Risikofaktorer og symptomer på hjerneslag
Et hjerneslag er et brått nevrologisk syndrom som kommer med mange risikofaktorer og symptomer. Det innebærer enten blødning eller tap av blodsirkulasjon i hjernen. I dag skal vi se på risikofaktorer og symptomer på hjerneslag
Når blodtilførselen ikke når hjernen ordentlig, begynner hjernevev å dø. Dermed resulterer det i et nevrologisk underskudd som kan føre til uførhet eller til og med død.
I virkeligheten refererer begrepet slag ganske enkelt til enten blødning eller blodforstyrrelse i et hvilket som helst organ. Dermed er det mange typer slag avhengig av det berørte organet. Bruken av ordet på egen hånd refererer imidlertid vanligvis til en cerebrovaskulær ulykke, altså hjerneslag.
Utbredelsen av hjerneslag er høy, spesielt blant eldre, så det er viktig å kjenne til symptomene og risikofaktorene som kan føre til det.
Hva er et hjerneslag?
For øyeblikket brukes ofte begrepene hjerneslag, ictus og cerebrovaskulær ulykke som synonymer. Imidlertid er det noen forskjeller:
- “Ictus” eller “slag”. Dette innebærer en stopp av blodstrømmen i hjernen. For det første kan det være forårsaket av en hindring i noen av blodårene som forsyner hjernen (iskemi). Dette er vanligvis relatert til ateroskleroseproblemer. For det andre kan det skyldes intracerebral blødning eller hemoragisk hjerneslag.
- “Apopleksi” er et gammelt begrep. De brukte det opprinnelig for å navngi avbrudd i visse hjernefunksjoner.
Risikofaktorer for hjerneslag
Det er mange risikofaktorer for hjerneslag. På den ene siden er det de ikke-modifiserbare risikofaktorene, som inkluderer alder, kjønn eller familiehistorie. Fra fylte 55 år fordobles risikoen for å få hjerneslag med hvert tiende år som går. I tillegg er det en høyere forekomst hos menn enn hos kvinner. Legg også merke til at hvis et familiemedlem allerede hadde hjerneslag, øker muligheten for at det oppstår.
På den annen side er det flere faktorer som kan modifiseres:
- Arteriell hypertensjon. Dette er den hyppigste vaskulære lidelsen, og forekomsten av den øker også med alderen. Normale blodtrykkstall er 130/80 mmHg. Du bør derfor begrense saltinntaket til 2 gram om dagen for å kontrollere blodtrykket bedre og redusere risikoen for hjerneslag.
- Røyking. Dette skader arteriene direkte.
- Kolesterol. Nivåer over 200 mg / dL kan føre til ateroskleroseproblemer og økt risiko for arteriell obstruksjon. Derfor er det viktig å huske på kostholdet ditt og redusere forbruket av mettet fett.
- Stillesittende livsstil. Du bør trene eller gå en halvtime hver dag, fem dager i uken, i det minste.
- Stress er også en viktig kardiovaskulær risikofaktor.
- I tillegg er diabetes en bestemmende faktor, og det har også det å tidligere ha hatt hjerte- og karsykdommer.
Du vil kanskje også være interessert i denne artikkelen: Søvnløshet øker faren for hjerneslag og hjerteinfarkt
Symptomer på hjerneslag
Symptomene varierer avhengig av det berørte hjerneområdet. De kan være sensoriske, motoriske eller blandede. De vanligste er:
- Dysartri. Det består av vanskeligheter med å snakke eller forstå språk.
- Hemiparese og hemiplegi. Dette er tapet av styrke eller lammelse i en arm og et ben på samme side av kroppen så vel som en del av ansiktet.
- Balanse- og koordinasjonsproblemer. Vanligvis er det også svimmelhet.
- Vanskeligheter med å gå.
- Plutselig og alvorlig hodepine. Det kan også være tap av synet.
Imidlertid er det situasjoner der et hjerneslag kan være av lav intensitet og varighet og ikke blir lagt merke til. Så det kan bare være subtil muskelsvakhet, små episoder med hukommelsestap og / eller desorientering.
Skulle noen av disse symptomene oppstå, må du gå til legevakten. Et hjerneslag er en tidsavhengig tilstand, og du må behandle det så snart som mulig.
Du vil kanskje også like denne artikkelen: Diabetes og høyt blodtrykk: hva kan du spise?
Konklusjon for risikofaktorer og symptomer på hjerneslag
Når du blir konfrontert med et hjerneslag, er det veldig viktig at du drar til et sykehus så snart du kan, slik at du kan begynne tidlig behandling. Husk at du bare vil kunne gjenopprette berørte hjernefunksjoner de første timene.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- La Apoplejia o Derrame Cerebral (Stroke) | Family Caregiver Alliance. (n.d.). Retrieved May 30, 2019, from https://www.caregiver.org/la-apoplejia-o-derrame-cerebral-stroke
- Ictus cerebral, ACV o Accidente Cerebrovascular: sintomas y tratamiento. Clínica Universidad de Navarra. (n.d.). Retrieved May 30, 2019, from https://www.cun.es/enfermedades-tratamientos/enfermedades/ictus
- La apoplejía una de las causas más importantes de discapacidad. (n.d.). Retrieved from https://www.immedicohospitalario.es/noticia/7845/la-apoplejia-una-de-las-causas-mas-importantes-de-discapacidad
- Accidente cerebrovascular | El Sistema Nervioso. (n.d.). Retrieved May 30, 2019, from http://agrega.educacion.es/repositorio/14062013/46/es_2013061412_9103939/SistemaNervioso/accidente_cerebrovascular.html
- Accidente cerebrovascular – International – Reeve Foundation. (n.d.). Retrieved May 30, 2019, from https://www.christopherreeve.org/es/international/top-paralysis-topics-in-spanish/stroke