Demens og Alzheimers - Forskjeller og likheter

Demens og Alzheimers er to begreper de fleste kjenner godt til. Imidlertid er det ikke alle som vet hva de betyr. Vi vil forklare forskjellene mellom de to i denne artikkelen.

Viste du at demens og Alzheimers er to forskjellige sykdommer? Det er imidlertid sant at begge sykdommene har symptomer for demens. I denne artikkelen skal vi se på både likheter og forskjeller mellom de to.

Aller først, hva er demens?

Demens

Demens er tapet av kognitive funksjoner, som for eksempel tenking, å huske, og resonnement.

Det inkluderer også tap av visse evner relatert til atferd i en slik grad at det forstyrrer en persons daglige liv og aktiviteter. Disse funksjonene inkluderer hukommelse, språkferdigheter, visuell persepsjon, problemløsning, selvledelse og evnen til å fokusere og følge med. Andre viktige funksjoner som også påvirkes av demens er oppgaveplanlegging og utførelse, abstrakt tenking, emosjonell regulering og motstand mot utmattelse.

Ofte kan personer med demens oppleve å miste evnen til å kontrollere følelsene sine. I tillegg vil man ofte se drastiske endringer i deres personlighet. De blir rett og slett en helt forskjellig person.

Demens varierer i alvorlighetsgrad fra det mildeste stadiet – når det bare begynner å påvirke en persons funksjon – til det mest alvorlige stadiet, når personen er helt avhengig av andre for selv de mest grunnleggende aktiviteter i dagliglivet.

Det er flere mulige årsaker til demens. Blant dem finner vi Alzheimers, vaskulære sykdommer og andre sykdommer i sentralnervesystemet.

Demens og Alzheimers

Nå vil vi fortsette med å definere disse to sykdommene slik at vi kan tydeliggjøre skillet mellom dem.

Demens er ikke en konkret sykdom, men et sett med symptomer som inkluderer en svekkelse av hukommelsen og andre resonneringsevner. Disse symptomene er alvorlige nok til å forstyrre eller hindre en persons daglige rutine.

Demens kan som sådan forårsakes av flere ulike sykdommer. Dermed kan det faktisk oppstå fra Alzheimers, vaskulære sykdommer eller en tilstand i sentralnervesystemet.

Demens utvikles hovedsakelig hos eldre mennesker. Ifølge spesialister, kan imidlertid demens påvirke mennesker i alle aldre.

Alzheimers sykdom

Alzheimers er en annen form for demens. Denne typen er imidlertid preget av tap av nevroner. Følgelig innebærer det tap av synaptisk tetthet (synapse referer til forbindelsen mellom to nevroner).

I tillegg vil visse stoffer, som for eksempel amyloidmateriale, sette seg fast i nervevevet når en person har Alzheimers. Endringer i nevrotransmittere forekommer også, noe som får hjernebarken til å forverres.

Plasseringen av demens og Alzheimers

Alzheimers er en kortikal type demens. Dermed er det den grå substansen som berøres. Derfor påvirkes de funksjonene som kontrolleres av den grå substansen (cortex). Disse inkluderer hovedsakelig dømmekraft, hukommelse, språk, oppmerksomhet og konsentrasjon.

Demens kan imidlertid være både kortikal eller subkortikal. I tillegg til å påvirke funksjonene vi nevnte ovenfor, kan det også påvirke funksjonene som styres av det subkortikale hjernelaget. Disse inkluderer psykomotorikk, følelser, langsomhet, apati, og hukommelsestap.

Det er også to omstendigheter som er karakteristiske for subkortikal demens:

• Apraksi: tap av evnen til å bevege seg som vanlig.
• Agnosi: tap av evnen til å gjenkjenne stimuli.

I tillegg endres praktisk talt alle former for demens mens de utvikler seg.

Progresjon av Alzheimers

Her vil vi se på det kliniske bildet av Alzheimers progresjon over en periode på omtrent 5 til 10 år.

Det er verdt å nevne at denne sykdommen utvikler seg i stadier:

• Det første stadiet innebærer en reduksjon i motstand mot utmattelse og i tilpasningsevner i visse aktiviteter. Deretter vil glemsomhet sammen med negasjon av sykdommen komme med bekymringer og angst.
• I løpet av det andre stadiet, vil man oppleve vanskeligheter med å tilpasse seg til visse oppgaver. Det kan også oppstå tap av oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. I tillegg kan det forekomme depressive episoder.
• I det tredje stadiet er det en reduksjon i evnen til å tilpasse seg til helt vanlige oppgaver. I tillegg kan personer som plages av denne sykdommen oppleve å miste evnen til å kontrollere sine følelser.
• I løpet av det fjerde stadiet, er evnen til tilpasning allerede kraftig redusert. Personen er kanskje ikke lenger klar over sykdommen de har, i tillegg til endringene i deres personlighet.
• På det femte stadiet opplever personer alvorlig kognitiv svikt.
• Til slutt, i det sjette stadiet, vil en person med Alzheimers ikke lenger kjenne igjen sin egen familie. De er også helt avhengige av hjelp.

Progresjon av demens

På den andre siden utvikler vaskulær demens seg på grunn av forbigående episoder av nedsatt blodforsyning til hjernen (drypp). Dette betyr at skaden er kumulativ og at utviklingen er periodisk. Brå reduksjoner av høyere kognitive funksjoner i hjernen etterfulgt av stabiliseringsperioder er vanlig.

Samtidig, vil andre typer demens forekomme på grunn av andre, spesifikke, sykdommer i nervesystemet. Hvordan den utvikler seg, avhenger derfor ofte av hva som forårsaket den.

Helhetlig er Alzheimers er sykdom som utvikler seg sakte. Demens kan imidlertid utvikle seg gradvis (dersom det egentlig er Alzheimers), på en periodisk måte (dersom den skyldes vaskulær sykdom), eller avhengig av de spesifikke sykdommene i nervesystemet.

Epidemiologi for demens og Alzheimers

Til slutt, demens som kommer av Alzheimers pleier å påvirke kvinner oftere enn menn. Demens rammer imidlertid oftere menn, dersom årsaken er vaskulær.

For øyeblikket finnes det dessverre ingen kur for demens og Alzheimers. Imidlertid finnes det behandlinger for å lette symptomene. Vitenskapelig forskning på demens og Alzheimers foregår hver dag. Behandlingene vi har i dag, kan ikke forhindre progresjonen av sykdommen, men de kan redusere symptomene og forbedre pasienters livskvalitet. Dette er selvsagt en stor hjelp for pasientene, men også for deres omsorgspersoner og familie.

Heldigvis er den en verdensomspennende innsats for å finne nye og bedre behandlinger for disse sykdommene, forsinke deres utbrudd og forhindre at de utvikles generelt.