Mindfulness-basert kognitiv terapi

Mindfulness-basert kognitiv terapi bruker teknikker som fokuserer på emosjonelle tilstander her og nå. Dette bidrar til å avbryte kjeden av negative tanker og grunning. Fortsett å lese for å lære mer om det!

Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er en type psykoterapi som brukes på pasienter med depressive lidelser. Den integrerer aspekter ved kognitiv atferdsterapi for depresjon med det mindfulness-baserte stressreduksjonsprogrammet.

Hva er det egentlig? Når anbefales det?

Først av alt, husk at den omfatter to terapeutiske tilnærminger med lignende opprinnelse, men med noen forskjeller. For bedre å forstå hva de handler om, la oss se på egenskapene til hver enkelt.

Kognitiv atferdsterapi og oppmerksomhet

For det første tilhører kognitiv atferdsterapi kategorien “andre bølgebehandlinger”. Tilnærmingen fokuserer på kognisjonens rolle i roten og vedlikehold av problemer.

En av de mest fremtredende ekspertene, psykiateren Aaron T. Beck, forklarer depresjon fra den “kognitive triaden”. Det vil si at en pasient har et negativt syn på seg selv, fakta og fremtid.

Derfor er depressive symptomer en konsekvens av negative tankemønstre. I denne forbindelse søker kognitiv terapi å gripe inn i disse mønstrene (kognitive skjevheter) for å erstatte dem med sunnere og mer adaptive mønstre.

I mellomtiden fokuserer tredje generasjons terapier på kontekstuelle funksjoner og funksjonell analyse av atferd. Det vil si konteksten som atferden fungerer i, hva for og hvordan man tilpasser den til noe sunnere, i stedet for å eliminere den.

Mindfulness er en del av denne klassifiseringen, og det er bare hvordan skaperen, Jon Kabat Zinn, tolker det. Det handler om å fokusere på det nåværende øyeblikket (her og nå) av opplevelser slik de fremstår, uten å dømme dem.

Bruksområder til mindfulness

Man kan bruke mindfulness i forskjellige situasjoner, som ikke nødvendigvis er knyttet til sykdommer. Spesielt er det nyttig for blant annet depresjon, generalisert angst, fobier og spiseforstyrrelser. Det er også bevis på at det bidrar til behandling av avhengighet og tvangslidelser.

Bruksområdet er ganske bredt og er faktisk passende for både voksne og barn. Siden det fungerer med avslapning, meditasjon og bevisst pust, kan det bidra til å forbedre ytelse, konsentrasjon og evnen til å takle vanskelige situasjoner.

Blant annet hjelper det med følgende:

• Ta avstand fra negative tanker
• Fokus på selvmedfølelse
• Regulering av følelser
• Bli bevisst på egne tanker og følelser
• Unngå skyld
• Bedre humør
• Styrking av selvfølelsen

Hvordan fungerer mindfulness-basert kognitiv terapi?

Som vi sa ovenfor, er grunnlaget for mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) Jon Kabat-Zinns mindfulness-based stress reduction (MBSR) -program. Det er et forslag fra Segal, Williams og Teasdale, rettet mot forebygging av tilbakefall hos pasienter med depresjon. Spesielt har den en varighet på åtte uker.

Den kombinerer avslapning og meditasjon med kroppsskanning. Denne teknikken hjelper en person til å være mer bevisst på kroppsopplevelsene sine. Det legger også vekt på psykoedukasjon slik at folk har verktøyene til å forholde seg til tankene sine annerledes.

Kognitiv terapi understreker sammenhengen mellom tanker og følelser. Dermed er det et todelt program.

Del en

De fire første øktene handler om selvkunnskap og bevissthet. Dette er fordi dagens raske tempo gjør mange mennesker uvitende om hva som skjer med dem og hvorfor. Folk lærer noen avslapnings- og pusteteknikker for å komme i kontakt med alle deler av kroppen.

Deretter går de videre til stemningsutforskning. Målet her er å lære å fokusere på dem. Det er selvopptak i løpet av dagen for å identifisere hyggelige øyeblikk og følelsene som følger med dem.

Del to

De tre siste øktene utgjør den andre fasen av behandlingen. Når en person er klar over sine følelser og tanker, må de søke positiv mestring.

De oppnår dette ved å puste og designe forskjellige handlingsplaner når de opplever ubehag. På denne måten er det mulig å finne alternative måter å slutte å forevige det som plager dem.

Mindfulness-basert kognitiv terapi: Hvordan hjelper det mot depresjon?

Mindfulness-basert kognitiv terapi fokuserer på identifisering og gjenkjenning av tanker, her og nå. På denne måten, og med meditasjon, er det mulig å gradvis avbryte grunning og påvirke depresjon.

På samme måte avtar tanker om skyld og selvkritikk. Dette er fordi mindfulness jobber med suspensjon av dommen. Som du kan forestille deg, lærer personen å være mer oppmerksom på tankene sine og identifisere følelsene sine. Dermed lar de dem innse at tenkning og følelse går hånd i hånd.

Vær oppmerksom på at depresjon noen ganger fører til at visse situasjoner, spesielt sosiale, unngås. Denne unngåelsen avtar med CAPT, ettersom bevisstheten om hva de føler øker og får dem til å søke andre måter å løse det på.

Ting å huske på med mindfulness-basert kognitiv terapi

Depresjon er en stor bekymring over hele verden på grunn av den høye forekomsten. Den mest forverrende faktoren er risikoen for tilbakefall, selv under behandling. Heldigvis har mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) tilnærming gitt positive og lovende resultater.

Psykoedukasjon, avslapning og oppmerksomhet gir ikke bare en pasient muligheten til å “tenke bedre om seg selv.” Det gir også positive mestringsressurser. Dette er hovedsakelig fordi det er en effektiv metakognitiv øvelse for å avsentre seg selv og redusere grunning.

Kort sagt, mindfulness åpner en dør for å tenke på hva som skjer her og nå. Det suspenderer rutinemessige og automatiske løsninger som ofte forhindrer deg i å komme deg ut av den negative løkken. Utviklingen av selvobservasjon fungerer på samme måte som den orienterer seg mot mer kreative og adaptive løsninger.