Skarlagensfeber: Årsaker, symptomer og behandling

Skarlagensfeber blir gjerne sett på som en sykdom fra fortiden, men dette stemmer ikke med virkeligheten. Vi ser at selv i dag dukker det stadig opp nye tilfeller av det.

Skarlagensfeber, også kjent som scarlatina, er en sykdom som hovedsakelig rammer barn mellom 5 og 12 år. Man kan imidlertid også få det i voksen alder.

Skarlagensfeber er en infeksjon som skyldes gruppe A av streptokokkbakterier. Disse finnes ofte på huden, i nesen og i halsen. Disse er de samme bakteriene som gir opphav til streptokokkinfeksjon i halsen.

Skarlagensfeber anses ikke som alvorlig i seg selv, men det kan gi komplikasjoner, noe som gjør at det krever rask legehjelp. I dag kan det kureres relativt enkelt hvis det behandles i tide.

Årsaker til skarlagensfeber

• Skarlagensfeber spres ved dråpesmitte. Det overføres vanligvis når et barn kommer i kontakt med en annen som er smittet, spesielt med dråper som kommer ut av nesen eller halsen, som regel med hosting eller nysing. Det kan til og med skje når en person som er smittet spytter mens de snakker.
• Smitteoverføring kan også skje når et barn spiser fra samme beholder som en annen som har blitt smittet med streptokokker i gruppe A. På samme måte overføres skarlagensfeber når en person kommer i kontakt med sår på huden som er et resultat av sykdommen.

Siden skarlagensfeber er en hyppig sykdom blant barn er det vanligst at de blir smittet på skolen. Barn er ikke så veldig forsiktige med hygiene og det er ikke uvanlig at de spiser fra samme tallerken eller deler mat som en person som nettopp har blitt smittet har spist fra og bitt på.

Symptomer på skarlagensfeber

Tiden fra man blir smittet til de første symptomene oppstår er svært kort. Generelt tar det bare 1 til 2 dager før man merker symptomer. Det første man opplever er høy feber og vondt i halsen.

Etter dette frigir bakteriene et giftstoff. Som et resultat av dette får man et utslett på huden. Dette utslettet er rødlig og oppstår opprinnelig i nakken og brystet. Så sprer bakterien seg gjennom hele kroppen på omtrent en uke.

Utslettet er rødt med en tekstur som kan minne om et sandpapir.

I tillegg til sårene som oppstår kan man også få en rødhet i hudens groper og folder, som for eksempel armene, albuene, lysken etc. Tungen blir rødere og betent og den får gjerne et hvitaktig belegg. Det er også vanlig å ha lav kroppstemperatur, magesmerter, oppkast, muskelsmerter og ubehag.

Det er viktig å huske på at en pasient med skarlagensfeber vil ha problemer med å spise på grunn av betent tunge og hals, så det anbefales å gi både myk og flytende mat i porsjoner. I tillegg anbefales det også å la barn som er smittet oppholde seg i et kaldt rom.

Diagnose og prognose

Skarlagensfeber diagnostiseres gjennom en fysisk undersøkelse som nesten alltid følges av en streptokokktest. Dette avslører hvilken type bakterier som er i halsen og bekrefter forekomsten av skarlagensfeber. Det gjøres gjennom å benytte en bomullspinne for å hente ut en prøve av bakterien. Noen ganger taes det også en blodprøve.

Med den rette behandlingen vil skarlagensfeber kunne bli kurert raskt. Det kan ta to til tre uker før symptomene forsvinner helt. Man opplever ofte flassing på huden når sårene begynner å falme. Dette skjer hovedsakelig på fingertuppene, på tærne og i lysken. Dette er en prosess som kan vare i flere uker.

Selv om det ikke er vanlig, kan skarlagensfeber føre til langsiktige helseproblemer. Noen av disse kan være alvorlige. Blant dem er følgende:

• Revmatisk feber
• Nyresykdom, spesielt post-streptokokk-glomerulonefritt, som er en type betennelse i nyrene.
• Mellomørebetennelse
• Infeksjoner på huden
• Byller i halsen med puss
• Leddbetennelse
• Lungebetennelse
• Leverskader
• Betennelse av ganglion
• Bihuleinfeksjon

Det viktigste er å behandle skarlagensfeber i tide for å unngå disse komplikasjonene. Den vanligste behandlingen er en antibiotikakur, og denne virker som regel raskt og effektivt.