Anbefalt omsorg for et barn med Downs syndrom
Den anbefalte omsorgen for et barn med Downs syndrom bør begynne så snart diagnosen er stilt, da utviklingen av deres evner i stor grad vil avhenge av dette. Denne genetiske tilstanden har livslange egenskaper som krever familiestøtte og rettidige råd.
Bomiljøet som foreldre kan tilby er svært viktig for et barn med Downs syndrom, fordi det hjelper barnets intellektuelle og motoriske utvikling, som har en tendens til å utvikle seg langsommere sammenlignet med barn som ikke lider av denne tilstanden.
Av denne grunn vil vi i denne artikkelen ta for oss anbefalingene som vil bidra til å oppnå en tilfredsstillende stimulering tidlig. Dette vil hjelpe disse barna med å integrere seg i livet naturlig, og unngå noen av de vanlige problemene som kan oppstå uten denne hjelpen.
Behov for barn med Downs syndrom
Personer med denne tilstanden lider av visse intellektuelle funksjonshemminger. På grunn av dette vil de trenge en forståelsesfull familie som er villig til å støtte deres vekst tålmodig og positivt.
Blant strategiene for tidlig stimulering og for å hjelpe deres fremgang med færre vanskeligheter, er fysioterapi, logopedi og psykopedagogikk involvert.
Du kan være interessert i: Å oppdra barn med Downs syndrom
Fysioterapi
Jo før de begynner å gjøre det, jo bedre fordi de er hypotoniske barn og trenger å styrke muskeltonen. Å sitte, krype og gå vil ta dem litt lengre tid enn barn uten Downs syndrom, men de kommer til det punktet de og.
Endringene i hjernemekanismene har en tendens til å bety at de lett blir distrahert, men det kan kompenseres for ved å se etter aktiviteter med visuelle ledetråder som vil tiltrekke oppmerksomheten deres. Hørselen deres er ofte påvirket i større eller mindre grad, og synet deres fungerer derfor som en forsterkning for å hjelpe dem til å lære å uttrykke seg bedre.
Psykopedagogikk
Spesialisert oppmerksomhet, veiledet av en barnepsykolog, vil gi tilfredsstillende resultater i deres fremgang. Følelsesmessig vil det være en stor støtte for dem; etter hvert som de går videre i læringen, vil de føle seg mer selvstendige og selvsikre.
Fordi den intellektuelle vansken kan gå fra mild til ganske avansert, er det tilrådelig å ha en spesiell skoleplan utarbeidet for dem, uansett hvilken type skole du mener er best for dem.
Språkterapier
Konsultasjoner med logoped eller fysioterapeut vil gi disse barna en fordel når det gjelder utvikling av kommunikasjonsevner. Disse vil gjøre dem i stand til å samhandle effektivt med andre gjennom tale.
For å kommunisere effektivt med dem, bør instruksjonene være korte og enkle. De behandler informasjon langsommere, men kan reagere godt hvis det jobbes med styrkene deres. De fleste av dem er veldig kjærlige og omgjengelige barn.
Ernæring
Ernæring bør være variert og balansert, som for enhver baby. Dette bør alltid overvåkes av en spesialist, i tilfelle det er tegn på et problem som kan hindre dem i å utføre orale funksjoner, som å tygge eller svelge.
Myke teksturer, som grøt, tilbys først, og etter hvert som de blir dyktige til å svelge fast føde, prøves andre alternativer, som tester reaksjonene og toleransen.
Les mer: Ehles-Danlos syndrom: Hva er det?
Annen anbefalt omsorg for et barn med Downs syndrom
Å bli født med dette syndromet innebærer visse fysiske egenskaper som du må være klar over. De har også sannsynligvis problemer med visse organer, og er utsatt for visse sykdommer som har blitt dokumentert gjennom årene.
Fra disse dataene og statistikkene er anbefalt omsorg for et barn med Downs syndrom i forhold til deres helse tydeligere. De kan til og med implementeres forebyggende.
Sjekk barnets hørsel med jevne mellomrom
Regelmessige hørselskontroller er viktige, siden de har en tendens til å ha trange øreganger og er sårbare for gjentatte ørebetennelser. Intermitterende hørselstap er beregnet til 60-70%.
Overvåk skjoldbruskkjertelens funksjon
Det er en nær sammenheng mellom skjoldbruskkjertelforstyrrelser og Downs syndrom som ikke kan overses. Omtrent 45 % av disse barna har det, eller er i fare for å utvikle det i fremtiden, så konsultasjon med en endokrinolog bør være rutine.
Besøk tannlegen
For å forebygge problemer i munnen, som er vanlig hos barn med Downs syndrom, er et besøk til tannlegen like viktig som et besøk til barnelegen. De vil ha ansvaret for å ta vare på barnets munnhelse. Ifølge studier er dette forårsaket av et redusert antall T-celler som kan kompromittere deres immunsystem.
De opplever også endringer i kjeven og tungen, og kan lide av muskelhypotoni. Spesiell pleie er også nødvendig for tannkjøttet på grunn av feilstilling og hygieneproblemer.
Ta vare på synet deres
Barn med Downs syndrom har hyppige synsproblemer. Nærsynthet er mer vanlig enn hos andre barn. En høy prosentandel lider av grå stær, skjeling, nystagmus og keratokonus.
Når det gjelder grå stær, kan de til og med ha total grå stær ved fødselen, noe som vil kreve kirurgi.
Når skal du oppsøke en profesjonell?
Fra fødselen inkluderer den anbefalte omsorgen for et barn med Downs syndrom streng pediatrisk overvåking for å oppdage eventuelle hendelser umiddelbart. Dette bør i utgangspunktet være månedlig, og deretter hver sjette måned hvis alt går bra. Det er barnelegen som vil henvise barnet til en spesialist.
Du kan finne overvåkingskart for barn med disse spesielle tilstandene. Overvekt er vanlig blant dem, det samme er kortvoksthet.
Finn ut om Downs syndrom for å overvinne myter
Mange foreldre vet om diagnosen med det ekstra kromosomet før barnet deres blir født. Det er rettferdig å si at det er viktig å begynne å tenke på å ta vare på barnet ditt med Downs syndrom i det øyeblikket du finner ut av det, fordi familieaksept er avgjørende.
Denne diagnosen vil tillate foreldre å finne ut alt de kan om Downs syndrom. Dette vil gi dem selvtillit og hjelpe dem til å være følelsesmessig trygge nok til å ta imot barnet sitt i et miljø som gir trygghet, hengivenhet og forståelse.
Til slutt er det alltid en god idé å bli med i støttegrupper og sentre som vil følge familier i prosessen med aksept. Å utveksle erfaringer mellom foreldre er alltid en god idé for å utvide kunnskapen og overvinne myter sammen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Areias, C., Pereira, M.L., Pérez-Mongiovi, D., Macho, V., Coelho, A., Andrade, D., & Sampaio-Maia, B.. (2014). Enfoque clínico de niños con síndrome de Down en el consultorio dental. Avances en Odontoestomatología, 30(6), 307-313. Disponible en http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0213-12852014000600003&lng=es&tlng=es.
- Capítulo 2 del libro Helping Children with Down Syndrome Communicate Better: Speech and Language Skills for Ages 6-14, de la Dra. Libby Kumin, publicado por Woodbine House (Bethesda, USA. 2008). Traducción autorizada de Rosario León Cuyás para Canal Down21. Disponible en: https://www.down21.org/revista-virtual/1735-revista-virtual-2017/revista-virtual-sindrome-de-down-septiembre-2017-n-196/3109-articulo-profesional-sindrome-de-down-dificultades-en-el-habla-y-lenguaje.html
- Delgado-Arteaga, A., Reyna-Márquez, M., Murillo-Flores, V., López-González, A., Rodríguez-Paniagua, O., & Gómez-Castañón, G. (2019). Manejo odontológico en paciente con Síndrome de Down. Revista Latinoamericana de Ortodoncia y Odontopediatría. Disponible en: https://www.ortodoncia.ws/publicaciones/2019/art-25/
- Díaz-Cuéllar, S, Yokoyama-Rebollar, E, y Del Castillo-Ruiz, V. (2016). Genómica del síndrome de Down. Acta pediatrica de México , 37 (5), 289-296. Disponible en http://www.scielo.org.mx/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0186-23912016000500289&lng=es&tlng=es.
- Leitão de Vasconcelos, M., Feitoza Coêlho, J., Guedes Pereira Máximo, CF, Cahino Delgado, I. y Ânderson dos Santos Alves, G. 2021. Dificultades alimentarias en niños con síndrome de Down. Revista Internacional de Ciencias Médicas y Quirúrgicas , 8 (1), 1-10. https://doi.org/10.32457/ijmss.v8i1.594
- Pérdida de audición en la niñez ¡Que hacer para actuar de inmediato¡ Documento de la Organización Mundial de la Salud para unas practicas auditivas responsables. Separata FIAPAS/158, 2016.