Tips for å håndtere fødselsdepresjon og stress
Fødselsdepresjon er den vanligste psykologiske tilstanden blant nye mødre. Det blir imidlertid ikke alltid diagnostisert riktig og få mennesker vet hvordan de kan bidra til å forhindre det.
Det er nettopp på grunn av dette at det er viktig å vite både hva som er årsaken til at det dukker opp og hva symptomene er. På denne måten vil du gjenkjenne det og iverksette tiltak hvis det dukker opp.
Hva er fødselsdepresjon?
Årsaker
De nøyaktige årsakene som utløser symptomene på fødselsdepresjon er fremdels ukjent. Det er imidlertid mange omstendigheter under graviditeten som kan påvirke den emosjonelle tilstanden til den fremtidige moren i løpet av babyens første måneder:
- Hormonforandringer under og etter svangerskapet (et fall i østrogen- og progesteronnivået).
- Permisjon fra jobb og endringer i personlige forhold.
- Forandringer i kroppen etter fødselen. Hos noen kvinner reduseres selvfølelsen betraktelig etter en fødsel. Dette skyldes de naturlige forandringene kroppen går gjennom under graviditeten og etter fødselen.
- Mindre fritid.
- Søvnforstyrrelser.
- Moren kan være usikker på om hun har det som trengs for å ta vare på og oppdra et barn.
Risikofaktorer
Noen kvinner er mer utsatt for å lide av fødselsdepresjon. De dette gjelder kan ha en eller flere av de følgende risikofaktorene:
- En historie av depresjon eller postpartum stress.
- Bipolar lidelse, depresjon eller angst rett før svangerskapet.
- Arvelige psykologiske lidelser.
- En traumatisk lidelse under svangerskapet.
- Medisinske komplikasjoner under svangerskapet eller fødselen. Noen eksempler er en medfødt sykdom hos babyen, en komplisert fødsel, en for tidlig fødsel eller andre komplikasjoner som kan føre til keisersnitt osv.
- Uplanlagt eller uønsket graviditet.
- Økonomiske problemer
- Mangel på støtte fra sine nærmeste, uansett om det er partneren eller familien.
- Forbruk av narkotika, alkohol eller tobakk under graviditeten.
Ta en titt på denne artikkelen: fire tips for å gjøre babyen din lykkelig under graviditeten
Symptomer på fødselsdepresjon
Symptomene på fødselsdepresjon kan forstyrre morens evne til å ta vare på babyen og seg selv. De første tegnene oppstår vanligvis i løpet av de første ukene etter fødselen. De kan imidlertid oppstå opp mot et år etter fødselen.
De vanligste er:
- En følelse av håpløshet, skyldfølelse og tristhet.
- Plutselige humørsvigninger.
- En følelse av ekstrem angst og bekymring.
- En manglende evne til å sove eller å sove for mye.
- Et manglende emosjonelt bånd med babyen og kanskje til og med avvisning.
- En manglende interesse for aktiviteter hun pleide å glede seg over.
- Hodepine og generell utmattelse.
- En manglende apetitt.
- Tanker om å skade seg selv eller babyen.
Les mer i denne artikkelen: 4 måter depresjon påvirker hjernen din på
Forebygging og forbedring av fødselsdepresjon
Ved å følge visse retningslinjer kan du redusere sannsynligheten for å oppleve fødselsdepresjon.
Hvis du tror at du eller noen du er glad i lider av denne tilstanden bør du snakke med legen din. De skal kunne henvise deg til en aktuell fagperson for behandling.
Søvnmangel
Det er viktig at du hviler så mye som mulig under og etter svangerskapet. Du bør også dra nytte av tiden babyen sover eller når noen passer dem. Lær å dra nytte av disse øyeblikkene for å gjøre andre ting eller for å få nok hvile.
Utmattelse er hverken en mors eller en babys beste venn.
Å være emosjonelt stabil og avslappet vil holde babyen rolig slik at de sover lengre. På denne måten kan også moren hvile lengre.
Det er viktig at de bruker all fritiden sin på å hvile i stedet for å fullføre mindre viktige oppgaver.
Husarbeid og fritid
Når det er sagt er det viktig å fordele husarbeidet mellom familiemedlemmene. Dette er ikke bare bra for morens fysiske helse, men også for hennes psykiske velvære.
Det er veldig viktig å fordele og planlegge oppgaver relatert til å ta vare på babyen. Det er nå partneren og familien må være hjelpsomme. Dermed kan begge partene i et kjærlig forhold dra nytte av fritiden for å ta vare på behovene sine.
Trening
Å trene under og etter svangerskapet vil hjelpe nye mødre med å opprettholde et mer stabilt humør.
Det reduserer også risikoen for å lide av fødselsdepresjon. Dette skyldes at trening frigjør endorfiner, som igjen bidrar til å redusere stress og angst.
- Begynn med enkle og kontrollerte øvelser før du gradvis øker intensiteten.
Reduser kravene du stiller deg selv
En høy prosentandel av kvinner som lider av fødselsdepresjon er perfeksjonister som ikke tillater feil. Du må huske at ingen blir født med kunnskapen om hvordan man er en god forelder. Øvelse er grunnlaget for forbedring, ikke bare når det gjelder foreldrerollen, men også alt annet.
Ikke sammenlign deg selv med stereotypen av en perfekt mor. I de fleste tilfeller ender dette bare opp som frustrasjon og skyldfølelse. Denne stereotypen er veldig urealistisk og stiller et umulig høyt krav til kvinner.
Til slutt må du huske at du er nødt til å være mye mer organisert for å få mest mulig ut av tiden du tilbringer med babyen din.
Sørg for å varsle legen din om alle fysiske eller emosjonelle forandringer du opplever slik at de kan diagnostisere og behandle det i tide.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Solano, M. S., Mejía, A. L. P., & Madrigal, J. C. (2019). Abordaje clínico y manejo de la depresión posparto. Revista Médica Sinergia, 4(6), 90-99. https://revistamedicasinergia.com/index.php/rms/article/view/248/553
- Molero, K. L., Urdaneta Machado, J. R., Baabel Zambrano, N., Contreras Benítez, A., Azuaje Quiroz, E., & Baabel Romero, N. (2014). Prevalencia de depresión posparto en puérperas adolescentes y adultas. Revista chilena de obstetricia y ginecología, 79(4), 294-304. https://scielo.conicyt.cl/scielo.php?pid=S0717-75262014000400008&script=sci_arttext&tlng=en
- Meléndez, M., Díaz, M., Bohorjas, L., Cabaña, A., Casas, J., Castrillo, M., & Corbino, J. (2017). Depresión postparto y los factores de riesgo. Salus, 21(3), 7-12. https://www.redalyc.org/pdf/3759/375955679003.pdf
- Sánchez-García, J. C., Rodríguez-Blanque, R., Mur Villar, N., Sánchez-López, A. M., Levet Hernández, M. C., & Aguilar-Cordero, M. J. (2016). Influencia del ejercicio físico sobre la calidad de vida durante el embarazo y el posparto: revisión sistemática. Nutrición Hospitalaria, 33, 1-9. https://scielo.isciii.es/scielo.php?pid=S0212-16112016001100001&script=sci_arttext&tlng=en