Slik begynner du å trene igjen etter en lang pause

Man sier at det viktigste er å komme seg gjennom første uka med trening, og den første måneden er gjerne den hardeste. Uansett om du har skadet deg, fått barn, giftet deg eller startet på skole, blir det vanskeligere å opprettholde treningen.
Slik begynner du å trene igjen etter en lang pause
José Gerardo Rosciano Paganelli

Skrevet og verifisert av legen José Gerardo Rosciano Paganelli.

Siste oppdatering: 12 mars, 2019

Sliter du med å begynne å trene igjen? Kanskje har du skadet deg, nettopp fått barn, byttet jobb eller flyttet. Uansett grunn, har det gått uker eller måneder siden siste gang du trente. Hver gang du prøver å få på plass et treningsopplegg, blir det bare vanskeligere og vanskeligere. Hvorfor det, egentlig? Kanskje føler du deg svakere enn sist du trente. Kanskje er du ikke like smidig som før.

Alt nevnt ovenfor kan stemme, men til slutt må du bare bite tennene sammen og komme i gang med treningen igjen. Hvis du sliter med å komme i gang, bør du lese dagens artikkel! Lær hvordan du kan starte å trene igjen etter en lang pause.

Det første steget er alltid det tyngste

Man sier at det viktigste er å komme seg gjennom første uka med trening, og den første måneden er gjerne den hardeste. Uansett om du har skadet deg, fått barn, giftet deg eller startet på skole, blir det vanskeligere å opprettholde treningen. Du tar deg kanskje et avbrekk fra trening og håper at med tiden vil kroppen skrike etter mosjon, og nettopp da vet du når du må begynne å trene igjen.

Som nevnt tidligere, er det vanskeligste å bestemme seg for å starte å trene igjen. Det kan være fordi du syntes at du aldri har vært i god form til å begynne med, selv om du kanskje har trent i årevis.

Men, med en gang du kommer i gang med et opplegg, blir treningen nesten et automatisert gjøremål. Å holde ut den første uka er det viktigste. Hvis du holder ut en måned, vil det være vanskelig å avbryte treningen igjen.

jogging

For å hjelpe deg med å ta det første steget, minner vi deg på at trening er synonymt med god helse. Ikke bare hjelper det deg å gå ned i vekt, men det styrker hjertet og kondisjonen, renser blodomløpet, lindrer stress og angst, osv.

Tips som hjelper deg å trene igjen

Sjekk følgende tips som vil hjelpe deg å komme i gang med treningsopplegget ditt etter en lang “dvale”.

Tren av riktige årsaker

Alle har et motiv for å trene. Du er den eneste som vet ditt, og du må ha motivet klart for deg før du begynner å trene igjen.

Begynn i det små

Ikke begynn der du slapp da du sluttet. Hvis du løp 3 kilometer per dag, bør du heller begynne med å løpe et par kvartaler. Vær tålmodig og ikke overanstreng deg. Ved å begynne smått, vil du kunne øke lengden du løper, vanskelighetsgraden på treningen og hvor mye vekt du klarer å løfte. Gradvis økning vil motivere deg til å fortsette.

Hvis du trente på høyt nivå, vil det ikke skade å være nybegynner igjen, i alle fall et par dager. Om en måneds tid vil du være på middels nivå igjen og nærmere målet om å komme opp på samme nivå som du var før.

Vær realistisk

Det er viktig at du aksepterer det faktum at du ikke kommer til å være i god form etter månedslange avbrekk. Selv om du vil nyte godt av fordelene ved å begynne å trene igjen, finnes det ingen mirakelkur for å komme i god form. Har du gått opp i vekt og har dårlig kondisjon, må du forstå at det er et resultat av det lange avbrekket. Ikke la det dårlige utgangspunktet friste deg til å gi opp.

Kvinne løper på stranden

Skriv opp trening i kalenderen

Slutt å komme med unnskyldninger om at du ikke har tid til å trene. Hvis du organiserer dine daglige gjøremål, vil du ha tid til å trene to til tre ganger i uka i en time per økt. Tenk på det forrige treningsopplegget ditt. Hvilke dager og tider trente du? Er det mulig at du kan trene til lignende tider nå?

Varier treningen

Det vil kunne motivere deg betraktelig. Å trene øvelser som er morsomme, men som også gjør godt dobler fordelene ved treningen! Det forebygger også at treningen blir kjedelig. Prøv forskjellige øvelser hver dag eller hver uke. For eksempel kan du gå på tredemølle på mandager, løfte vekter på tirsdager, sykle på onsdager og jogge på torsdager eller lignende. Dette er et ordentlig treningsopplegg du vil like bedre.

Sørg for å få nok hvile

Ta pause én dag etter en hard økt. Husk at pausen bare kan gjelde én dag, med mindre det er helg. Hvis du er syk, bør du ikke være for streng med deg selv og la være å gå på treningssenteret. Å trene mens du er syk, er ikke bra for hverken deg eller dine nærmeste. Du kan tillate deg å gå glipp av ei treningsøkt, men glippet må være et engangstilfelle og ikke en regel.

kardio

Skaff deg en treningspartner

Å trene sammen med andre er noe helt annet enn å trene alene. Den du trener med kan være en venn, din ektefelle, søsken eller en kollega. Å trene sammen med andre kan være en motivator, og er mye morsommere enn å trene alene. Husk at dere skal trene – ikke skravle! Det kan dere alltids gjøre etter økten er ferdig.

Ha realistiske mål

Ikke prøv å mestre alt første dagen. Det vil være umulig. Målene du setter for deg selv må være mål du faktisk kan oppnå. Da vil du ha bedre selvtillit og ikke miste motet. Trening skal være en fornøyelse – ikke tortur.

Gi deg selv belønninger

Hver gang du oppnår et mål, skal du gi deg selv en belønning (noe smått!). Eksempler på belønninger er en tur på kino eller et nytt klesplagg. Trening skal lønne seg, og belønninger vil motivere deg til å fortsette treningen og oppnå flere mål. Akkurat nå trenger du all den motivasjonen du kan få, så å ha et lite belønningssystem er en god idé.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Duncan, L. R., Hall, C. R., Wilson, P. M., & O, J. (2010). Exercise motivation: a cross-sectional analysis examining its relationships with frequency, intensity, and duration of exercise. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 7(1), 7. https://doi.org/10.1186/1479-5868-7-7
  • Mammen, G. and Faulkner, G. (2013). Physical activity and the prevention of depression: a systematic review of prospective studies. American Journal of Preventive Medicine, 45(5), 649-57. https://doi.org/10.1016/j.amepre.2013.08.001
  • McArthur, D., Dumas, A., Woodend, K., Beach, S., & Stacey, D. (2014). Factors influencing adherence to regular exercise in middle-aged women: a qualitative study to inform clinical practice. BMC Women’s Health, 14(49). https://doi.org/10.1186/1472-6874-14-49
  • Richards, J., Jiang, X., Kelly, P., Chau, J., Bauman, A., & Ding, D. (2015). Don’t worry, be happy: cross-sectional associations between physical activity and happiness in 15 European countries. BMC Public Health, 15(53). https://doi.org/10.1186/s12889-015-1391-4
  • Rodgers, W. M., Hall, C. R., Duncan, L. R., Pearson, E., & Milne, M. I. (2010). Becoming a regular exerciser: Examining change in behavioural regulations among exercise initiates. Psychology of Sport and Exercise, 11(5), 378–386. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2010.04.007
  • Uchida, S., Shioda, K., Morita, Y., Kubota, C., Ganeko, M., & Takeda, N. (2012). Exercise Effects on Sleep Physiology. Frontiers in Neurology, 3, 48. https://doi.org/10.3389/fneur.2012.00048

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.