Takk til mannen som gjorde meg til en alenemamma

Det er ikke lett å være en alenemamma, men det er noe du bør være stolt av. Det krever mye styrke og mot og barna vil se en fantastisk kvinne i deg.

En alenemamma er en kvinne som skal ha barn, eller har et barn og som ikke har støtte fra mannen som gjorde henne gravid. Hun har bestemt seg for å ta seg av barnet alene, ved å føre det inn i en aleneforeldre-familie.

Alenemødre møter store utfordringer, som ansvar for å sørge for en utdannelse, mat, beskyttelse og det å oppdra et nytt menneske.

Takk til mannen som gjorde meg til en alenemamma. Jeg har en fantastisk datter med flotte moralske kvaliteter som har lært meg hvordan jeg skal være en mamma. I dag, er hun lykkelig gift og jeg er nå bestemor til to vakre jenter. Og takket være denne opplevelsen, kan jeg skrive denne artikkelen.

Nyheten om å bli en alenemamma

Når jeg fant ut at jeg skulle ha mitt første barn, var jeg bare 19 år gammel. Nyheten sjokkerte meg og fylte meg med frykt. Jeg dro umiddelbart for å dele nyheten med faren, men han ville ikke høre om det. Den eneste tanken som traff meg var “Jeg kommer til å bli en alenemamma.”

Jeg hadde mange spørsmål. “Vil jeg være forberedt til å oppdra barnet mitt på den rette måten?”, “Vil jeg klare å sørge for det økonomisk?”, “Hva skal jeg gjøre med barnet mitt?”, “Hvem vil ta vare på barnet når jeg jobber og studerer?”. Disse og andre.

Jeg innså hvilken stor forpliktelse jeg måtte ta på meg for å kunne oppdra barnet mitt og være i stand til å ta meg av hjemmet vårt uten samarbeid og støtte fra en partner. Men jeg hadde ikke noe annet valg, jeg måtte møte utfordringene livet gav meg, for oss begge.

Livet fortsetter for en alenemor

Noen tiår tilbake var samfunnet fullt av fordommer og diskriminering. Som en alenemamma, visste jeg at jeg måtte lære meg å takle de menneskene som rettet en finger mot meg og dømte meg.

Jeg måtte betale en veldig høy pris, ikke bare økonomisk, men også for det psykiske presset og dobbeltmoralen jeg opplevde. Jeg måtte også forholde meg til fordommene fra familien min og alle rundt meg.

Jeg var klar over at i de fleste tilfeller, ville dette innebære å møte “dobbeltbyrden”. Å være hjemme med barnet mitt og å måtte jobbe under forhold som medførte ulemper sammenlignet med andre arbeidende mødre som delte ansvaret med en farsfigur.

Viktigheten av familiens støtte

Ettersom årene gikk, kunne jeg regne med hjelpen fra noen i familien og nære venner. Allikevel, jeg ønsket å kunne klare meg selv. Jeg lærte snart at det ønsket var for ambisiøst og at jeg måtte legge det vekk.

Fordi en person alene kan ikke danne en familie og barn trenger at deres sosiale behov, emosjonelle behov og andre behov blir ivaretatt. Jeg lykkes med dette når jeg modent og gledelig aksepterte min virkelighet. Så jeg begynte mitt nye liv, men det var ikke lett i det hele tatt.

Noen anbefalinger for alenemødre

Hvis du er en alenemor, ikke skam deg; isteden, vær stolt, fordi det finnes ikke noe bedre enn å gi alt til barna dine.

Vis de som kritiserer deg at du kan oppnå det du har bestemt deg for og sloss for å gjøre barna dine lykkelige og stolte av deg. Ikke la sosialt press kvele deg. Her er noen forslag:

Legg skyldfølelsen bak deg

Det første alenemødre bør gjøre er å glemme skyldfølelse. Aksepter virkeligheten med kjærlighet sånn at du kan oppdra er barn som også er trygt på seg selv. På den måten, kan du møte framtiden din sikker på at du alltid vil støtte ham eller henne.

Det er viktig at du konsentrerer deg om å være en god mor, ikke at du er både mor og far, fordi det er ikke rollen din.

Ikke begrens deg selv, fullfør studiene dine

Du må endre prioriteringene dine, fordi det er også viktig at du fullfører studiene dine. En god utdannelse vil hjelpe deg til å få en bedre jobb.

En god timeplan er viktig. Dette vil gjøre oppgavene dine lettere og vil også gi deg tid til å ha det gøy.

Snakk om faren

Fra en ung alder, snakk med barnet om dets far. Fortell positive ting for å ikke skape bitterhet, men ikke lyv. Ikke dikt opp historier eller overdriv farens karakter.

Fortell om de fine stundene du hadde med ham. Når barnet er gammelt nok, kan du komme med detaljene han eller hun burde kjenne til. De enkle svarene vil minimere effekten av fars fravær.

Uansett, bør du ha i tankene at hvert barn er forskjellig. Ideelt sett, bør du snakke med en spesialisert psykolog om den beste måten å fortelle barnet om hvem deres biologiske far er uten at det fører til traumer.

Sist, men ikke minst, det har blitt mer og mer vanlig for kvinner å bestemme seg for å starte en familie uten en mann tilstede. Samfunnets syn på dette har også blitt mer åpent og mottakelig.