Tilsetningsstoffer i pølser er kreftfremkallende

· november 27, 2015
Det anbefales at du ikke spiser mer enn 12 pølser i måneden, og at de pølsene du faktisk spiser er hjemmelagde eller fra et slakteri, ikke bearbeidet.

Diverse tilsetninger som blir brukt i en av verdens mest populære matvarer, pølser, kan forårsake kreft. Dette har blitt avslørt i diverse studier de seneste årene. Inntaket av pølser, og spesielt de med tilsatt nitritt, kan være svært helseskadelig, særlig for unge.

Fakta om pølsespising og sykdom

En av studiene knyttet inntaket av pølser og lignende matvarer til leukemipasienter. Forskerne analyserte dietten til barn fra fødsel til fylte 10 år. De som spiste mer enn 12 pølser i måneden hadde 9 ganger så høy sannsynlighet for å få leukemi. Risikoen var også høy blant mødre som spiste 12 pølser i måneden i løpet av svangerskapsperioden.

På en annen side fant en studie utført i Denver i Colorado (USA, red.anm.) ut at barn med mødre som hadde spist pølser i hvert fall én gang i uka i løpet av graviditeten hadde to ganger større sannsynlighet for å utvikle hjernesvulst, nesten på samme nivå som de som spiser pølser ofte.

Hot-dog2-500x332

Hvorfor forårsaker pølser kreft?

Et av hovedproblemene med denne matvaren, som er svært etterspurt av barn, er at den inneholder nitritt som konserveringsmiddel. Nitritt brukes for å bekjempe botulisme i kjøttet. Når pølsene kokes, blandes nitritten med andre naturlige elementer i kjøttet og danner nitrosaminer, en kjemisk forbindelse som er svært kreftfremkallende.

Man tror også at nitritt kan danne de samme forbindelsene i magen, og forbindelsen knyttes opp mot blære-, hjerne-, mage-, nyre-, spiserørs- og munnkreft. Alle prosesserte kjøttyper inneholder nitritt, ikke bare pølser. Det gjelder dermed også hamburgere og bacon.

Samtidig har ikke alle pølser på markedet nitritt i seg. Du kan se hvilke pølser som har og ikke har det basert på fargen på pølsa. Om pølsa har en lyserød farge (det vi mener er fargen ferskt kjøtt skal ha), er det fordi det har blitt brukt mange konserveringsmidler.

Pølser uten nitritt har en lysebrun farge på skinnet. Men ikke la deg lure, ettersom noen matvareprodusenter vet hvordan de skal kombinere ingredienser for å få det til å se ut som pølsene de selger ikke inneholder nitritt.

hot-dog4-500x332

 

Første steg er å spise hjemmelagde pølser i stedet for masseproduserte pølser. Med «hjemmelaget» mener vi pølser du kan finne på gårder med utsalg, kjøttmarkeder eller hos slakteren. Med masseproduserte pølser mener vi pølser som finnes i butikken og selges forseglet.

Det er sant at enkelte grønnsaker også har nitritt i seg (de fleste grønne grønnsaker, som salat, selleri og spinat). Derimot kan inntaket av disse grønnsakene reduserer risikoen for kreft. Dette er muligens på grunn av at de ikke danner nitrosaminer, selv når de er kokt. Nitritt fra grønnsaker er gunstig ettersom det inneholder vitamin C og D, noe som faktisk hindrer produksjonen av nitrosaminer. Derfor er de ikke farlig for helsa.

Hvordan lages pølser?

Om du fortsatt ikke er overbevist angående pølser og nitritt, er det kanskje en god idé at du blir fortalt hvordan pølser lages. Etterpå vil det være opptil deg om du fortsatt vil spise dem eller ikke.

Pølser er noe av det som det blir spist mest av i verden, og det er en av verdens eldste matretter. Pølser er fulle av hemmeligheter det er verdt å vite om. Og med hemmeligheter, mener vi selvfølgelig hemmelighetene til de masseproduserte pølsene som kjøpes i butikker. Hvorfor er de så «risikable»?

Leger, ernæringsfysiologer og forskere har alle analysert hver enkelt komponent som utgjør en pølse. Pølser fra alle land, der kjent som salchichas, sausages, panchos, frankfurter og wiener har blitt undersøkt. Hver enkelt pølse har sin egen karakteristiske aroma, konsistent, smak og sist men ikke minst: sine egne ingredienser. Det finnes omtrent 35 typer pølser, men vi sikter til den klassiske wienerpølsa.

hot-dog3-500x375

Ingrediensene og teknikkene de fleste merkevarene har til felles er:

Mekanisk utbenet kjøtt (MUK)

Kjøttet i pølser er av fjærkre og kommer fra ulike arter av fugl, deriblant kylling og kalkun. Fuglene nappes nakne, og plasseres i en maskin som separerer benet fra kjøttet. Det samme kan også gjøres med kuer og griser, men det er vanskeligere. I en mikroskopisk analyse av kjøttet brukt i pølser, kan man observere en stor variasjon av vev og knuste ben, så vel som nerver, brusk, blodkar, hud osv.

 Smakstilsetning og vann

Den andre hovedingredienser er vann. Matreguleringer har fastsatt at i hvert fall 10% av hver pølse må være vann. I enkelte merkevarer derimot, inneholder opptil 50% av hver enhet vann. Vi tror kanskje at dette kan være bra for helsa. Problemer er derimot ikke vannet, men hva vannet er blandet med. Kunstige smakstilsetninger er blandet ut i vannet, og type og mengde avhenger av hvert enkelt lands reguleringer. Tilsetningsstoffene er kjemiske virkemidler, essenser og smakstilsetninger som skal gjøre pølsa mer pikant og gi den mer smak.

Salt og maissirup

Disse to ingrediensene finnes i store mengder i alle typer «fast food». I dette tilfellet brukes maissirup til å legge til konsistens og en sødme lik den man finner i hjemmelagde og tradisjonelle pølser. På en annen side er salt nødvendig i produksjonsprosessen, men brukes ofte i overdrevne mengder. For eksempel inneholder en pølse nesten 500 milligram med salt – 20% av det anbefalte daglige inntaket av salt.

Natriumfosfat og kaliumlaktat

pølsemasse

Natriumfosfat er en blanding av natriumsalt og fosforsyre. De fungerer som et tilsetningsstoff. I dette tilfellet reagerer blandingen med proteiner (og gjør dem «ubrukelige») for å øke saftigheten og forminske vanntapet. Når det gjelder kaliumlaktat, er det en type salt som brukes som et surhetsregulerende middel og som en antioksidant. Det er et konserveringsmiddel i kjøtt fordi det har antibakterielle egenskaper (det dreper skadelige bakterier).