Akutt alvorlig astmaanfall: symptomer og behandling

14 mars, 2020
Akutt alvorlig astmaanfall er en veldig vanlig grunn til at man må skynde seg med å få nødhjelp. Barn og tenåringer er de som oftest trenger legehjelp på grunn av denne tilstanden.

Alle astmatiske pasienter risikerer å få et akutt alvorlig astmaanfall i løpet av livet sitt. Disse anfallene kan faktisk være dødelige. Det er derfor det å reise til sykehuset og få ordentlig legeomsorg er grunnleggende deler av astmatisk omsorg.

Akutt alvorlig astmaanfall er en vanlig årsak til å dra til sykehuset. Tro det eller ei, men barn og tenåringer er de som trenger mest legehjelp. Dessuten er det litt mer vanlig hos kvinner enn hos menn.

Hva er astma?

En kvinne som lider av astma

Astma er en kronisk inflammatorisk sykdom i luftveiene. Pasienter med astma har problemer med å puste og har andre respirasjonssykdommer.

Astma oppstår hovedsakelig i bronkiene og bronkiolene i luftveiene. Her beveger luft seg inn og ut av lungene. Veggen i disse strukturene blir betente og tykkere når man har astma. Det produseres mindre slim. Muskelen som omgir veggene i bronkiene trekker seg også sammen. Derfor blir de smalere og gjør det vanskeligere å puste.

Noen astmatiske pasienter har også problemer med nesen og bihulene. Dette kalles for rhinosunisitt.

Det er forskjellige ting som utløser et astmaanfall. De kan for eksempel forårsakes av betennelse, sammentrekninger av en glatt muskel eller begge deler. Allergener, luftforurensning og luftveisinfeksjoner er hovedutløserne.

Hva er symptomene på et alvorlig akutt astmaanfall?

Totalt sett er symptomene forskjellige hos hver person. Noen av de vanligste er imidlertid:

  • Alvorlige pustevansker.
  • Det kan også oppstå tetthet eller smerter i brystet og hoste eller tungpustethet når du puster.
  • Vanskeligheter med å puste ut.

Disse symptomene reagerer som oftest ikke på en hurtigvirkende inhalator.

Du er kanskje interessert i denne artikkelen: Optimaliser lungene dine ved å spise dette

Behandling av akutt alvorlig astmaanfall

Akutt alvorlig astmaanfall er en medisinsk nødsituasjon som du må evaluere og behandle raskt. Evalueringen består av to trinn:

  1. En statisk evaluering som fastslår alvorlighetsgraden av astmaanfallet.
  2. En dynamisk evaluering som evaluerer responsen på behandlingen.

Behandlingsintensiteten avhenger av hvor alvorlig anfallet er. Uansett hva behandlingen er, har de de samme målene. Disse målene er:

  • Å fikse de lave oksygennivåene i kroppen (hypoksemi) ved å administrere oksygen.
  • Å lette hindringer i luftveiene ved å puste inn bronkodilatorer.
  • Å redusere betennelse, samt forhindre tilbakefall ved å gi kortikosteroider til systemisk bruk.

Oksygen

En eldre mann med astma som ligger på sykehuset

Leger kan fikse lave oksygennivåer. Generelt gir de pasienten en oksygenmaske eller nesekanyler.

Rasktvirkende inhalatorer: beta-2-agonister

Disse medisinene er de beste for å behandle et akutt alvorlig astmaanfall. De begynner faktisk å virke etter ca. 5 minutter. De varer også i omtrent 6 timer og har svært få bivirkninger.

Å inhalere beta-2-agonister gjør at de fungerer raskere, i tillegg til at de har færre bivirkninger enn når man gir dem med sprøyte. Leger sprøyter dem kun inn dersom medisinen ikke fungerer gjennom inhalering.

Antikolinergika

Hovedgrunnen til at man bruker denne typen behandling mot et alvorlig akutt astmaanfall er økningen av vagusnervens aktivitet i luftveiene. Dette har best effekt når du bruker gjentatte og høye doser. Det bidrar til færre sykehusinnleggelser, økte lungefunksjoner og koster til og med mindre.

Les også denne artikkelen: Prøv disse 4 hjemmelagde remediene for å puste bedre og styrke lungene dine

Steroider ved akutt alvorlig astmaanfall

Til slutt kan vi si at steroider er viktige for å behandle de fleste astmatilfeller. Disse medisinene reduserer betennelse. Studier viser at:

  • Disse medisinene trenger 6 til 24 timer for å fungere.
  • Det ikke er for mange forskjeller mellom å ta det oralt eller intravenøst.
  • Det faktisk ikke er noe forhold mellom dose og effekt. Derfor får man ingen fordeler av å bruke høye doser.
  • Ortolá Puig, J., & Vidal Micó, S. (2013). Status Asmático En Pediatría. Sociedad y Fundacion Española de Cuidados Intensivos Pediatricos.
  • Lozano C, J., Yáñez P, L., Lapadula A, M., Fernández C, C., Alcántara P, A., Rodríguez G, P., … Lafourcade R, M. (2013). Asma agudo severo en niños: ¿Fenotipo diferente? Revista Chilena de Enfermedades Respiratorias. https://doi.org/10.4067/s0717-73482012000400002
  • Jareño Esteban, J. J., Cisneros Serrano, C., García-Salmones Martín, M., López Viña, A., & Melero Moreno, C. (2009). Asma bronquial. Revista de Patologia Respiratoria. https://doi.org/10.1016/S1576-9895(09)70063-3