Hypertymesi: det positive og negative ved å huske alt
Har du noen gang ønsket at du hadde et fotografisk minne for enklere tilgang til verdifull informasjon? Vil du ha enkel tilgang til svarene på en eksamen? Vel, det finnes folk med hypertymesi som kan gjøre dette.
Imidlertid er det også negative aspekter ved denne tilstanden. Les videre fordi vi vil fortelle deg mer om denne evnen til å huske alt!
Hva er hypertymesi?
Mer enn en ferdighet, å huske alle aspekter av livet er et syndrom som kalles «hypertymesi» eller «selvbiografisk hukommelse». Ifølge en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Neuropsychology forekommer det hos svært få mennesker i verden.
Highly superior autobiographical memory (HSAM) får personer med syndromet til å huske detaljer om livet sitt svært nøyaktig. I 2017 ble for eksempel saken om en kvinne ved navn Rebecca Sharrock, som husker spesifikke øyeblikk fra sin første uke i verden, dokumentert.
Jeg husker hvordan jeg, bare én uke gammel, ble pakket inn i et rosa bomullsteppe.
Begrepet HSAM oppsto da den unge Jill Price ble studert av hjerneforskeren Jim McGaugh, etter at hun sendte ham et brev som fortalte ham at hun husket hver dag i livet sitt siden hun fylte 12. Etter at situasjonen ble kjent, ble McGaugh kontaktet av andre som hevdet å ha samme type minner.
Flere analyser slo fast at selv om hukommelsen til disse menneskene var eksepsjonell når det kom til å huske deres egne liv, var den ikke så eksepsjonell når det kom til å gjenkalle upersonlige minner. Dette bekreftes av en vitenskapelig publikasjon fra 2016.
Noen egenskaper som personer med HSAM pleier å ha er som følger:
- Konsentrerer seg for mye, så mye at de mister kontakten med omgivelsene.
- Å ha søvnløshet eller søvnproblemer ved ikke å kontrollere minner.
- Å ha tvangsmessig atferd eller en samtidig diagnose av tvangslidelse (OCD).
Det positive og negative ved å ha hypertymesi
Det er ikke en superkraft, og det kan heller ikke betraktes som en forbannelse. Nå som du vet hva hypertymesi er, la oss fortelle deg om det positive og negative.
Positivt: utmerket selvbiografisk hukommelse
Personer med hypertymesi har et eksepsjonelt fotografisk hukommelse. De husker mange ting om livet som barn som andre ikke engang kunne forestille seg.
Som forklart av forskning publisert i Frontiers in Psychology, behandler mennesker med en selvbiografisk hukommelse minner akkurat som alle andre ville gjort. Forskjellen er at selv om detaljene er minimale, går de direkte inn i langtidshukommelsekretsen, noe som gjør dem mye lettere å hente frem.
Negativt: sinnet skaper falske minner
Ifølge forskning avslørt i 2013, kan personer med hypertymesi få sine selvbiografiske minner påvirket av falske episoder. Det er vanlig at hjernen fyller ut tomrom eller forvrengte rom for å gi en fullstendig og sammenhengende episode.
For å komme til denne konklusjonen sammenlignet den nevnte studien hukommelsen til 20 personer med hypertymesi og 38 personer uten. De fant at begge gruppene hadde samme mottakelighet for å skape falske minner.
Positivt og negativt: påvirker humøret
Personer med hypertymesi har nesten ubegrenset tilgang til minnene sine. Dette blir et tveegget sverd.
På den ene siden, hvis personen er følelsesmessig moden, vil han eller hun kunne få tilgang til sine beste øyeblikk og forbedre humøret. Imidlertid kan deres negative eller ubehagelige minner bringe tristhet og smerte.
Et tydelig eksempel på det vi sier er Rebecca Sharrock. Hun fortalte media at hun husker at hun gråt som baby fordi hun hadde drømmer som hun ikke klarte å skille fra virkeligheten. Nå som hun er voksen, bruker hun denne evnen til å kontrollere hva hun drømmer og redusere marerittene.
Hvordan vet jeg om jeg har hypertymesi?
Det er vanskelig å fastslå den nøyaktige årsaken til hyperthymesi, ettersom det mangler forskning på området. De studiene som er tilgjengelige så langt, lar oss imidlertid identifisere tre mulige årsaker:
- Biologisk: En av studiene utført med personer med HSAM fant økt hjerneaktivitet i visse områder. Det var også større tilkobling mellom hippocampus og prefrontal cortex. Annen forskning indikerte at amygdala også er involvert i den hyperstimulerte kognitive prosessen.
- Psykisk: Forskere utførte en studie som teoretiserte at personer med HSAM har en fantastisk selvbiografisk hukommelse fordi de tenker som besatt på sine tidligere opplevelser.
- Genetikk: I 2012 gjorde en gruppe forskere et utrolig funn, som ble publisert i tidsskriftet Neurobiology of Learning & Memory. Konklusjonen deres var at det er ni morfologisk forskjellige hjernestrukturer mellom de med hypertymesi og de med normal hukommelse.
Utover dette må den offisielle diagnosen stilles av fagfolk.
Generelt utføres elektroencefalogrammer og MR-skanninger. I tillegg foreslås en selvbiografisk hukommelsestest, der personens emosjonelle og kontekstuelle responser analyseres når de blir spurt om tidligere minner.
Selv om hypertymesi kan sees i et positivt lys, er det alltid best å bli veiledet av en lege eller medisinsk ekspert. Målet er å unngå de negative sidene ved denne flotte evnen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Aurora K.R. LePort and Aaron T. Mattfeld and Heather Dickinson-Anson and James H. Fallon and Craig E.L. Stark and Frithjof Kruggel and Larry Cahill and James L. McGaugh. (2012) Behavioral and neuroanatomical investigation of Highly Superior Autobiographical Memory (HSAM). Neurobiology of Learning and Memory. Volumen 98, Número 1, páginas 78-92. https://doi.org/10.1016/j.nlm.2012.05.002
- Ally, B. A., Hussey, E. P., & Donahue, M. J. (2013). A case of hyperthymesia: rethinking the role of the amygdala in autobiographical memory. Neurocase, 19(2), 166–181. https://doi.org/10.1080/13554794.2011.654225
- Brandt, J., & Bakker, A. (2018). Neuropsychological investigation of “the amazing memory man”. Neuropsychology, 32(3), 304–316. https://doi.org/10.1037/neu0000410
- LePort, A. K., Stark, S. M., McGaugh, J. L., & Stark, C. E. (2017). A cognitive assessment of highly superior autobiographical memory. Memory (Hove, England), 25(2), 276–288. https://doi.org/10.1080/09658211.2016.1160126
- LePort, A. K., Stark, S. M., McGaugh, J. L., & Stark, C. E. (2016). Highly Superior Autobiographical Memory: Quality and Quantity of Retention Over Time. Frontiers in psychology, 6, 2017. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2015.02017
- Patihis, L., Frenda, S. J., LePort, A. K., Petersen, N., Nichols, R. M., Stark, C. E., … & Loftus, E. F. (2013). False memories in highly superior autobiographical memory individuals. Proceedings of the National Academy of Sciences, 110(52), 20947-20952. https://www.pnas.org/doi/abs/10.1073/pnas.1314373110
- Santangelo, V., Cavallina, C., Colucci, P., Santori, A., Macrì, S., McGaugh, J. L., & Campolongo, P. (2018). Enhanced brain activity associated with memory access in highly superior autobiographical memory. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 115(30), 7795–7800. https://doi.org/10.1073/pnas.1802730115