Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Kronisk obstruktiv lungesykdom påvirker vanligvis mennesker i alderen 35-40, men det blir ofte ikke diagnostisert før personen er over 50 år.

Skrevet og verifisert av legen Maricela Jiménez López.

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Kronisk obstruktiv lungesykdom er en langtidssykdom som utvikler seg sakte. Det påvirker lungene og gjør det vanskelig å puste. Dette medfører problemer med å utføre daglige oppgaver, som truer livskvaliteten vår.

Vanligvis brukes begrepet KOLS for å beskrive kronisk bronkitt og emfysem, to progressive lungesykdommer som kan oppstå separat eller sammen. Den vanligste formen for KOLS er en kombinasjon av de to sykdommene.

Kronisk bronkitt

Som navnet antyder, er det kronisk betennelse (pågående) i luftveiene (bronkiene) til lungene. Kronisk bronkitt er definert som en hoste som produserer slim, som skjer daglig i minst 3 måneder i to eller flere påfølgende år.

Bronkitt får lungene til å produsere overflødig slim for å holde bronkiene fuktige. Dette fører til hoste og innsnevring av luftveiene, som gjør det vanskelig for luften å strømme fritt. Som et resultat sitter individet igjen uten pust.

Emfysem

Emfysem oppstår når alveolene i lungene blir større og begynner å gjøre vondt. Dette gjør overføringen av oksygen fra lungene til blodet mindre effektiv. Alveolene kollapser, som betyr at de ikke klarer å tette igjen de mikroskopiske luftveiene kalt bronkiolene. Dette gir respiratoriske problemer som gjør det ekstremt vanskelig å puste inn og ut.

Hva er symptomene på kronisk obstruktiv lungesykdom?

Tegnene på KOLS har en tendens til å utvikle seg sakte i løpet av mange år. Hovedsymptomene går fra pusteproblemer, tungpustethet og tetthet i brystet, til produktiv hoste (dannelse av slim) de fleste dagene.

En lege avgjør om KOLSen er mild, moderat eller alvorlig, avhengig av de forskjellige faktorene. Først vil h*n se om pasienten opplever symptomer, hvor mye innsats det tar for personen å miste pusten, hvor mye det begrenser denne persons daglige liv.

Deretter vil h*n se om pasienten har hyppige infeksjoner i luftveiene (forkjølelse eller influensa), om de har en kronisk produktiv hoste (pågående); og hvor ofte de har utbrudd. Det skal påpekes at de med KOLS generelt får forverringer (utbrudd), ofte forårsaket av en infeksjon i luftveiene, som forkjølelse.

Alvorlig KOLS

Ved alvorlige stadier av KOLS, kan det også være andre symptomer og tegn på alvorlig lungesykdom, som:

• En blå tone i huden (cyanose).
• Væskeoppsamling, som kan forårsake hevelse i føttene, ankler og ben.
• Ekstrem utmattelse
• Vekttap

Hva forårsaker kronisk obstruktiv lungesykdom?

De aller fleste tilfeller av kronisk obstruktiv lungesykdom er forårsaket av røyking. Passiv eksponering for tobakk, spesielt i barndommen, kan også øke risikoen for å utvikle KOLS. I noen tilfeller kan KOLS være et resultat av langvarig eksponering for støv eller kjemisk røyk på jobben. Luftforurensning bidrar også til utvikling og forverring av symptomene.

Risikofaktorer

I tillegg til røyking og eksponering for støv og røyk, som setter deg i fare, finnes det flere andre faktorer som kan øke sannsynligheten for å utvikle kronisk obstruktiv lungesykdom. Disse faktorene er:

• Familiehistorie av KOLS (spesielt hvis de røyket).
• Familiehistorie av astma (og hvis de har lidd over lang tid).
• Problemer med luftveier og lunger i barndommen.

Tester og diagnoser

For å få en diagnose for kronisk obstruktiv lungesykdom, vil en lege evaluere pasienten gjennom bestemte tester, som vil informere dem om pasientens helsetilstand, enda bedre enn den tydelige symptomatologien og informasjonen som er oppnådd gjennom pasientens intervju.

Selvfølgelig må legen sjekke om pasienten er en røyker, eller om de noen gang har røkt, og om de jobber et sted som har eksponering for støv, gasser eller røyk.

Tester som gjør at de kan utforske bakgrunnen av pasientens helsetilstand er:

• Lungefunksjonstester. Spirometri er en lungefunksjonstest, hvor pasienten puster inn i en maskin som kalles spirometer. Hovedmålingene som blir brukt til å diagnostisere KOLS, er den totale mengden luft som utåndes og mengden som utåndes på ett sekund.
• Røntgen av brystet eller en datastyrt tomografi. Disse studiene kan vise tegn som tyder på at man kan ha KOLS. Disse bildetestene kan bidra til å markere andre forhold som kan forårsake symptomene.
• Måling av gass i blodomløpet. Med disse testene kan du måle mengden oksygen og karbondioksid i blodet, for å hjelpe til med å vurdere hvor godt lungene fungerer.

Komplikasjoner

• Angst og depresjon
• Hjerteinsuffisiens
• Diabetes type 2
• Pulmonal hypertensjon (forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet)
• Polycytemi (økning av røde blodlegemer)
• Osteoporose (beinskjørhet, en tilstand der beinene blir mindre tette og sterke, som øker risikoen for brudd)

Når bør du snakke med legen din?

Når personen har vært en røyker, er eldre enn 35 år og presenterer følgende symptomer:

• Vanskeligheter med å puste og hvesing. I begynnelsen er dette vanligvis kun observert under fysisk aktivitet.
• Produktiv hoste (opphosting av slim) som påvirker personen flere ganger om dagen, de fleste dager.
• Hyppige infeksjoner i luftveiene (som forkjølelse som forårsaker hoste).

Hva kan gjøres med kronisk obstruktiv lungesykdom?

Det viktigste som kan gjøres for deg selv hvis du har KOLS, er å slutte å røyke med det samme. Det vil forbedre hosten din, redusere dine problemer med å puste og vil også redusere lungeskader.

KOLS er en progressiv sykdom, og dessverre er det ingen kur for det. Det er heller ikke mulig å reversere lungeskaden som allerede er gjort. Imidlertid finnes det behandlinger som bidrar til å forbedre lungefunksjonen, lindre symptomene og senke utviklingen av sykdommen.