St. Thomas Aquinas: Hovedbidrag og tanker

St. Thomas Aquinas var en katolsk teolog og filosof som ga betydelige bidrag på forskjellige felt. Her presenterer vi dem.

St. Thomas Aquinas (1225-1274) var en katolsk teolog og filosof ansett som hovedrepresentanten for middelalderens skolastiske tradisjon, som var en teologisk-filosofisk strømning som forsvarte kompatibiliteten mellom fornuft og religiøs tro. Selv om han bare levde førti-ni år, er hans skriftlige arbeid svært omfattende. Den reflekterer en rekke temaer, fra metafysiske spørsmål til politiske refleksjoner.

Den katolske kirke bekrefter stadig viktigheten av denne filosofens arbeid for å forstå læren om kristen åpenbaring. Faktisk ble han i 1957 kåret til kirkens doktor av kirken.

En kort biografi om St. Thomas Aquinas

St. Thomas Aquinas ble født i 1224 eller 1225 i Roccasecca, et slott som ligger mellom Roma og byen Napoli. Han var sønn av greve Landolfo og grevinne Teodora, som begge tilhørte den italienske adelen. Derfor forventet de at Thomas skulle bli en innflytelsesrik person.

I en alder av 5 eller 6 ble han sendt til klosteret i Montecasino som oblat for å begynne sin liberale kunstutdanning. Der begynte han læretiden i grammatikk, moral, musikk og religion, frem til 1239 da keiser Frederick II vedtok utvisning av munkene.

Derfra fortsatte den unge mannen studiene ved Universitetet i Napoli, hvor han kom i kontakt med aristotelisk logikk. I 1924, i en alder av 19, bestemte han seg for å slutte seg til den nyopprettede Ordenen av predikanter eller dominikanere.

Denne avgjørelsen opprørte familien hans, som forventet at Thomas skulle etterfølge sin onkel som abbed i Montecasino. Til tross for familiens protester, endte han opp med å bli en dominikanermunk.

I 1245 gikk han på universitetet i Paris, hvor han ble opplært i filosofi og teologi av Albert den store. I 1248 ble han utnevnt til professor og i 3 år okkuperte han en av de dominikanske stolene ved Det teologiske fakultet.

I de neste 10 årene underviste han forskjellige steder i Italia inntil han ble sendt tilbake til Paris for å møte den store motstanden som hadde reist seg mot hans skikkelse og lære.

Etter å ha fullført arbeidet i Frankrike, returnerte Thomas Aquinas til Napoli. Han døde 7. mars 1274, på vei til rådet i Lyon, i cistercienserklosteret Fossanova, på grunn av en plutselig sykdom.

De viktigste bidragene til St. Thomas Aquinas

St. Thomas Aquinas ga betydelige bidrag på forskjellige felt, spesielt innen metafysikk, etikk og teologi. Her er de mest relevante.

Forenligheten mellom tro og fornuft

I middelalderen hersket troen på at tro og fornuft var to uforenlige enheter, så et forhold mellom de to var umulig. Imidlertid tilbakeviste Thomas Aquinas den oppfatningen som er så akseptert av religiøse mennesker.

I sitt verk Summa contra gentiles, forsvarer han at både tro og fornuft er Guds skaperverk. Derfor kan det være et perfekt forhold og harmoni mellom de to.

For Aquinas var både den naturlige verden og den overnaturlige verden, Guds verk. Begge kan ikke betraktes som separate eller motstridende, siden de kommer fra samme skaper.

I denne forstand motsier ikke tro og fornuft hverandre, selv om de er to forskjellige ting, hverandre. Kunnskap og sannhet kan oppnås gjennom begge.

Naturlover om etikk

Thomas Aquinas hadde et av de best utviklede etiske systemene. Han tok opp temaer som aksiologi, lidenskaper, dydsteori, normativ etikk, anvendt etikk, lov og nåde.

Blant de mest fremragende etiske bidragene finner vi forskjellen mellom fire typer lover, som er definert av forfatteren som “en forskrift om fornuft, for det felles beste, forkynt av den som har omsorgen for fellesskapet”. Han delte dem inn i følgende:

• Guddommelig lov: Dette er alle de guddommelige budene som bare kan bli kjent gjennom åpenbaring.
• Evig lov: Dette er gitt av ordenen som Gud har opprettet for universet, og som er ugjendrivelig.
• Menneskelige lover er regler godkjent av de juridiske myndighetene slik at “menneskelig frekkhet modereres, uskyld beskyttes midt blant de onde og holdes tilbake i disse”.
• Naturlov: Dette er et sett med grunnleggende moralske prinsipper som er forankret i menneskets natur og kan kjennes av fornuften.

Bevis på Guds eksistens

Et annet av de viktigste bidragene til St. Thomas Aquinas er hans logiske bevis på Guds eksistens, gjennom det som i dag er kjent som de FEM VEIENE. Dette beviset starter fra analysen av de håndgripelige og levde opplevelsene (virkningene), for å kjenne den første årsaken (Gud).

Hans bevis er så fullstendig og systematisk at det siden har overskygget de fra Platon, Aristoteles, Augustin av Hippo eller Anselm fra Canterbury, og blitt modellen for klassisk filosofi på dette punktet.

Kristningen av Aristoteles’ verk

St. Thomas Aquinas er også anerkjent som en av pionerene i introduksjonen av Aristoteles’ filosofi i skolastikken (en strømning som forener fornuft med tro). Med dette gjorde han filosofi og teologi kompatible, disipliner som for hans tid ble ansett som motstridende.

Bidrag til metafysikk

St. Thomas Aquinas ga også en vri til metafysikk, og stolte på ideene som Aristoteles tok for seg innenfor denne disiplinen. Aquinas mente at hvert vesen i sin sammensetning har en essens og en eksistens. I dette tilfellet assosierte han essensen, som en begrensning, med den aristoteliske potensen, og eksistensen, som perfeksjon, med handlingen.

Eksistensens uavhengighet med hensyn til essensen ligger i spørsmålet om objekters kontingens og all metafysikk generelt. I tillegg bidro han til denne disiplinen ved å utdype sentrale begreper om den, som væren, eksistens, enhet, relasjon, tid og rom.

En katolsk filosof som endret paradigmet

St. Thomas Aquinas var en lærd som markerte et før og etter i katolsk filosofi og teologi, i den grad han forenet to enheter som inntil da ble antatt å være uforenlige (tro og fornuft). Derfor regnes han som en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i den katolske kirke.