Astma: Symptomer, triggere og fakta om diagnosen

Astma er en kronisk sykdom som påvirker luftveiene. Når man møter på endogent (interne) og eksogent (eksterne) stimuli, vil de mindre luftpassasjene snevres inn: Dette betyr at bronkiene smalnes og gjør at man får mindre luft til lungene.

Astma er en veldig kompleks sykdom, og involverer irritasjon, inflammasjon, periodiske hindringer, hypersensitive bronkier eller økte konstriktive følelser i luftveiene. I dagens artikkel kommer vi til å se på symptomene på sykdommen og dens diagnose.

Det er mange pasienter som har milde eller sporadiske symptomer. Noen har allikevel mer alvorlige komplikasjoner, kjent som “astmaanfall”. Disse fører til alvorligere ubehag og varer lenger. Et resultat av dette er at det å puste blir vanskeligere.

Hvem blir påvirket av astma?

Data fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) forteller oss at rundt 235 millioner mennesker har astma, eller ca. 5% av verdens befolkning. Til tross for graden av utvikling i et land, er det viktig å påpeke at 80% av astma-relaterte dødsfall forekommer i land med dårligere helsevesen. 

Denne sykdommen finnes i alle land, og kan påvirke mennesker i alle aldre, selv om det er mest vanlig blant barn. I dette stadiet, er tilfellene ofte assosiert med allergier.

Årsaker til astma

Opprinnelsen har aldri blitt fastslått. Det er allikevel viktig å se forskjellen på etiologiske faktorer (som gener) og andre triggere som ikke nødvendigvis skaper selve sykdommen, men er ansvarlig for problemer hos visse pasienter.

Etiologiske faktorer

• Gener: En familiehistorie med astma og/eller allergier relatert til pustevansker.
• Eksponering for allergener: Stoffer som forårsaker allergier og luftveissymptomer.

De vanligste er:

• Mikroskopisk sopp (et produkt av fukt)
• Hår fra kjæledyr
• Stoffer (som ull)
• Røyking
• Sagspon
• Midd
• Støv
• Pollen

Triggere

Triggere assosiert med symptomene kommer vanligvis fra miljøet. Noen av disse er:

• Virusinfeksjoner
• Tobakksrøyk
• Cøliaki eller glutenintoleranse
• Forurensning og dårlig luftkvalitet
• Plutselige forandringer i klima (intens kulde, fuktig luft eller snø)
• Forlenget bruk av visse antibiotika og medisiner

Symptomer

De forskjellige symptomene på astma kan være milde eller kroniske, det kommer an på pasienten. De vil nesten alltid avhenge av styrken på immunforsvaret ditt. Selv om de er forskjellige ut fra typen astma du har og dens grad av alvorlighet, vil en person generelt oppleve:

• Hosting: Dette er vanligvis en irritert hoste med lite slim, noen ganger helt tørr.
• Vanskeligheter med å puste: Dette skjer vanligvis når du trener eller overanstrenger deg fysisk. I alvorlige tilfeller kan det forekomme når du snakker, eller til og med når du hviler deg.
• Plystrelyder i brystet: Disse lydene kommer av at luftveiene er innsnevret, og luften har lite plass å komme gjennom på. Dette er lettere oppdaget av et stetoskop.

Andre symptomer å tenke på, inkluderer:

• Følelsen av utmattelse
• Smerter og irritasjon i halsen
• Press i brystet
• Ujevn pust (saktere eller raskere enn vanlig)
• Tetthet i nese (tykt slim, vanskelig å fjerne) og nysing
• Vansker med å gå eller snakke fordi det er vanskelig å puste (et veldig alvorlig symptom)

Diagnosen

Diagnosen for denne sykdommen starter med en evaluering av medisinsk historie, familiehistorie, og andre potensielle årsaker eller risikofaktorer. Om en pasient allerede har blitt diagnostisert, vil tidligere episoder bli evaluert.

Mange tilfeller er koblet til allergier, så om en pasient har rhinitt eller eksem, kan det føre til at en doktor mistenker astma. I tillegg kan legen be om en av de følgende testene for å komme fram til en diagnose:

• Allergitester
• Blodprøver
• Lungefunksjonstester
• Røntgen av bryst og bihuler
• Arteriell blodgass (når astmaanfallene er alvorlige)

Behandling av astma

Uheldigvis er astma en sykdom uten kur, men det er visse behandlinger som kan bidra til å kontrollere det. Målet til behandlingene er å redusere både alvorligheten til sykdommen og tilbakefallende symptomer.

Behandlingene inkluderer:

• Å unngå og å letne kroniske symptomer, som hosting og vanskeligheter med å puste.
• Å opprettholde ordentlig lungefunksjon.
• Redusering av behovet for nødmedisiner for lettelse.
• Å unngå kroniske astmaanfall.

Medisinske behandlinger inkluderer:

• Anti-inflammatoriske medisiner: Kortikosteroider er det som vanligvis er skrevet ut (beklometasjon, budesonid, flutikason)
• Bronkodilatorer: Beta2-agonister (salbutamol, terbutalin, salmeterol, og formeterol), antikolerge midler (ipratropium bromid) og methylxanthiner.
• Antihistaminer: Selv om disse ikke kontrollerer sykdommen, vil de hjelpe på å redusere allergisymptomer.

Det er også viktig å ha en handlingsplan som inneholder de følgende forholdsreglene:

• For det første må du ta medisinen din korrekt, til riktig tid, og følge medisinske råd.
• Deretter, må du huske å søke medisinsk hjelp når det trengs.
• Finn også ut hvor godt sykdommen din er kontrollert.
• I tillegg til det, unngå miljøtriggere.
• Til slutt, vit hvordan du skal passe på deg selv når du trener.