Behandlingsmetoden psykoanalyse: Hva er det?
Behandlingsmetoden psykoanalyse er den viktigste historiske presedensen for psykologi. Det er faktisk vanlig å høre slike referanser i vårt daglige liv.
Mange ganger bruker folk naturlig begrep som “ubevisst”, “undertrykkelse” eller “glemsomhet”. Alle disse setningene kommer fra psykoanalysens skoler.
I dagens artikkel skal vi gjennomgå psykoanalyse for å forstå hva det er og hvordan det fungerer.
Det hele begynner med Sigmund Freud.
Hva er behandlingsmetoden psykoanalyse?
Den psykoanalytiske teorien hevder at atferden til mennesker er et produkt av en rekke psykiske interaksjoner på forskjellige nivåer av bevissthet: ubevisst, førbevisst og bevisst.
Freud fikk enorm anerkjennelse for å ha skapt teorien om psykoanalyse i dens opphav.
Med tiden begynte psykoanalytiske begreper å tviles på i økende grad, ettersom psykologien tok en mer vitenskapelig og mindre filosofisk retning. For tiden kan man definere psykoanalyse som en teori for å forstå funksjonen til menneskets sinn fra et ubevisst aspekt.
Psykologi ble faktisk skilt fra den psykoanalytiske teorien. Mange av konseptene til psykoanalyse forblir imidlertid innenfor psykologisk språk og kan illustrere noen av fenomenene i menneskelig tanke.
Den psykoanalytiske teorien representerer opprinnelsen til moderne psykologi – spesielt innen psykoterapi. Mange psykologer har sans for psykoanalyse som terapi og trener seg til og med som psykoanalytiske terapeuter (bortsett fra å ha en grad i psykologi).
Lær mer her: De 8 beste øvelsene for å styrke hjernen
Hvordan fungerer behandlingsmetoden psykoanalyse?
Ordet er den viktigste ressursen for psykoanalytisk terapi. Det kan hjelpe pasienter gjennom dialog ved å konfrontere dem med situasjoner fra fortiden ved å holde ukentlige kontinuerlige økter.
Barndommen er et av de mest fremhevede stadiene under psykoanalytiske økter. Videre er hovedideen i funksjonen til disse terapiene å få tilgang til viss informasjon. Det som folk undertrykker i sitt ubevisste sinn.
Dette er bare hvordan en pasient adaptivt kan internalisere sine tidligere erfaringer og reagere mer hensiktsmessig i nåtiden.
I følge Freud er det tre tilfeller i det psykiske apparatet :”id”, “ego” og “superego”. Id representerer det medfødte begjæret til mennesker, superego er et produkt av forholdet til personen med omgivelsene. Det søker etter en balanse mellom begjær og sameksistens. Til slutt er egoet den bevisste forekomsten.
Psykoanalyse er en lang terapeutisk prosess som kan vare i årevis. Noen synes at tiden det tar før man oppnår resultater er kontraproduktivt. Faktisk hevder motstandere av teorien at det ikke gir mening å la en person gjennomgå en så lang prosess med tilbakeblikk.
De grunnleggende prinsippene for behandlingsmetoden psykoanalyse
Hver psykoanalytiker skal være i stand til å behandle pasienten i henhold til behovene i deres individuelle tilfelle. Derfor vil stilene til den terapeutiske tilnærmingen i stor grad avhenge av fagpersonen som styrer prosessen.
Det er imidlertid noen grunnleggende prinsipper som vi ikke må overse. Derfor er det noen retningslinjer for å bedre forstå hvordan psykoanalyse fungerer:
- For det første ligger årsaken til nåværende konflikter ofte i uoppklarte barndomsproblemer.
- Pasientens psykiske konflikter er også et resultat av ubevisste tankeprosesser.
- De latente problemene er årsaken til symptomatologien.
- Til slutt hjelper den psykoanalytiske prosessen de ubevisste tankene til å bli bevisste (det er i det øyeblikket at personen kan få tilgang til den virkelige løsningen på konflikten deres).
Begrepet drift og begjær er også innen psykoanalytisk teori.
Først og fremst representerer drift de intense og ukontrollerbare begjærene til mennesker. Det er lengslene som du ikke klarer å unngå å tenke på.
Drift og begjær er viscerale og krever å bli tilfredsstilt. I motsetning er begjær alle sosiale normer og moralsk informasjon som hver person har og tolker på en logisk måte. Begjær hindrer folk i å tilfredsstille drift på maladaptive måter.
Hva er hensikten med psykoanalytisk terapi?
Den psykoanalytiske prosessen hjelper til med å oppnå en omfattende forståelse av ens egen personlighet. Dermed fungerer terapiene ganske bra for mennesker som opplever intens og tilbakevendende følelsmessig angst. Dette er fordi det hjelper dem med å forstå de nøyaktige årsakene til problemene sine.
En pasient finner lettelse når de kan finne kilden til ubehaget. Effekten av å fjerne usikkerhet er ganske helbredende.
I motsetning er ikke den psykoanalytiske prosessen tilrådelig for de som trenger en rask løsning på en spesifikk konflikt.
Som vi nevnte ovenfor, fokuserer teorien som er skapt av Sigmund Freud på personlighetens ubevisste sider. De som ikke er lett tilgjengelige på kort og mellomlang sikt. Forsvarsmekanismer er hovedulempene med raske resultater.
Freud slo fast at en rekke psykiske fenomener skjedde i sinnet for å beskytte personen når en person begynte å konfrontere visse ubehagelige realiteter. Paradoksalt nok har forsvarsmekanismene til det ubevisste en skadelig effekt, siden de forhindrer tilgang til virkeligheten.
Kritikk av teorien
Gjennom historien har psykoanalytisk teori blitt kritisert sterkt fordi mange av postulatene ikke har vist seg å være effektive. Det vil si at å gå tilbake til barndommen for å løse en nåværende konflikt fungerer for noen, men er ikke for alle.
Som du kan se, har psykoanalyse blitt ansett som en anekdotisk behandlingsressurs. Innenfor den psykologiske sjangerens verden, har imidlertid ordene og begrepene som er avledet fra denne teorien vært gyldige fra et symbolsk synspunkt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Soto, Damián Pachón. “Psicoanálisis:” Crítica, Psicoanálisis y Emancipación. Ediciones USTA, 2019. 59–80. Crítica, psicoanálisis y emancipación. Web.
- Vezzetti, Hugo. “Historia del psicoanálisis: complejidad y producción historigráfica [conferencia].” Psiquiatría, psicología y psicoanálisis: historia y memoria. 2000. 63-82.
- Jaramillo Zapata, Jorge Iván. “El Psicoanálisis En La Universidad.” Poiésis 38 (2020): n. pag. Poiésis. Web.
- Domínguez, Juan Pablo Sánchez. “El Psicoanálisis y Su Objeto de Investigación.” Tempo psicanalitico 51.1 (2019): 259–287. Tempo psicanalitico. Web.
- Laguna, Valle et al. “Sobre El Psicoanálisis y Las Psicoterapias de Orientación Psicoanalítica.” Temas de psicoanálisis 17 (2019): 1–24. Print.
- Escars, Carlos. “La pulsión y sus diques. Una puntuación de la Teoría sexual.” (2001).
- Palomero Pescador, José. “¿Sique Vigente, Hoy, El Psicoanálisis?: La Polémica Continúa.” Revista Interuniversitaria de Formación del Profesorado 20.2 (2006): 233–266. Print.