Daglig aspirinterapi: bruksområder og risikoer du bør vite om

Daglig aspirinbehandling kan være livreddende for mange mennesker. Daglig behandling er imidlertid kun tilrådelig for spesifikke pasienter.
Daglig aspirinterapi: bruksområder og risikoer du bør vite om
Franciele Rohor de Souza

Vurdert og godkjent av farmasøyten Franciele Rohor de Souza.

Skrevet av Edith Sánchez

Siste oppdatering: 09 november, 2022

Daglig aspirinbehandling er en potensielt gunstig måte å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller hjerneslag på. Det er imidlertid ikke tilrådelig for alle, siden det i noen tilfeller gjør mer skade enn nytte.

Generelt sett bør denne behandlingen ideelt sett foreskrives av en lege. Selv om det vanligvis er trygt å ta en av disse pillene av og til, er sannheten at når den tas hver dag, kan den forårsake uønskede effekter.

I seg selv er målet med terapien å forhindre dannelse av blodpropp i hjertet eller hjernen, spesielt hos personer som er utsatte. Når det gjøres unødvendig, kan det føre til blødninger og andre komplikasjoner. Er du interessert i å lære mer om dette?

Hva er daglig aspirinbehandling?

Daglig aspirinbehandling er en behandling foreskrevet til personer som er i fare for å få blodpropp. Den angitte dosen er lav; den varierer fra 80 til 325 milligram. Den tar alltid hensyn til tilstanden, personens helsestatus og andre medisiner som tas.

Dette stoffet har evnen til å forhindre blodpropp. Noen ganger er det ansamlinger av fett i arteriene som kan føre til blodpropper. Hvis dette skjer, stoppes normal blodstrøm, og som et resultat kan et hjerteinfarkt eller hjerneslag utløses.

Denne behandlingen er ment å redusere slike risikoer. I seg selv kan det gjennomføres på to måter.

  • Primær forebygging. Når det ikke er noen historie med hjerteproblemer eller slag. Det er kontroverser angående denne bruken.
  • Sekundær forebygging. Hvis det er en historie med hjerteproblemer eller hjerneslag. Det er enighet om fordelene ved denne bruken.
Daglig aspirinbehandling.
Daglig aspirinbehandling kan bidra til å redusere blodproppdannelse hos disponerte pasienter.

I hvilke tilfeller anbefales det?

Daglig aspirinbehandling må foreskrives av lege. Regelmessig bruk av dette stoffet kan forårsake alvorlige bivirkninger, selv om det er tilgjengelig uten resept. Derfor er det nødvendig for legen å veie opp risikoen og fordelene ved denne behandlingen.

Generelt anbefales denne typen terapi i følgende tilfeller:

  • Personer mellom 40 og 59 år med en risiko på mer enn 10 % for å få hjerteinfarkt i løpet av de neste 10 årene.
  • Pasienter som har hatt koronar bypass-operasjon.
  • Personer som har fått innsatt koronarstent.
  • Personer som har symptomer på koronarsykdom eller andre hjertesykdommer som bruk av aspirin kan være nyttig for.
  • Personer under 60 år som har diabetes og minst én annen risikofaktor, for eksempel hypertensjon eller røyking.
  • Pasienter med en historie med hjerteinfarkt eller hjerneslag, uten allergi eller en historie med blødning.

Generelt anses denne behandlingen som mest effektiv hos personer mellom 50 og 59 år med en historie med hjerteproblemer. Det brukes også som en forebyggende metode for personer mellom 50 og 70 år med lav risiko for indre blødninger.

Friske personer under 50 og over 70 bør ikke bruke denne behandlingen.

Les mer: USPSTF sier at risikoen oppveier fordelene ved daglig bruk av aspirin

Mulige risikoer og bivirkninger

Bruk av daglig aspirinbehandling hos friske mennesker utgjør mer risiko enn fordeler. American College of Cardiology publiserte en artikkel som fraråder denne behandlingen hos personer med lav risiko.

De med blødnings- eller koagulasjonsforstyrrelser bør ikke ta denne behandlingen. Det bør heller ikke de med blødende magesår eller en historie med tarmblødninger. Av åpenbare grunner bør de som er allergiske mot aspirin også avstå.

Mulige bivirkninger eller komplikasjoner inkluderer følgende:

  • Slag. Daglig aspirinbehandling kan øke risikoen for hjerneslag på grunn av blødning (hemorragisk hjerneslag).
  • Gastrointestinal blødning. Daglig bruk av aspirin øker risikoen for magesår. Hvis det allerede er et magesår, kan stoffet øke blødningen og være livstruende.
  • Øreproblemer. Høye eller hyppige doser av dette stoffet forårsaker noen ganger tinnitus eller til og med hørselstap.
  • Allergiske reaksjoner. Alvorlige, livstruende reaksjoner kan oppstå hos personer som er allergiske mot stoffet.

Mulige interaksjoner av daglig aspirinbehandling

Et annet aspekt å vurdere i daglig aspirinbehandling er interaksjonen den kan ha med andre medisiner. Spesielt kan bruk av dette legemidlet sammen med andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) øke risikoen for blødning.

Hvis en person må ta en enkelt dose NSAIDs per dag, bør dette gjøres åtte timer før inntak av aspirin, eller en halv time etter. Hvis dosen er høyere, eller hvis du tar andre medisiner, bør du fortelle legen din.

På den annen side bør du være veldig forsiktig når du kombinerer aspirin med antikoagulerende legemidler. Det er også mulig at det kan være en interaksjon med andre legemidler som kortikosteroider, klopidogrel og noen typer antidepressiva. En profesjonell konsultasjon er alltid nødvendig.

Tips og anbefalinger

Alkohol har også en antikoagulerende effekt, så det anbefales ikke under daglig aspirinbehandling. Det er viktig å diskutere dette med legen din for å vite hvor mye du kan få i deg uten å sette deg selv i fare.

Denne behandlingen bør imidlertid ikke stoppes plutselig. Dette kan gi en rebound-effekt og øke muligheten for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Fullføring av behandling bør være ledet av lege.

Hvis en person er uvillig eller ute av stand til å øke denne behandlingen, men er en risikopasient, kan han eller hun snakke med legen sin om muligheten for statinbehandling. En studie fra 2016 bemerker at disse stoffene er et godt alternativ i slike tilfeller.

Endelige anbefalinger

En person som er på daglig aspirinbehandling bør informere eksperten før de fortsetter med en tannprosedyre eller operasjon. Ellers er det fare for overdreven blødning.

Uansett er det best å ta denne medisinen som et enterisk belagt medikament. Den er designet for å løses opp bare når den når tynntarmen. Dette kan redusere risikoen for mageproblemer, selv om det ikke er bevis for å bekrefte dette.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Ittaman SV, VanWormer JJ, Rezkalla SH. The role of aspirin in the prevention of cardiovascular disease. Clin Med Res. 2014 Dec;12(3-4):147-54. doi: 10.3121/cmr.2013.1197. Epub 2014 Feb 26. PMID: 24573704; PMCID: PMC4317158.
  • Arnett, D. K., Blumenthal, R. S., Albert, M. A., Buroker, A. B., Goldberger, Z. D., Hahn, E. J., … & Ziaeian, B. (2019). 2019 ACC/AHA guideline on the primary prevention of cardiovascular disease: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Clinical Practice Guidelines. Circulation, 140(11), e596-e646.
  • Millard MA, Hernandez-Vila EA. What Do the Guidelines Really Say About Aspirin? Tex Heart Inst J. 2018 Aug 1;45(4):228-230. doi: 10.14503/THIJ-18-6673. PMID: 30374231; PMCID: PMC6183648.
  • Maiello M, Cecere A, Zito A, Ciccone MM, Palmiero P. Low-dose Aspirin for Primary Prevention of Cardiovascular Events in Postmenopausal Women with Type-2 Diabetes: The Prescriptive Approach in the Real World. Int J Prev Med. 2021 Oct 26;12:140. doi: 10.4103/ijpvm.IJPVM_365_19. PMID: 34912516; PMCID: PMC8631123.
  • Díaz-Rodríguez, Y. L. (2021). Valor de la aspirina (ácido acetilsalicílico) en la prevención de eventos cardiovasculares. CorSalud, 13(2), 256-257.
  • He J, Whelton PK, Vu B, Klag MJ. Aspirin and risk of hemorrhagic stroke: a meta-analysis of randomized controlled trials. JAMA. 1998 Dec 9;280(22):1930-5. doi: 10.1001/jama.280.22.1930. PMID: 9851479.
  • Cryer B, Mahaffey KW. Gastrointestinal ulcers, role of aspirin, and clinical outcomes: pathobiology, diagnosis, and treatment. J Multidiscip Healthc. 2014 Mar 3;7:137-46. doi: 10.2147/JMDH.S54324. PMID: 24741318; PMCID: PMC3970722.
  • Sheppard A, Hayes SH, Chen GD, Ralli M, Salvi R. Review of salicylate-induced hearing loss, neurotoxicity, tinnitus and neuropathophysiology. Acta Otorhinolaryngol Ital. 2014 Apr;34(2):79-93. PMID: 24843217; PMCID: PMC4025186.
  • Makowska J, Lewandowska-Polak A, Kowalski ML. Hypersensitivity to Aspirin and other NSAIDs: Diagnostic Approach in Patients with Chronic Rhinosinusitis. Curr Allergy Asthma Rep. 2015 Aug;15(8):47. doi: 10.1007/s11882-015-0552-y. PMID: 26149590; PMCID: PMC4493793.
  • Saxena A, Balaramnavar VM, Hohlfeld T, Saxena AK. Drug/drug interaction of common NSAIDs with antiplatelet effect of aspirin in human platelets. Eur J Pharmacol. 2013 Dec 5;721(1-3):215-24. doi: 10.1016/j.ejphar.2013.09.032. Epub 2013 Sep 25. PMID: 24075938.
  • Russo NW, Petrucci G, Rocca B. Aspirin, stroke and drug-drug interactions. Vascul Pharmacol. 2016 Dec;87:14-22. doi: 10.1016/j.vph.2016.10.006. Epub 2016 Oct 17. PMID: 27765537.
  • Ziaeian B, Fonarow GC. Statins and the Prevention of Heart Disease. JAMA Cardiol. 2017;2(4):464. doi:10.1001/jamacardio.2016.4320

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.