Psykisk sykdom hos barn og symptomene å se etter
Psykisk sykdom og andre lidelser påvirker ikke bare voksne, men også barn. Faktisk er det til og med til stede i mange dyrearter. S ymptomene kan imidlertid presentere seg annerledes hos barn. Klarer du å gjenkjenne psykisk sykdom hos barn, og hos ditt eget barn?
I dag har vi samlet sammen litt informasjon som lar deg lære mer om emnet psykisk sykdom hos barn. Les videre, slik at du har en idé om hvordan du kan identifisere symptomene hvis dette gjelder barnet ditt.
Dette bør du vite om psykisk sykdom hos barn
Selv om det ikke er så komplisert å oppdage psykisk sykdom hos voksne, kan vi ikke si det samme om diagnostisering av barn. Faktisk har barn vanligvis symptomer som kan gå upåaktet hen hos de voksne som har ansvaret for dem. Dessverre tar det ofte svært lang tid før behandlingen kommer i gang.
Husk også at barn fortsatt bygger opp ordforrådet sitt. Derfor er deres evne til å uttrykke det de føler fortsatt begrenset.
De ansvarlige voksne må derfor vite nok om hvordan psykiske sykdommer manifesterer seg hos barn, slik at de kan oppdage det og få dem til behandling så raskt som mulig.
Nedenfor forteller vi deg i detalj hva de vanligste psykiske lidelsene er hos barn, sammen med de generelle symptomene å se etter.
De vanligste psykiske lidelsene hos barn
Barn kan ha de samme psykiske lidelsene som voksne.
Imidlertid er enkelte lidelser mer vanlig hos barn. For eksempel:
- Angstlidelser som tvangstanker, sosial fobi, generell angst eller selektiv mutisme, blant flere.
- ADD og ADHD.
- Autisme.
- Spiseforstyrrelser, som bulimi eller anoreksi.
- Humørsykdommer som depresjon, bipolar lidelse osv.
- Schizofreni, som vanligvis manifesterer seg mot slutten av ungdomstiden.
Symptomene på psykisk sykdom hos barn
Som forklart ovenfor, blir psykiske lidelser hos barn ofte ikke lagt merke til av foreldrene. Faktisk kan det hende du synes de første symptomene er normale, og at de bare er en del av vanlig barneatferd. I så fall vil du ikke ta dem som et tegn på at noe er “galt”.
Uansett, hvis et spesifikt tegn er til stede over en lengre periode, eller blir mer intenst, bør du søke råd fra en terapeut. Det kan være en indikasjon på at barnet ditt trenger litt ekstra hjelp.
Foreldre mangler ofte tilstrekkelig informasjon for å oppdage symptomer på psykisk sykdom hos barn. Dette kan være grunnen til at de ikke oppsøker hjelp. Dessverre er de fleste av oss påvirket av negativiteten og stigmatiseringen av psykiske sykdommer i samfunnet vårt. Når det er sagt, er det første trinnet å legge fra deg alle tabuer og fordommer du måtte ha angående psykisk sykdom. På den måten kan du inspirere tillit til dem, og hjelpe til med å avslutte (unødvendig) sosialt stigma, i hvert fall hjemme.
Så, hvilke symptomer bør du være på utkikk etter?
1. Endringer i atferd
Se opp for drastiske og radikale endringer i barnets atferd. For eksempel kan de begynne å virke irritable og voldelige, eller ta til seg farlig og aggressiv atferd. De kan også komme med trusler, eller konstant krangle eller kjefte.
Det du leter etter her er uvanlig og uforholdsmessig irritabilitet og aggressivitet. Disse kan indikere at det dreier seg om en type psykisk lidelse.
Ta også i betraktning eventuelle bemerkelsesverdige endringer i barnets atferd som et varseltegn for psykisk sykdom, spesielt hvis de er langvarige eller intense.
2. Dårlig humør
Når vi sier: “Vær på vakt for symptomer,” mener vi å passe på viktige endringer som påvirker barns daglige liv.
Så, for eksempel, vær spesielt oppmerksom hvis en følelse av tristhet varer i mer enn femten dager, eller hvis barnet er isolert og generelt selvopptatt. (Husk imidlertid at noen barn er mer innadvendte enn andre.)
Legg også merke til om ny atferd hindrer dem i å gjøre aktiviteter de pleide å glede seg over, eller om det påvirker skoleprestasjonene deres. I så fall kan det hende du har å gjøre med et tilfelle av psykisk lidelse, som barndomsdepresjon.
3. Konsentrasjonsvansker
Det er normalt at barn har problemer med å konsentrere seg, spesielt hvis de må sitte i lange perioder i et kjedelig klasserom.
Dersom denne vanskeligheten imidlertid er uforholdsmessig sammenlignet med andre barns, eller hvis den påvirker deres daglige liv og skoleprestasjoner, eller minst to områder i livet (skolen, hjemmet osv.), kan det være et symptom på en psykisk lidelse.
Vær spesielt oppmerksom på andre mulige symptomer, som hukommelsestap eller endringer i hukommelsen, som problemer med å tenke klart.
4. For høyt vekttap
Se opp for overdrevent vekttap, oppkast eller mangel på matlyst, da det kan indikere en spiseforstyrrelse.
Det er viktig å være våken og oppsøke hjelp i disse tilfellene, slik at behandlingen kan begynne så snart som mulig. Faktisk vil anoreksi og bulimi føre til alvorlige negative konsekvenser hvis de ikke blir behandlet.
5. Psykisk sykdom hos barn kan reflektere seg som selvskading
I mange tilfeller kan psykisk sykdom føre til selvskading hos et barn. Dermed må du være på utkikk etter eventuelle skader på barnets kropp, da de kan være selvpåførte.
Du må søke øyeblikkelig hjelp hvis du merker dette symptomet. Faktisk har mange barn med psykiske lidelser også selvmordstanker, så jo tidligere du oppdager det, desto raskere kan de begynne behandlingen.
Vær oppmerksom på eventuelle merkbare endringer i atferden til barna dine. Du bør vite at selvskading, selvmordstanker og konsentrasjonsvansker er en sikker indikator på at de bør gå til terapi for støtte.
6. Intense følelser og psykisk sykdom hos barn
Det er normalt at barn og unge opplever følelser ganske intenst. Hvis det imidlertid ikke er noen spesiell grunn til det – la oss si at barnet ditt har en overdreven, kraftig, irrasjonell frykt for noe – kan fobien være et symptom på en psykisk lidelse.
Her viser vi til fobier eller frykt som forstyrrer deres daglige aktiviteter negativt. I disse tilfellene er intensiteten av frykten utenom det vanlige.
7. Hodepine og magesmerter
Mens voksne har en tendens til å vise symptomer som angst eller tristhet, kan barn uttrykke en psykisk lidelse på andre måter. For eksempel kan uvanlig eller konstant hodepine, eller magepine være et symptom på angst eller bekymring.
Samtidig må du også være klar over mulige søvnforstyrrelser som ikke har noen tydelig forklaring. Uansett må det første trinnet ditt være å utelukke fysiske problemer som kan forårsake smerter eller problemer med å sove.
8. Stoffmisbruk
Dette gjelder spesielt i ungdomsårene. Et urolig barn bruker ofte stoffer som alkohol eller narkotika som en måte å “møte” eller “unngå” sin smertefulle virkelighet på.
Derfor må du være klar over tegn på rusmisbruk fra deres side.
Vi anbefaler at du leser: Alt du behøver å vite om ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)
9. Perseptuelle endringer
Barnet kan uttrykke at han/hun ser eller hører mennesker eller ting som ikke eksisterer. Du må være forsiktig med dette, da et barns fantasi er ubegrenset.
Hvis dette symptomet imidlertid fortsetter over flere år, ut i ungdomstiden, eller hvis det påvirker livskvaliteten deres, må du oppsøke hjelp.
10. Vanskelig sosialt samvær
Mange barn er sjenerte, og det er normalt. Imidlertid kan ekstrem tilbaketrekning skyldes en psykisk lidelse, som forhindrer dem i å samhandle med miljøet rundt seg.
Samtidig må du være oppmerksom på om vanskeligheten med å forholde seg til andre er overdreven og om de nekter å ha kontakt med andre barn eller andre mennesker. Dette kan være et tegn på en angstlidelse eller sosial fobi.
Hva gjør du hvis du oppdager psykisk sykdom hos barn?
Psykologisk hjelp er nøkkelen i å takle psykiske lidelser som rammer barn. D et er derfor viktig å oppsøke hjelp etter å ha oppdaget noen av de nevnte symptomene.
Det er viktig å oppdage disse symptomene, i tillegg til intensiteten og varigheten som vi har beskrevet. Det er veldig viktig å søke hjelp. Det er best å snakke med en lege og diskutere bekymringene dine med dem. På samme måte bør du også snakke med barnets lærer, da de kan være i stand til å fortelle deg om symptomene også dukker opp på skolen, eller om de viser noen andre.
Hvis sykdommen bekreftes, kan barnet starte en effektiv psykologisk behandling avhengig av sykdommen. Selvfølgelig må de alltid ha den ubetingede støtten og kjærligheten fra familien sin. På den måten vet de at de ikke er alene, at deres ubehag har en løsning, og at du alltid vil være der for å gi dem din fulle støtte.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Kathleen Ries Merikangas, “Epidemiology of mental disorders in children and adolescents”, Dialogues Clin Neurosci. 2009 Mar; 11(1): 7–20.
- Effective Treatment for Mental Disorders in Children and Adolescents”, Clinical Child and Family Psychology Review, December 1999, Volume 2, Issue 4, pp 199–254
