Å leve bevisst: Hvordan leve mer bevisst

Å leve bevisst på hvem vi er og hva som omgir oss, er den beste måten å være i harmoni. Fortsett å lese for å lære hva du trenger å gjøre for å leve mer bevisst.
Å leve bevisst: Hvordan leve mer bevisst

Siste oppdatering: 25 august, 2022

I dagens verden, med så mange medier og kilder til distraksjon som inviterer oss til å fokusere på andre og ikke på oss selv, blir det stadig vanskeligere å leve bevisst. Det ser ut til at vårt indre blir mindre og mindre attraktivt.

Men hvorfor skulle vi være interessert i å leve bevisst? Hvorfor trenger vi å utforske våre egne opplevelser?

Dette handler ikke bare om en forbindelse med selvet, men om å være fullstendig bevisst øyeblikket og omstendighetene vi lever i.

Å fordype seg i disse svarene er en del av det vi tar opp i denne artikkelen. Her ser vi på hva det vil si å leve bevisst, hva som hindrer oss i å gjøre det, og hva vi kan gjøre for å oppnå det.

Hva vil det si å leve bevisst?

Å leve bevisst er å vite hva du er, hvem du er, din plass i verden og din plass i forhold til de andre menneskene rundt deg. Det handler om å huske ditt ansvar, dine kvaliteter, dine dyder, og også å gjenkjenne din negative side.

Dette bringer oss tilbake til begrepet dasein, av den tyske filosofen Martin Heidegger. Dasein er “å være i verden”, å være plassert i den dynamisk, oppleve og leve. Kort fortalt er det et forhold til ens eget vesen.

Samtidig, ved å huske den store spanske tenkeren José Ortega y Gasset, har bevisst livsstil å gjøre med oss ​​og våre omstendigheter og hva vi gjør med verdenen vi lever i.

Hva hindrer oss i å leve bevisst i nåtiden?

I tillegg til distraksjoner i hverdagen, overarbeid og andre aktiviteter, påvirker visse holdninger oss og er tegn på at vi ikke lever bevisst i øyeblikket.

Noen av dem er følgende:

  • Harme: Harme er en negativ følelse av et bittert minne på grunn av en krenkelse eller skade som vi mener vi har mottatt ufortjent. Det har med følelser av sinne og tristhet å gjøre.
  • Frykt og angst: Vi er redd for fare, for å dø, for å bli syke, for at noe ille skjer med barna våre. Når vi blir byttedyr for frykt, slutter vi å leve fullt ut. Både frykt og angst gir følelser av kvaler, utrygghet og usikkerhet om fremtiden.
  • Overdreven selvsikkerhet: En viss mengde selvsikkerhet er positivt, for mye blir en dårlig ting. Et overdrevet ego hindrer oss i å få kontakt med verden og med mennesker.
  • Unnvikelse: Å være klar over hva vi er innebærer å akseptere vår virkelighet. Å leve i fortiden, i tilsynelatende hyggeligere øyeblikk eller forestille seg en idealisert fremtid kan gi midlertidig lindring, men det er ikke løsningen.
  • Distraksjon: Å leve fullt ut er bare mulig hvis du tar hensyn til deg selv, din omstendighet og ditt nåværende øyeblikk.
  • Kjedsomhet: Hvis du kjeder deg av hva du gjør og hva du har foran deg, er det fordi du kanskje skulle ønske du gjorde noe annet akkurat nå. Men hvis du alltid kjeder deg, er det et dårlig tegn.
En mann som kjeder seg mens han ser på TV i mørket.
Kjedsomhet har evnen til å ta oss ut av det nåværende øyeblikket og hindrer oss i å nyte det som skjer rundt oss.

Husk å lese denne artikkelen: En persons storhet ligger i de små detaljene

Tips for å leve mer bevisst

Selv om vi antar at det er nødvendig å leve oppmerksomt i nåtiden, vet ikke alle av oss hvordan vi skal fokusere mer på her og nå. Vi må trene sinnet til å oppleve hver opplevelse. Vi må lære det vi har lært på nytt.

1. Meditasjon

Meditasjon er begynnelsen på et bevisst liv. Når vi mediterer, gjør vi ingenting annet enn å være her, i det nåværende øyeblikk, leve i øyeblikket.

Det er funnet bevis for at meditasjon har gunstige biopsykososiale effekter i forskjellige områder av menneskelivet, både når det gjelder emosjonelle tilstander og i kognitive prosesser og generell helse. Det påvirker til og med symptomene på kroniske sykdommer.

Dermed kan utvikling av meditasjon som en vane hjelpe oss til å leve bevisst og slutte å tenke med angst på hva som skal komme eller med anger over det som allerede har skjedd.

2. Yoga og trening

Yoga er ikke bare en serie med tøyningsøvelser til fordel for kroppen. Fremfor alt fungerer det på sammenhengen mellom sinn og kropp.

Faktisk nevner flere studier at fysisk aktivitet og yoga er stressreduserende midler og fremmer en bedre livskvalitet, med hensyn til fysiske, emosjonelle, intellektuelle, sosiale og åndelige aspekter.

3. Forlat dommer og forventninger

Å sette forventninger fører til at vi ikke klarer å akseptere. På samme måte er denne troen på at ting skal være annerledes utmattende og hindrer oss i å se hva som er rundt oss.

Selvfølgelig kan vi endre oss til det bedre og prøve å forbedre oss. Aksept betyr ikke at du må være enig med og nøye deg med alt som det er. Snarere betyr det å legge holdningen til fornektelse og den evige kampen mot verden til side.

Samtidig tar dommene vi gir oss selv eller frykten for andres dommer oss bort fra vår virkelighet, og skaper en forvrengt idé om hva vi forventer eller hva andre forventer av oss.

4. Unngå negative følelser

En holdning av tillit til nåtiden er å leve bevisst. Men å ha tillit til nåtiden innebærer å gi slipp på frykt, kvaler og angst.

Det samme gjelder sinne, raseri og harme. De lenker oss til negative øyeblikk, og forhindrer oss i å se at det er noe mer.

5. Praktiser aksept og takknemlighet

Livet vårt virker kanskje ikke perfekt, men ingen sa at det måtte være det. Det finnes øyeblikk eller hendelser som vi synes er ubehagelige.

Og likevel, for hver detalj som vi ikke liker, er det en annen som gjør opp for det. Hvis vi legger merke til førstnevnte og ikke sistnevnte, er det fordi vi fokuserer for mye på det dårlige.

Vi kan ikke bare leve det ene gledelige øyeblikket etter det andre. Vi kan imidlertid ikke leve blant konstant tristhet heller. Den franske forfatteren Albert Camus sa en gang at man verken kan være permanent lykkelig eller permanent ulykkelig.

På samme tid, når vi er takknemlige, ser vi hva vi har og glemmer det vi mangler. Dette er nettopp essensen av å leve bevisst.

En kvinne som mediterer på stranden ved solnedgang.
Det er ingen bestemt måte å meditere på. Alle bør finne den som passer best til deres livsstil.

6. Mindfulness

Mindfulness er relatert til å være i kontakt med virkeligheten i øyeblikket, i full bevissthet om hva du gjør, uten å tenke eller ønske deg noe annet. Å leve bevisst og med oppmerksomhet er like uatskillelig som to sider av samme mynt.

Flere studier viser at mindfulness er effektivt i behandlingen av stress og andre psykiske problemer, til det punktet at den allerede er introdusert i flere psykoterapiprogrammer.

Å utvikle oppmerksomhet er noe vi kan oppnå gjennom praksis, og unngå alt som distraherer tankene våre fra det vi gjør, og prøver å opprettholde konsentrasjonen vår om en enkelt oppgave.

Flere aktiviteter hjelper oss med å lære den vanskelige, men nødvendige kunsten av mindfulness og å leve bevisst. Blant disse har vi følgende:

  • Lytte til myk musikk
  • Lesning
  • Tegning eller maling
  • Spille sjakk
  • Å gå en tur i naturen

Fordelene ved å leve bevisst i nåtiden

Hvis vi ikke lar oss oppleve livet vi lever, får vi ikke den kunnskapen hver erfaring innebærer. Læringen vil være null, og vi blir dømt til å gjenta de samme feilene.

Når vi går gjennom livet bevisst, er vi mer åpne for å lære av det som omgir oss og av oss selv. Vi takler lidelse og stress bedre.

Å kunne leve bevisst i nåtiden er innenfor vår rekkevidde. Vår fremtidige eksistens vil avhenge av den, mye mer enn på de andre tingene vi ikke kan kontrollere.

Vi kan frigjøre oss fra unødvendig lidelse. Alt vi trenger å gjøre er å la skallet vi har tatt tilflukt i, senke volumet av støy som kommer utenfra, åpne øynene for det vi har inni, og tørre å virkelig leve.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Armero M. Aprendiendo a vivir. Albacete: Uno Editorial, 2019.
  • Bishop R, et al. Mindfulness: A Proposed Operational Definition. Clinical Psychology. Science and practices. 2006: doi.org/10.1093/clipsy.bph077
  • Carr A. Psicología positiva: la ciencia de la felicidad. Barcelona: Paidós, 2007.
  • Cunha L, Pellanda L, Reppold C. Positive Psychology and Gratitude Interventions: A Randomized Clinical Trial.  Frontiers in Psychology. 2019; 10: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.00584.
  • Kelly J. Your best life: mindfulness: the end of suffering. Clin Orthop Relat Res. 2015; 473(2): 426–429.
  • Keng S, Smoski M, Robins C. Effects of mindfulness on psychological health: a review of empirical studies. Clin Psychol Rev. 2011; 31(6): 1041–1056.
  • Núñez, M. Estar y conectar: dos claves para las prácticas en psicología. Rúbricas. 2017; 11: http://hdl.handle.net/20.500.11777/3975 http://repositorio.iberopuebla.mx/licencia.pdf
  • Owens R, Patterson M. Positive Psychological Interventions for Children: A Comparison of Gratitude and Best Possible Selves Approaches. The Journal of Genetic Psychology. 2013; 174 (4), 403–428.
  • Shapiro S, Carlson L, Astin J, Freedman B. Mechanisms of mindfulness. Journal of Clinical Psychology. 2005: doi.org/10.1002/jclp.20237
  • Sharma H. Meditation: Process and effects. Ayu. 2015; 36(3): 233–237.
  • Wiederkehr M. Las siete pausas sagradas. Madrid: Narcea Ediciones, 2019.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.