Preimplantasjonsdiagnostikk og assistert befruktning

Preimplantasjonsdiagnostikk er en prosedyre som studerer eggene og embryoene, men hvorfor? I denne artikkelen kan du, blant annet, oppdage svaret på dette spørsmålet.

Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) er en prosedyre som utføres før assistert befruktning. Dette er noe som brukes når en kvinne ikke er i stand til å bli gravid på den naturlige måten.

I denne artikkelen skal vi forklare det du trenger å vite om PGD. Vi skal også fortelle deg hvilke fordeler det har for graviditeten og hvilke metoder legene må bruke for at befruktningen skal bli vellykket.

Hva er preimplantasjonsdiagnostikk?

I utgangspunktet studerer preimplantasjonsdiagnostikk eggene og embryoene. Dette gjøres for å unngå å implantere embryoer som kan føre til spontanabort eller et barn som ikke er sunt.

Dette er en av fordelene med assistert befruktning. Når en kvinne blir gravid på den naturlige måten, kan hun ikke velge mellom et sunt eller usunt embryo. Preimplantasjonsdiagnostikk forhindrer derimot at barnet blir født med Downs syndrom eller Turners syndrom, blant andre.

Metoder

Før egget implanteres i livmoren, utfører legene preimplantasjonsdiagnostikk. For å gjøre dette, utfører de en in vitro-fertilisering og legger de befruktede eggene i en glasskapsel. Deretter venter de i tre til fem dager for å analysere hvordan de utvikler seg.

Etter det, utfører de en biopsi på hvert embryo for å utforske eventuelle genetiske problemer. Etter dette, velger legene opptil tre sunne embryoer som de implanterer i livmoren til kvinnen.

Det er imidlertid noen vanlige spørsmål folk kan ha:

Hva om kvinnen ikke blir gravid? Må hun gå gjennom denne prosessen igjen?

Svaret er nei. Tross alt, selv om bare tre embryoer er valgt ut for å implanteres, kan det være mange flere sunne. I disse tilfellene kan legen fryse dem for å prøve å gjenta prosedyren senere.

En nyttig teknikk

Denne teknikken er spesielt nyttig for par som har en familiehistorie med alvorlige genetiske lidelser eller som lider av en selv.

Selv om du kanskje tror at denne teknikken bare kan brukes når kvinnen ikke kan bli naturlig gravid, er sannheten at det er en nyttig teknikk i tilfeller hvor det er en sykdom i familien som kan arves.

På denne måten kan det medisinske fagpersonellet velge et sunt embryo uten livsendrende arvelige lidelser. Naturlig nok, er det ofte en anbefalt teknikk i disse situasjonene.

Det forårsaker imidlertid fortsatt debatt.

Etikken bak preimplantasjonsdiagnostikk

Det er fortsatt noen etiske innvendinger år det gjelder å ta hånd om resten av embryoene.

I noen tilfeller er folk bekymret for den personlige verdigheten til menneskeembryoet og å opprettholde den naturlige måten å gjøre ting på. Noen mener at preimplantasjonsdiagnostikk er mot alt dette ettersom det lar helsepersonell velge de sunneste embryoene uten genetiske alterasjoner.

Dette er uten tvil en sunn debatt å ha i tankene.

De som er i favør for prosedyren håper imidlertid på å kunne oppdra sunne barn.

I dag eksisterer metoder som dette slik at spedbarn ikke blir født med sykdommer som bare lar dem leve i en kort periode.

Det er et alternativ, spesielt for kvinner som ikke kan bli gravide eller som er redd for å få barn fordi de kan arve en sykdom. Det er et gyldig alternativ å ha i tankene.

Hvis det var en degenerativ sykdom i familien din, ville du ha gjennomgått preimplantasjonsdiagnostikk? Hva synes du om denne prosedyren?