Tap av bevissthet: hvorfor skjer det?

Tap av bevissthet er et relativt vanlig klinisk problem. Årsakene til dette kan være enkle eller livstruende. I denne artikkelen forklarer vi hvorfor det kan skje i detalj.
Tap av bevissthet: hvorfor skjer det?

Siste oppdatering: 13 mai, 2020

Tap av bevissthet er også kjent som besvimelse. Det er rett og slett en avkobling fra virkeligheten. Personen som lider av det mister oppfatningen av hva som foregår rundt dem samt oppfatningen av seg selv.

Mangel på riktig blodtilførsel i hjernen er den grunnleggende mekanismen som er felles for alle årsakene. Dette betyr at hjernen din ikke får nok blod for et øyeblikk, noe som forårsaker en avkobling fra virkeligheten. Vanligvis blir personen spontant bra igjen. Spontan forbedring skjer fordi den horisontale stillingen når personen faller favoriserer ankomsten av blod til hjernen.

Besvimelse er relativt vanlig. Det anslås at tre prosent av alle akuttkonsultasjoner skyldes dette. Årsakene bak dette kan være alvorlige eller ufarlige. Nedenfor skal vi forklare mer om dette samt dele årsakene inn i to forskjellige kategorier: ikke-hjerterelatert bevissthetstap og hjerterelatert bevissthetstap.

Ikke-hjerterelaterte årsaker til bevissthetstap

Vasovagal synkope

Dette er den vanligste årsaken. Vasovagal synkope er en ufrivillig respons fra nervesystemet på en gitt stimulans som forårsaker øyeblikkelig vasodilatasjon, fall i blodtrykket og omfordeling av blod til bena. Noen ganger er det også forårsaket av en stressende situasjon så vel som intense kroppsmerter, dehydrering og ekstreme temperaturer.

Endringer i stillinger

Når du raskt veksler mellom en horisontal og en vertikal stilling uten å gi kroppen nok tid til å aktivere kompensasjonsmekanismene kan du lide av hypotensjon. Dette betyr at blodtrykket faller, noe som fører til mangelfull blodtilførsel i hjernen.

Migrene kan forårsake tap av bevissthet

Intens hodepine og migrene kan være ledsaget av symptomer kjent som auraer. En av auraene til migrene er tap av bevissthet, men det er vanligvis midlertidig.

Hypoglykemi

Et fall i blodsukkernivået kan også forårsake besvimelse. Denne situasjonen er vanlig blant diabetikere som kan lide av ekstreme fall i blodsukkernivået på grunn av kostholdsendringer eller medikamenter.

Blodtrykksmedisiner

En person som lider av hypertensjon medisineres vanligvis med flere medisiner med forskjellige virkningsmekanismer. Noen av virkningsmekanismene til disse stoffene er væsketap gjennom økt vannlating og vasodilatasjon. Begge disse prosessene kan drastisk senke blodtrykket og forårsake bevissthetstap.

Hjerneslag og tap av bevissthet

Dette er den mest alvorlige og livstruende ikke-hjerterelaterte årsaken. Et hjerneslag eller en cerebrovaskulær ulykke (CVA) kan være iskemisk, på grunn av en blokkering i arteriene, eller hemoragisk, på grunn av et ødelagt hjernekar. Hvis du tror at du eller noen du kjenner lider av symptomene på et hjerneslag er du nødt til å oppsøke en lege umiddelbart.

En mann med hodepine.
Hjertesykdom kan manifestere seg med dette symptomet.

Vi anbefaler å ta en titt på denne artikkelen: 9 matvarer som renser blodårene dine

Hjerterelaterte årsaker til tap av bevissthet

Arytmier

Arytmier er tilstander der hjertet slår uregelmessig og unormalt. Gitt disse uregelmessige hjerteslagene vil ikke nok blod nå hjernen gjennom en kort eller lang periode. Pasienten kan derfor besvime.

Aortaproblemer

Aorta er kroppens viktigste arterie og den er ansvarlig for å distribuere blodet til resten av kroppen. Hvis denne arterien har et problem kan blodstrømmen til resten av kroppen reduseres. Siden hjernen holder til over hjertenivå krever den godt blodtrykk for riktig blodstrøm. Tap av bevisstheten er ofte det første symptomet på sykdommer som aortadisseksjon eller aortaaneurismer.

Kardiomyopatier

Disse forholdene påvirker hjertemuskelen. En vanlig situasjon er at venstre ventrikkel, som er ansvarlig for å pumpe blod inn i aorta for distribusjon, forstørres. I disse tilfellene kan det samme problemet som vi beskrev under aortaproblemer forekomme.

Hjerteklaffsykdommer

De indre hulrommene i hjertet kommuniserer med hverandre gjennom klaffer som lar blodet strømme i en retning, uten tilbakestrømning. Noen ganger er disse klaffene mangelfulle eller mer lukkede enn de bør være. Når de ikke gjør jobben sin vil ikke nok blod nå hjernen.

En digital fremstilling av hjertet.
Hjertesykdom kan manifestere seg med dette symptomet.

Hva gjør man etter tap av bevissthet?

Som vi har sett må du alltid være årvåken i nærvær av de forskjellige årsakene bak bevissthetstap. Dette skyldes at det kan være et mindre alvorlig tap av bevisstheten eller kunngjøringen av en hjertesykdom.

Hvis du er i tvil er det viktig å konsultere en medisinsk fagperson for å få de nødvendige testene. Vanligvis foregår konsultasjonen en liten stund etter hendelsen og pasienten har kommet seg igjen.

Hvis tapet av bevissthet er plutselig og uten noen umiddelbar forklaring og personen ikke våkner igjen bør du ringe nødetatene. Dette kan være et tegn på hjerneslag eller hjertesvikt.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Herrera, Diego, et al. “SÍNCOPE/LIPOTIMIA.” Manual médico SALUDESA 1.1 (2016).
  • Guías de Práctica Clínica sobre el manejo (diagnóstico y tratamiento) del síncope. Actualización 2004 *. Versión resumida. (2005) Revista Española de Cardiología, 58 (2), 175-193. https://doi.org/10.1157/13071892.
  • Arribas, F., Barón-Esquivias, G., Coll Vinent, B., Rodríguez Entem, F., Martínez Alday, J., Ángel, MB, Núria, RG, Jiménez Candil, J., Ruiz Granell, R., José Miguel, O., José Luis, M., Peinado, R., Moya, Á., Díez Villanueva, P., Bonanad, C., García Pardo, H., Toquero, J., Atienza, F., Beiras , X., … Viana Tejedor, A. (2018). Comentarios a la guía ESC 2018 sobre el diagnóstico y el tratamiento del síncope. Revista Española de Cardiología, 71 (10), 787–793. https://doi.org/10.1016/j.recesp.2018.06.018.
  • Araya-Gómez, Vivien. (2001) Síncope neurocardiogénico. Acta Médica Costarricense , 43 (1), 11-19. Recuperado el 19 de junio de 2020, de http://www.scielo.sa.cr/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0001-60022001000100004&lng=en&tlng=es.
  • José Luis Zamorano, Juan Mayordomo, Arturo Evangelista, José Alberto San Román, Camino Bañuelos, Manuel Gil Aguado (2000). Guías de práctica clínica de la Sociedad Española de Cardiología en enfermedades de la aorta. Sociedad Española de Cardiología. https://www.revespcardiol.org/es-guias-practica-clinica-sociedad-espanola-articulo-X0300893200095085.
  • Cáceres Toledo, María, La O Lozano, Yarlins, González Espinosa, Luis, & Olivera Leal, Irma R. (2005). Estudio oftalmológico de la migraña con aura visual. Revista Cubana de Oftalmología18(1) Recuperado en 19 de junio de 2020, de http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0864-21762005000100007&lng=es&tlng=es.
  • Terwindt, G., Ophoff, R., Haan, J., Frants, R. y Ferrari, M. (1996). Migraña hemipléjica familiar: una comparación clínica de familias unidas y no unidas al cromosoma 19. Cefalalgia, 16 (3), 153-155. https://doi.org/10.1046/j.1468-2982.1996.1603153.x.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.