Slik bruker du vitamin B1 som myggmiddel
Det anslås at mer enn 750 000 mennesker dør hvert år fra sykdommer forårsaket av myggbitt. Selv om det finnes en rekke kjemiske insektmidler, finnes det også mer naturlige og fordelaktige alternativer. For eksempel kan vitamin B1 brukes som myggmiddel.
Mygg finnes over hele verden. Det er ikke noe sted i nord eller sør som ikke påvirkes av mygg. Før overlevde ikke mygglarvene kulden, men takket være at vintrene er varmere, overlever larvene og blir voksne og villige til å bite alle.
De fleste kommersielle insektmidler har kjemiske forbindelser som kan være skadelig for menneskers helse, spesielt for barn. Imidlertid mislykkes disse produktene i å kontrollere populasjonene av mygg, som fortsetter å vokse og bite millioner av mennesker over hele verden.
Fienden: Mygg
Mygg er tiltrukket av kjemikalier som utvises av menneskekroppen. Fra opptil 45 meters avstand kan mygg oppdage lukten som kommer fra bakteriene som vi har på huden.
De liker også stoffer som melkesyre, ammoniakk, karboksylsyre og 1-Octen-3-ol som utvises gjennom pust og svette.
Som du kanskje vet er kvinnelige mygger mest interessert i menneskelig blod. Dette er fordi de trenger jern og proteiner for å legge eggene sine. For mannlige mygg er ikke mennesker så attraktive.
Du bør lese: 4 uvanlige triks for å unngå mygg
Sykdommer som kommer fra myggbitt
Når mygg stikker mennesker, kan de forårsake flere sykdommer som har påvirket millioner på planeten:
- Gulfeber
- Malaria
- Denguefeber
- Chikungunya
- Zika-virus
- Lymfatisk filariasis
- Vestnilfeber
Hovedforanstaltningen mot disse sykdommene er forebyggende: du må unngå bitt. Når en person er smittet, må de i utgangspunktet hvile, konsumere mye væske og vente til symptomene avtar.
For de fleste av disse sykdommene er det ingen vaksiner (unntatt gulfeber) eller større behandlinger (unntatt malaria og lymfatisk filariasis).
Selv om disse sykdommene ikke er dødelige, er de spesielt farlige for spedbarn, små barn (opptil 5 år), gravide, eldre eller personer med sykdommer som svekker immunforsvaret.
Kommersielle insektmidler og DEET
Vitamin B1 som et frastøtende middel er et utmerket alternativ. Imidlertid anbefales kommersielle myggmidler fortsatt fordi de inneholder DEET (dietylmeta-toluamid), som er ekstremt effektiv mot mygg. Faktisk støtter Verdens helseorganisasjon bruken av DEET.
Samlet sett kan et produkt som har mellom 20 og 30% DEET skremme bort myggen. Imidlertid har mange insektmidler konsentrasjoner på opptil 100%.
Tro det eller ei, dette er en kjemikalie som smelter plast … og likevel putter vi det på huden vår. Langvarig eksponering for dette stoffet kan skade hjernen og nervesystemet.
Hos barn, vil den skaden potensielt vokse. Tross alt har deres hud større kapasitet til å absorbere miljøets elementer. Dessverre betyr det at DEET har kraftigere effekter på deres utviklende nervesystem. Hos babyer er det ikke en god idé å bruke kjemiske repellenter.
Du kan være interessert i å lese: 9 aromaer for å bekjempe mygg
Blant de potensielle skadene som eksponering for DEET har, er:
- Hukommelsestap
- Hodepine
- Skadede hjerneceller
- Skjelvinger
- Krampe
- Hudirritasjon, elveblest og blemmer
- Kvalme og oppkast
- Lavt blodtrykk
- Pustevansker
- Smerter, irritasjon og rennende øyne
Vitamin B1 som et naturlig myggmiddel
Vitamin B1 som myggmiddel virker slik:
Det er vannoppløselig. Dermed skilles det ut i urinen, huden og svetten når vi tar en dose som er høyere enn hva kroppen trenger.
Vitamin B1, eller tiamin, som skilles ut av, produserer en lukt som er “uutholdelig” for mygg.
Og selv om du bruker høye doser, presenterer det ingen risiko for gravide eller ammende kvinner eller barn. Derfor er B1 et veldig effektivt tiltak for å unngå mygg.
Hvordan kan vi bruke det?
For å dra nytte av disse fordelene som et slags myggmiddel, er anbefalingene:
- Ta et tilskudd på 100 gram vitamin B1 pluss et tillegg av vitamin B.
- Oppløs et vitamin B-supplement i en body lotion eller krem. Påføres deretter på huden som er utsatt. Denne blandingen kan brukes på babyer.
- Øk forbruket av matvarer som er rike på vitamin B1, som gjær, havre, brun ris, asparges, lever og egg.
- I tillegg er det også gunstig å øke inntaket av hvitløk for å få vitamin B1 til å virke som et avstøtende middel.
- Påfør andre naturlige lukter som også er ubehagelige for mygg. Disse inkluderer eteriske oljer fra eukalyptus, sitron, kanel, vanilje og sitrongress.
Andre forebyggende tiltak
- Unngå steder der myggen klekker.
- Tøm enhver beholder med stillestående vann, siden det er her larvene vokser.
- Bruk tettsittende lyse klær.
- Bruk myggnetting på vinduer og på senger og barnesenger.
- Ringblomster gir en ubehagelig lukt for mygg, så det er en god ide å ha noen planter i nærheten.
- Tenn stearinlys eller oljer laget av sitrongress eller kamfer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Test procedures for insecticide resistance monitoring in malaria vector mosquitoes. World Health Organization. http://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/250677/9789241511575-eng.pdf?sequence=1&ua=1
- How Safe Is Deet? Jeneen Interlandi. (2018). https://www.consumerreports.org/insect-repellent/how-safe-is-deet-insect-repellent-safety/
- Chen-Hussey, V., Behrens, R. y Logan, JG. Evaluación de los métodos utilizados para determinar la seguridad del repelente de insectos tópico N, N -dietil- m -toluamida (DEET). Vectores de parásitos 7, 173 (2014). https://doi.org/10.1186/1756-3305-7-173
- Preguntas y respuestas sobre el virus de Zika y sus complicaciones. World Health Organization. https://www.who.int/features/qa/zika/es/index5.html
- DEET. Agencia de Protección Ambiental de los Estados Unidos (EPA). https://www.epa.gov/insect-repellents/deet
- Ramírez-Galván G, Palacios-López CG. ¿Son realmente útiles los repelentes de insectos?. Dermatología Rev Mex. 2019;63(2):160-173.
- Ribas, Jonas y Carreño, Ana Maria. (2010) Avaliação do uso de repelentes contra picada de mosquitos em militares na Bacia Amazônica. Anais Brasileiros de Dermatologia , 85 (1), 33-38. https://doi.org/10.1590/S0365-05962010000100004
- Finlay, Carlos J. (2011). El mosquito hipotéticamente considerado como agente de transmisión de la fiebre amarilla. Revista Cubana de Salud Pública, 37(Supl. 5), 555-562. Recuperado en 23 de mayo de 2020, de http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0864-34662011000500004&lng=es&tlng=es.
- Torres-Estrada, José Luis, & Rodríguez, Mario H. (2003). Señales físico químicas involucradas en la búsqueda de hospederos y en la inducción de picadura por mosquitos. Salud Pública de México, 45(6), 497-505. Recuperado en 23 de mayo de 2020, de http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0036-36342003000600010&lng=es&tlng=es.