinner etter noen timer eller dager med hvile, kan symptomene på en skiveprolaps vare i flere dager eller uker.
Ryggsmerter er en av de vanligste medisinske problemene som finnes. Faktisk anslås det at 8 av 10 personer opplever ryggsmerter på et eller annet tidspunkt i livet sitt. Flere forskjellige faktorer kan påvirke ryggsmerter, i tillegg til intensiteten og varigheten av dem.
De fleste av disse typene av smerter er vanligvis milde og forsvinner naturlig etter man har hvilt eller trent det berørte området. Men ofte fortsetter ubehaget å dukke opp igjen, og det kan skape et mer kronisk problem som krever mer oppmerksomhet.
Ofte foretrekker folk å ignorere spenninger i ryggen, fordi de tenker at det er normalt eller midlertidig. Men faktisk bør det ikke være slik. Ofte kan dette være et tegn på at noe er galt.
Skiveprolaps er en av de lidelsene som mange har en tendens til å ignorere, og de tenker at det rett og slett er vanlige ryggsmerter. Men det blir i midlertid mer bekymringsfullt når symptomene blir mer alvorlige i løpet av et par dager, noe som gjør at det blir vanskeligere å behandle dem.
Det er derfor det er viktig at man vet hvordan man kan skille mellom disse to typene av smerter, og at man prøver å behandle dem på riktig måte.
Hva er en skiveprolaps?
Ryggvirvlene i ryggraden er atskilt med en type “pute”, som er der for å mykne mulige traumer, ved å forhindre nerver fra å bli klemt sammen. Disse skivene letter ryggvirvelens bevegelser, noe som lar kroppen bevege seg i større grad, som å huke seg ned eller strekke seg for å nå tak noe.
Men i løpet av årene mister de elastisitet sin og blir mindre fleksible enn de var da man var yngre. Fra da av blir de bare svakere, og med visse bevegelser kan de gå ut av riktig stilling (brokk). De kan til og med bli ødelagte hvis de utsettes for overdreven skade eller kraft.
Man ville begynne å oppleve intense smerter på en side av kroppen, sammen med nummenhet, svakhet og vanskeligheter med å bevege seg. Etterpå kommer diagnostiseringen av at man har skiveprolaps.
Hva er forskjellen mellom skiveprolaps og ryggsmerter?
Det primære symptomet på en skiveprolaps er ryggsmerter som sakte øker i intensitet (som er grunnen til at det vanligvis forveksles med vanlige ryggsmerter). For å skille dette fra normale ryggsmerter. Må du forstå at smertene fra en skiveprolaps øker når du hoster, strekker kroppen, eller når du sitter i lengre perioder av gangen.
Vanligvis vil det å ligge med bøyde knær, eller det å gå i stedet for å stå i lange perioder av gangen, være mindre smertefullt. Når man opplever en skiveprolaps vil man vanligvis oppleve en følelse av tap av styrke, på grunn av klemte nerveender. Dette skjer ikke med vanlige ryggsmerter.
Hvis du sliter med et kronisk problem på grunn av at du har ødelagt eller skadet en skive, kan ryggmargen bli svekket. Den som lider av det kan miste kontrollen over vannlatingen og avføringen sin. En av de mest åpenbare symptomene på en skiveprolaps er at smertene varer i flere dager eller uker. Mens vanlige ryggsmerter forsvinner i løpet av noen timer eller etter man har hvilt seg.
Hva gjør du hvis du har skiveprolaps
Det første du må gjøre hvis opplever tegn på skiveprolaps. Er å dra til legen umiddelbart for å vurdere alvorlighetsgraden av problemet. Kirurgi kan være et alternativ for å behandle denne tilstanden. Selv om det ikke vil garantere at du vil bli kvitt smertene med 100%.
Det er derfor mange pasienter som har blitt diagnostisert med skiveprolaps har funnet alternative medisinske behandlinger for å forbedre problemetsitt. Og for å hindre at det påvirker livskvaliteten deres.
Disse behandlingene inkluderer:
- Termoterapi
- Elektroterapi
- Terapi som letter trykket på ryggraden
- Ortopediske støtter
- Massasje
- Hydroterapi
- Naturlige smertestillende behandlinger
I tillegg til disse terapiene, anbefaler vi også noen tips for å roe ned smertene:
- Sov på en god madrass med en bunn av planker
- Sov i fosterstilling med en pute mellom beina. Dette vil hindre hoftene fra å rotere seg.
- Unngå å sove på magen.
- Hvil i noen timer, men ikke over lengre perioder. Mild bevegelse er svært viktig for at du skal bli bedre.
- Ikke bruk for mye makt, som å løfte noe som er alt for tungt.
- Gå eller svøm i 30 minutter om dagen, selv etter at smertene har kommet bort.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
François, R. (2003). Hernia discal. In Tratamiento osteopático de las lumbalgias y lumbociáticas por hernias discales (pp. 168–173). Ed. Médica Panamericana.
https://doi.org/10.1088/0953-8984/24/25/255801 -
San Félix, M., & Ferrando, J. (2008). Hernia Discal Lumbar: Tratamiento quirúrgico versus conservador. ASEPEYO, 49. http://diposit.ub.edu/dspace/bitstream/2445/13326/1/HERNIA%20DISCAL%20LUMBAR.MME.word.pdf
-
Bachmann, J. (2009). Hernia discal cervical. Revista Internacional de Acupuntura, 3(3), 125–128.
https://doi.org/10.1016/S1887-8369(09)72138-6 -
García Rodríguez, A. (2010). HERNIA DISCAL Y EJERCICIO FÍSICO. Hernia, 1989–9041.
https://www.mendeley.com/catalogue/hernia-discal-y-ejercicio-f%C3%ADsico/ -
Navarro, E., Cano, P., & Garcia, R. (2005). Hernia discal lumbar. Jano, LXIX, 1.
http://test.elsevier.es/ficheros/sumarios/1/69/1575/25/1v69n1575a13078872pdf001.pdf -
Delgado-López, P. D., Rodríguez-Salazar, A., Martín-Alonso, J., & Martín-Velasco, V. (2017). Hernia discal lumbar: historia natural, papel de la exploración, timing de la cirugía, opciones de tratamiento y conflicto de intereses. Neurocirugía, 28(3), 124–134.
https://doi.org/10.1016/J.NEUCIR.2016.11.004