Påvisning og behandling av okulær toksoplasmose

09 november, 2020
Okulær toksoplasmose kan føre til uklart syn, lysfølsomhet og smerter i øynene. Å diagnostisere det kan imidlertid være komplekst og vi skal forklare hvorfor i dagens artikkel. 

Okulær toksoplasmose er en sykdom forårsaket av en parasitt kalt Toxoplasma gondii. Det er en veldig vanlig infeksjon som påvirker omtrent 500 millioner mennesker over hele verden. Ikke alle som blir smittet utvikler imidlertid denne patologien som bare påvirker øynene.

Personer med symptomer eller konsekvenser av okulær toksoplasmose har enten et svekket immunforsvar eller fått infeksjonen før fødselen, i morens livmor. Dessverre er øyetilstanden deres vanskelig å oppdage og den utvikler seg ofte til uklart syn og til og med blindhet.

Hva er okulær toksoplasmose?

For å forstå hva okulær toksoplasmose er, må vi først forklare hvordan denne parasittiske infeksjonen oppstår. Toxoplasma gondii formerer seg og holder til i katter. Videre utviser kattene disse bakteriene når de gjør sitt fornødne.

Dette er imidlertid bare en av smitteformene. De fleste mennesker blir faktisk smittet fordi det også finnes i matvarer som frukt, grønnsaker, kjøtt, meieriprodukter og til og med vann. Som du kan se kan alle få infeksjonen når de inntar et forurenset ukokt produkt.

Gravide kvinner som kommer i kontakt med toksoplasmose kan overføre det til barnet sitt. Dette skyldes at bakterien kan trenge gjennom morkaken og nå fosteret.

Faktisk er sistnevnte tilfelle det som oftest er assosiert med okulær toksoplasmose. Alvorlighetsgraden av fosterskaden vil avhenge av fasen av graviditeten der kontakten oppstår. For eksempel er det første trimesteret assosiert med høyest risiko for misdannelser og komplikasjoner.

Mikroskopisk bilde av okulær toksoplasmose
Toxoplasma er en parasitt som forårsaker toksoplasmose i alle variantene, inkludert den okulære.

Vi tror du vil like denne artikkelen: Øyelokksbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

Årsaker

Infeksjonen er vanligvis asymptomatisk i begynnelsen. Reaktivering kan imidlertid skje etter en viss kontakttid, som vil føre til en øyeskade som skaper et arr som vanligvis går ubemerket hen.

Når infeksjonen reaktiveres begynner de spesifikke symptomene på okulær toksoplasmose å oppstå. Dette skjer når parasitten legger seg i netthinnen – den delen av øyet som tillater tolkning av bilder og synssansen. Netthinnen blir betent (denne prosessen kalles retinitt) og kompromitterer synet.

En studie gjennomført av det spanske samfunnet for oftalmologi hevder at tilbakevendende okulær toksoplasmose er den vanligste typen. Det kan imidlertid også oppstå i sammenheng med AIDS eller under kontinuerlig behandling med kortikosteroider eller immunsuppressiva.

Ta en titt på denne artikkelen: 4 typer supermat som er bra for øyehelsa di

Påvisning av okulær toksoplasmose

Diagnosen av okulær toksoplasmose kan være svært kompleks, og leger bør evaluere den på klinisk basis – det vil si å observere øyelesjonene. Dette skyldes at de tilgjengelige testene bare kan bekrefte om man har vært i kontakt med parasitten eller ikke.

Et eksempel er serologiske analyser, som tillater oss å se om det er noen antistoffer mot den nevnte infeksjonen, en variant som bare indikerer om personen har hatt denne infeksjonen på et eller annet tidspunkt. Som vi nevnte tidligere er det imidlertid mange som har hatt infeksjonen men som ikke har utviklet okulær toksoplasmose.

Det en øyelege observerer direkte er en fokal lesjon av netthinnen samt et arr som også påvirker årehinnen – en annen membran som er en del av øyet.

Laboratorietester kan være med på å veilede diagnosen, men ikke bekrefte den. Det er derfor viktig at en spesialist gjennomfører en nøye undersøkelse av øyet slik at man ikke går glipp av de nesten usynlige tegnene.

toksoplasmosetest
En blodserologi for toksoplasmose er en indikasjon på kontakt med parasitten, men bekrefter ikke sykdom.

Behandling av okulær toksoplasmose

Okulær toksoplasmose forårsaker tåkesyn, øyesmerter og lysfølsomhet. I noen tilfeller kan det til og med forårsake blidhet. Uheldigvis finnes det fremdeles ingen behandling som kan reversere skadene.

Terapi bidrar til å redusere omfanget av netthinneskader, samt ytterligere gjentakelser. Det hindrer parasitten i å formere og spre seg med en kombinasjon av antiparasittmidler som pyrimetamin og sulfadiazin.

I tillegg tilsetter de ofte metylprednisolon, et kortikosteroid som bidrar til å redusere betennelse. På samme måte foreskriver de folinsyretilskudd for å unngå bivirkninger av pyrimetamin.

Forhindre skade

Den mest effektive måten å forhindre okulær toksoplasmose på, er ved å ta i bruk noen forebyggende tiltak. Leger anbefaler at du tilbereder all mat skikkelig for å unngå smitte. I tillegg må det legges stor vekt på riktige hygienetiltak når det gjelder katter i nærheten av gravide kvinner.

Til slutt, husk at du må snakke med en lege hvis du merker noen symptomer. Å finne skaden raskt kan bidra til å hindre øyeskaden i å spre seg.

Vi håper du har likt denne artikkelen.

  • Comportamiento clínico-epidemiológico de la toxoplasmosis ocular. (n.d.). Retrieved July 17, 2020, from http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S0864-21762011000100002&script=sci_arttext&tlng=pt
  • Toxoplasmosis ocular. (n.d.). Retrieved July 17, 2020, from http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S0864-21762010000400014&script=sci_arttext&tlng=pt
  • Revisión de la prevención y tratamiento de la toxoplasmosis ocular. (n.d.). Retrieved July 17, 2020, from https://www.researchgate.net/profile/Xavier_Valldeperas/publication/237749017_Revision_de_la_prevencion_y_tratamiento_de_la_toxoplasmosis_ocular/links/547502a80cf29afed6120624.pdf
  • Toxoplasmosis ocular. (n.d.). Retrieved July 17, 2020, from http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=s0365-66912003001000004
  • Toledo González, Yusimik, et al. “Comportamiento clínico-epidemiológico de la toxoplasmosis ocular.” Revista Cubana de Oftalmología 24.1 (2011): 15-29.
  • Pleyer, U., Torun, N., & Liesenfeld, O. (2007). Okuläre Toxoplasmose. Ophthalmologe, 104(7), 603–616. https://doi.org/10.1007/s00347-007-1535-8
  • Pardo, A., J. Collizo, and X. Valldeperas. “Revisión de la prevención y tratamiento de la toxoplasmosis ocular.” Annals d’Oftamología 12.1 (2004): 11-20.
  • Flegr, J., Prandota, J., Sovičková, M., & Israili, Z. H. (2014). Toxoplasmosis – A global threat. Correlation of latent toxoplasmosis with specific disease burden in a set of 88 countries. PLoS ONE, 9(3). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0090203
  • Bonfioli, A. A., & Orefice, F. (2005, July). Toxoplasmosis. Seminars in Ophthalmology. https://doi.org/10.1080/08820530500231961
  • Toledo González, Yusimik, et al. “Toxoplasmosis ocular.” Revista Cubana de Oftalmología 23 (2010): 812-826.
  • Rosso, Fernando, et al. “Toxoplasmosis congénita: aspectos clínicos y epidemiológicos de la infección durante el embarazo.” Colombia Médica 38.3 (2007): 316-337.
  • Furtado, João M., et al. “Toxoplasma gondii migration within and infection of human retina.” PLoS One 8.2 (2013): e54358.