Kjemofobi: Overdreven frykt for kjemikalier

Kjemofobi, overdreven frykt for kjemikalier, har faktisk blitt en besettelse for mange mennesker. På den ene siden finner vi kjemikalier i hele naturen. På den annen side hadde ikke vår nåværende sivilisasjon vært mulig uten utviklingen innen kjemi.

Det begynte som et rykte, før det gikk over til å være moteriktig. Videre ble det en trend før det endte opp som en fobi. “Ingen tilsetningsstoffer,” “ingen kjemikalier,” og “ingen kunstige fargestoffer” er noen av de mange annonsene som hevder å være helt naturlige. De demonstrerer også tydelig økningen av kjemofobi, eller en overdreven frykt for kjemikalier.

Uten å vite nøyaktig hvordan og hvorfor, har ordet “kjemikalier” blitt det motsatte av “naturlig”. Det er som om kjemi ikke var en grunnleggende del av naturen og, selvfølgelig, mennesker. Den feilen er det som har ført til at mange mennesker har utviklet en intens frykt for kjemikalier.

Bak tilhengerne av “det naturlige” er det mye feilinformasjon og markedsstrategi. Dette massehysteriet er ikke sunt. Faktisk forårsaker det mye frykt og angst samt praksiser som ikke hjelper noen.

Kjemofobi, en overdreven frykt for kjemikalier

Kjemofobi oppsto på 60-tallet. Den mest kjente grunnen til starten på denne irrasjonelle frykten var boken kalt Den tause våren av Rachel Carson.

Boken snakker om plantevernmidler som forårsaker forurensning. Dette er en av de viktigste, mest populære vitenskapsbøkene gjennom tidene. Den har imidlertid også fått folk til å utvikle en irrasjonell frykt for alle slags kjemikalier (ikke bare de skadelige variantene).

Myten om naturlig kontra kjemikalier

For en stund siden, i en liten by, sto det et skilt ved en elv. På skiltet sto det: “Advarsel: vannet inneholder store mengder hydrogen.” Faktisk sluttet folk som hadde tilbrakt mye tid der å dra dit.

Skiltet sa noe som var sant: vann inneholder hydrogen og oksygen. Faktisk inneholder vann to deler hydrogen og en del vann. Dette er noen av de mange naturlige kjemikaliene verdenen vår består av. Det faktum at folk sluttet å bade i elven etter å ha lest skiltet er et perfekt eksempel på overdreven frykt for kjemikalier.

Sannheten er at nesten alt vi ser, spiser og rører inneholder kjemikalier. Kjemikalier er en del av naturen, det arbeider ikke mot den.

En god del av de kjemiske stoffene kan bli funnet i naturen, selv om andre er syntetiske. Det vil si at de er produkter av industriell behandling. Både naturlige og syntetiske kjemikalier kan imidlertid skade mennesker. Alt avhenger av måten de når kroppen på og hvor mye det er.

Farlige stoffer

En forsker sa for rundt fem år siden at “giften er i doseringen.” Denne vitenskapsmannen var Paracelsus, og uttalelsen hans er sann. Hvis en person drikker vann uten å stanse vil han/hun kunne dø av det. Hvis man inntar flere kopper med vodka på rad kan man også dø.

På den andre siden vil ikke en minimal dose av noen skadelige stoffer påvirke kroppen. I tillegg til dette er det flere reguleringer nå enn noen gang før. Det er reguleringer for kjemikalier i medisiner, matvarer, kosmetikk og mer.

Overdreven frykt for kjemikalier og markedsføring

Faktisk er det mange produkter som markedsføres som “naturlige” som i virkeligheten ikke er det.

Det “natriumfrie” saltet de selger på matbutikken erstatter natriumklorid med kaliumklorid. Dette kan være enda mer skadelig. Et naturlig brød eksisterer rett og slett ikke, de vokser jo ikke på trær. Det er heller ingen naturlige søtningsmidler eller kosmetikk som er “fri for kjemikalier”. Det er umulig å lage dem.

Det er utrolig viktig å kjenne til de skadelige effektene visse stoffer kan forårsake, som asbest. Det er imidlertid også veldig viktig å ikke ta i bruk generaliseringer og forårsake falsk alarm. Alt dette gjør er å fremme kjemofobi og den overdrevne frykten for kjemikalier… som en markedsstrategi.