Stedfortredende vold: Hva er det og hvordan kan du unngå det?

Stedfortredende vold er en av typene kjønnsvold der barn blir brukt for å skade kvinner. Lær mer om det her.

Vurdert og godkjent av psykologen Maria Fatima Seppi Vinuales.

Skrevet av Maria Fatima Seppi Vinuales

Siste oppdatering: 11 juni, 2023

Det er forskjellige måter å skade og “straffe” en person på. Innenfor kategorien kjønnsvold er det en type overgrep kjent som stedfortredende vold, som vanligvis utføres av en mann, partner eller eks-partner, når han ikke kan få det han vil.

Med andre ord prøver offeret å endre partnerens oppførsel og ser etter andre “fronter” for å angripe henne. Spesielt er det vanligvis kvinnens barn eller kjære som lider av sideskade. La oss se nærmere på hva dette dreier seg om.

Hva er stedfortredende vold?

Stedfortredende vold er en form for press på en annen person ved å angripe hans eller hennes svake sider. Dette overgrepet utøves ikke på en «direkte» måte på den involverte, men på mennesker rundt dem.

Dette er kanskje en av de mest smertefulle formene for overgrep og det laveste slaget en person kan gi når de ønsker å skade en annen person. Det regnes som en form for kjønnsvold, siden det er et hyppig motiv i de tilfellene der en mann søker å skade og dominere en kvinne.

For dette formålet har han en tendens til å bruke sønnene eller døtrene sine som instrumenter. Selv om det er det hyppigste å bruke dem, kan det også være mot foreldrene deres, søsken eller en de er glad i.

Noen ganger er det tidligere tegn, alt fra trusler om skade på barn til andre lignende trusler. Dette kan for eksempel skje når de kommer tilbake til morens hus med ødelagte eiendeler.

Noen av egenskapene som gjør det mulig å gjenkjenne den er følgende:

• Målet er å skade kvinnen. Når far for eksempel er sammen med barna sine, har han ingen interesse av å dele kvalitetstid med dem, men fokuserer på å kritisere og fornærme moren.
• Dette er basert på patriarkalsk vold, fordi han gjennom sine handlinger søker å gi et budskap for å vise hvem som har makten og hva som skjer når hun ikke etterkommer eller ikke gir ham det han vil ha.
• Sønnene og døtrene er gisler eller gjenstander – De er midlene som han gjennom dem, vil forårsake skade på kvinnen. Han bruker dem også for å få informasjon om moren, for eksempel hvor hun er eller hva hun gjør.

Konsekvensene for barn

Uten tvil er konsekvensene for barn alvorlige. De ekstreme voldstilfellene kulminerer med drap, men det finnes andre mellomliggende og ikke mindre alvorlige konsekvenser.

Blant dem finner vi “hjernevaskingen” om hva moren deres er og hvordan hun oppfører seg, manipulasjon og situasjonen (ikke alltid eksplisitt) med å sette dem til å velge mellom den ene forelderen og den andre.

På denne måten skapes en instrumentalisering av disse barna, som er fratatt alle rettigheter, og de er involvert i en giftig konfliktkontekst som egentlig burde løses mellom voksne.

Dermed blir følelsen av trygghet og beskyttelse som burde gi å bo hos forelderen, tortur og et permanent ubehag. Som et resultat begynner den fysiske og psykiske helsen til barna å lide.

Advokat Peral López inviterer oss til å gjøre stedfortredende vold enda mer kompleks, og oppfatte det som trippelvold. Slik sett er det ikke bare at barna brukes til å forårsake skade, men at de selv er hovedpersoner og gjenstander for skaden.

Stedfortredende vold: Hva du skal passe på og hva du skal gjøre

Stedfortredende vold er en av de mange formene for vold som en kvinne opplever i et fiendtlig og aggressivt forhold. Toppen av isfjellet, som i dette tilfellet er fysisk mishandling og til og med selvmord, er bare ett av de synlige ansiktene til dette komplekse fenomenet.

Når barna hennes har blitt “verktøyene” til en voldelig far, har flere alarmer og tiltak som burde ha garantert rettigheter, feilet.

Så, hva er tegnene som bør trekke oppmerksomheten vår?

For eksempel når en far som aldri tok vare på barna sine plutselig insisterer på å kreve et besøksregime, er dette noe å være på vakt mot.

Selvfølgelig vil det her argumenteres for at dette er en rettighet, men det er veldig viktig å ikke miste av syne at vi snakker om en unik kontekst og en sak han aldri før har vist interesse for. I dette tilfellet må risikoen og faren vurderes.

Slik sett er et avgjørende «tegn» som må tas hensyn til barnas ønsker og intuisjon, hva de føler, i hvilken tilstand de drar, og i hvilken tilstand de vender tilbake fra foreldrenes hjem. Barn har rettigheter, og å velge og tillate dem deres mening er ekstremt viktig.

Endring er summen av individuelle viljer og handlinger. Derfor begynner kanskje sandkornet vårt med å ikke le av vitser som objektiviserer kvinner eller ikke normalisere partnerne som krever å lese meldingene vi mottar på mobiltelefonene våre. Nøkkelen er at vi starter et sted, fordi det kommer til å kreve innsatsen fra oss alle for å få slutt på vold mot kvinner.