Sarkom: Kjennetegn og årsaker

Sarkom er en type kreft som påvirker bindevevet i kroppen og kan være svært aggressiv. I dagens artikkel vil vi fortelle deg hvorfor det dukker opp og om de tilgjengelige behandlingene.
Sarkom: Kjennetegn og årsaker

Siste oppdatering: 16 juni, 2020

Sarkom er en type kreft som er resultatet av unormal ondartet vekst i noen av kroppens vevsceller etter at de begynner å formere seg ute av kontroll. Vanligvis har sarkomer opphav i bløtvev som lipider, muskulatur, brusk og blodkar, samt i benvevet.

Sarkom er derfor en type kreft i bindevevet. Dette omfattende vevet blir også referert til som “støttende vev”. Dets viktigste kjennetegn er en stor mengde ekstracellulær matriks mellom cellene. Selv om sarkomer kan dukke opp hvor som helst på kroppen, forekommer de vanligvis i beina og armene. De kan også manifestere seg i bukhulen og til og med på hodet.

Sarkomer er ikke vanlige. Faktisk er mindre enn 1 % av kreftformene som påvirker mennesker sarkomer. Videre forårsaker de bare 2 % av dødsfallene knyttet til kreft.

De dukker vanligvis opp når man er mellom 40 og 70 år. Det er imidlertid noen som er mer karakteristiske i løpet av barndommen. Generelt oppstår de oftere hos menn enn hos kvinner.

Årsakene til sarkom

Som ved mange kreftformer, er det ikke kun én spesifikk årsak til sarkom. Leger antar at flere faktorer må sammenfalle for at det skal utvikle seg en svulst og for at cellene skal være ute av kontroll og multiplisere seg raskere enn vanlig.

Når det gjelder sarkomer, har ikke forskere klart å etablere klare risikofaktorer for alle variantene. Nettopp på grunn av dette er det vanskelig å forebygge dem. De studeres imidlertid videre over hele verden ettersom forskere leter etter konklusjoner når det gjelder disse bløtvevssvulstene.

Etter mange års forskning og erfaring har de imidlertid vært i stand til å etablere noen få risikofaktorer:

  • Genetiske sykdommer: Det finnes noen tilstander, som nevrofibromatose, som er medfødt, hvor sarkom er et av symptomene.
  • Strålebehandling: Utvikling av bløtvevssvulster kan være en bivirkning av strålebehandling, enten den er utført ved skjoldkjertelproblemer eller neoplasi.
  • Virus: Noen infeksjoner øker sannsynligheten for at man får sarkom. Kaposis sarkom er for eksempel knyttet til flere typer herpes.
  • Lymfødem: Dette er akkumulering av kroppsvæske i de myke delene av kroppen. Når dette fortsetter over tid og blir kronisk, kan man se en spredning av vev i form av neoplasi.
Sarkom
Lipomer er en rekke sarkomer når de dukker opp som ondartede.

Symptomer

Sarkomer er vanligvis ikke smertefulle med mindre de har utviklet seg nok til at de legger press på noen kroppsdeler. Nettopp på grunn av dette er det vanskelig å diagnostisere dem fordi det tar litt tid før symptomene er synlige.

Et annet kjennetegn som gjør at de ikke viser noen symptomer, er at sarkomer kan være plassert dypt inne i vevet. Dermed blir de ofte ikke synlige umiddelbart. Med det sagt, er det vanligste symptomet at man ser en klump. Merk deg at det at du føler en klump ikke alltid skyldes sarkom, men det kan like gjerne være en omkringliggende betennelse på grunn av svulstvekst.

Vil du vite mer? Les: 4 av 10 kreftsvulster kan unngås

Diagnose og behandling av sarkom

Når en lege mistenker sarkom, vil de be om noen avbildningstester for å starte diagnoseprosessen. De kan be om en ultralyd, MR eller CT-skanning.

Dersom bildene tyder på at det er en neoplastisk prosess, er neste trinn å gjøre en biopsi. Med denne bør de komme frem til en konklusjon som kan bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av et sarkom.

En pasient og en lege
Når en lege mistenker sarkom, vil de sannsynligvis be om noen diagnostiske avbildningsprøver.

De terapeutiske alternativene ved en bekreftet diagnose er følgende:

  • Kirurgi: Mange sarkomer kan frysetørkes kirurgisk, og dette løser problemet i ett enkelt trinn.
  • Strålebehandling: Dette er vanligvis et supplement til kirurgi når frysetørkingen ikke eliminerer sarkomet.
  • Cellegift: Dette er ikke alltid nødvendig ved sarkom. Leger indikerer det imidlertid vanligvis ved alvorlige svulster eller når de på steder som er vanskelig å nå.
  • Immunterapi: Dette er en relativt ny behandling, men bruken av biologiske medisiner mot kreft er ganske lovende. Immunterapi har som mål å ta hånd om prosessen der tumorcellene blokkerer kroppens immunreaksjon. Disse medisinene er imidlertid dyre og ikke tilgjengelige over hele verden.

Konklusjon

Til slutt er det viktig å huske at dersom du opplever en klump, uansett hvor på kroppen det er snakk om, må du ta kontakt med legen din slik at de kan ta de nødvendige prøvene.

Ikke bli altfor bekymret hvis du finner en klump eller svulst under huden din, men dra til legen. En forsinket diagnose vil bremse ned den raske behandlingen som denne typen kreft krever.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Von Mehren, Margaret, et al. “Soft tissue sarcoma, version 2.2018, NCCN clinical practice guidelines in oncology.” Journal of the National Comprehensive Cancer Network 16.5 (2018): 536-563.
  • Ratan, Ravin, and Shreyaskumar R. Patel. “Chemotherapy for soft tissue sarcoma.” Cancer 122.19 (2016): 2952-2960.
  • Heslin, Martin J., et al. “Core needle biopsy for diagnosis of extremity soft tissue sarcoma.” Annals of surgical oncology 4.5 (1997): 425-431.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.