Mycoplasma Genitalium: Årsaker, symptomer og behandling

Mycoplasma genitalium er en seksuelt overførbar bakterie som ble oppdaget relativt nylig. I denne artikkelen lærer du alt om den, inkludert hvordan du kan forhindre infeksjonen den forårsaker.

Mycoplasma genitalium er en type bakterier. Du har sannsynligvis aldri hørt navnet Mycoplasma genitalium før, siden det er et veldig teknisk og vitenskapelig navn. I dette tilfellet oppdaget forskere det for ikke så lenge siden.

Hva er Mycoplasma genitalium?

Mycoplasma genitalium ble oppdaget i 1981. Dette året identifiserte de det hos to pasienter som led av en tilstand som kalles uretritt. Tilstanden var imidlertid ikke forårsaket av den vanligste bakterien som forårsaker den, gonokokker.

Nylig bekreftet de imidlertid at det er en bakterie som forårsaker seksuelt overførbare sykdommer. Studien som ble publisert i 2015 i International Journal of Epidemiology bekreftet dette.

Totalt sett er Mycoplasma genitalium en bakterie som tilhører en familie av bakterier som kalles “mycoplasma”. Mycoplasma pneumoniae og Mycoplasma hominis tilhører også denne familien. Det er den minst kjente bakterien som kan leve uavhengig. Det er også den nest minste av alle bakterier vi kjenner til i dag.

Totalt sett oppfører denne bakterien seg som en parasitt i menneskelige celler. Den hemmer cellene i luftveiene og den reproduktive kanalen. Det er derfor vanskelig å diagnostisere en infeksjon som kommer fra denne bakterien.

Dette skyldes at den ikke vises gjennom konvensjonelle mikroskop for diagnostiske tester. I tillegg kan de bare dyrke den i høyt spesialiserte laboratorier.

Årsakene til Mycoplasma genitalium

Innenfor denne familien av mycoplasma holder Mycoplasma genitalium-cellene til i menneskenes reproduksjonsveier. Det er derfor det kan betraktes som en seksuelt overførbar sykdom. Derfor sprer det seg gjennom seksuell praksis og forhold. Dermed vil en person som bærer bakteriene overføre det til partneren sin.

Bakterien kan spre seg fra en vert til en annen gjennom væskene som overføres gjennom vaginal-, anal- eller oralsex. Dette skjer imidlertid bare hvis to betingelser er oppfylt: En av seksualpartnerne er smittet med Mycoplasma genitalium. Deretter vil det spre seg hvis man ikke bruker passende beskyttelse under sex (som for eksempel kondom).

Totalt sett er det noen som har større risiko for infeksjon enn andre. Som vi sa ovenfor, de som ikke bruker kondomer under sex. De som ikke rengjør sexleketøyene de bruker under sex har også en høyere risiko.

Symptomene på en Mycoplasma genitalium-infeksjon

Vanligvis pleier denne bakterien å gjemme seg fordi den er liten og oppfører seg som en parasitt. Den smittede personen har kanskje ikke symptomer i begynnelsen. Generelt sett bruker bakteriene mellom en til tre uker på å manifestere seg.

Det er imidlertid viktig å skille symptomene som manifesterer seg hos menn fra de som manifesterer seg hos kvinner. Hos menn er tilstanden som kalles “uretritt” det vanligste symptomet. Dette er en betennelse i urinrøret, røret som fører urin fra blæren og ut av kroppen. Hos kvinner er cervicitt den vanligste manifestasjonen. Dette er betennelse i livmorhalsen.

Vanligvis kan smittede menn lide av:

• Smertefull eller brennende vannlating.
• Kløe.
• Urinrørssekreter som er veldig forskjellige fra urin.

På den annen side kan smittede kvinner lide av:

• Vaginal kløe.
• Smerter i bekkenområdet.
• Blødning under sex.
• Økt vaginal utflod med luktendringer.
• Ubehag ved urinering.

Nyere vitenskapelige studier assosierer Mycoplasma genitalium-infeksjon med infertilitet hvis den ikke behandles i tide. Hos gravide kan det også føre til for tidlig fødsel eller spontanabort.

Behandling

Siden det er vanskelig å diagnostisere, indikerer medisinske protokoller en empirisk behandling for pasienter med symptomer på seksuelt overførbare sykdommer. Med andre ord, leger bør foreskrive antibiotika før de får de diagnostiske testresultatene. Vanligvis gjøres dette med medisiner som dreper de vanligste kjønnssykdom-patogenene.

En person med symptomene vi listet ovenfor vil sannsynligvis motta to forskjellige varianter av antibiotika. Vanligvis involverer dette et behandlingsopplegg som kan variere fra én enkelt dose til opptil syv dager. Hvis symptomene vedvarer etter denne empiriske behandlingen, vil legen foreskrive en andre runde med forskjellige antibiotika.

I tillegg til antibiotika er det å unngå seksuell aktivitet en essensiell del av behandlingen. Pasientene skal ikke ha sex før legen bekrefter at infeksjonen er borte. Det er også viktig å sikre at den seksuelle partneren eller partnerne til den smittede personen får behandling. Dette bidrar til å forhindre videre infeksjoner.