Kronisk depresjon, også kalt dystymi.
Hva skjer dersom vi utvikler kronisk depresjon? Hva om dette indre ubehaget, denne sorgen og fortvilelsen, ikke lar seg løse og fortsetter å dra oss ned dag ut og dag inn? I slike tilfeller handler det om en lidelse kalt dystymi, som er litt annerledes enn klassisk depresjon og verdt å vite litt mer om.
Les videre for å forstå mer av denne sykdommen.
Hva er dystymi eller kronisk depresjon?
Det er en type depresjon, men med viktige uttrykks- og følelsesmessige nyanser. Den femte utgaven av The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-V) gir denne depresjonen et annet navn: kronisk depresjon. Her forklarer vi kjennetegnene:
- Kronisk depresjon er en tilstand av konstant tristhet og motløshet. Det finnes ingen perioder som er bedre eller verre. Denne negative emosjonelle tilstanden varer ofte i 2 år eller mer.
- Det er viktig å vite at denne type lidelse ikke er avhengig av ytre faktorer. Det betyr at man ikke trenger å ha opplevd tap eller skuffelse for å få en slik depresjon. Dens opprinnelse er organisk og arvelig, og påvirker som oftest kvinner.
- Den oppstår vanligvis når man er rundt 21 år.
- Det finnes noen få svært alvorlige tilfeller, hvor for eksempel personen er helt ute av stand til å ta vare på seg selv. Man trenger daglig hjelp til å spise, kle på seg og lignende. Dette er tilfeller hvor dystymi er svært tydelig.
- I tillegg til at dette er arvelig belastet, kan også stress forverre følelsen av motløshet, og så mye at man kan ende opp med en mer alvorlig tilstand som tidligere nevnt.
- I tillegg til kronisk tristhet kan man tilføye humørsvingninger, utmattethet, søvnløshet, spiseforstyrrelser og konsentrasjonsvansker.
- Om ikke dystymi behandles på et tidlig tidspunkt, kan det føre til dyp depresjon som er enda alvorligere. En slik tilstand akkompagneres ofte av sinne, raseri og til og med selvmordsforsøk. Dette er svært farlig og viser viktigheten av å behandle disse problemene så tidlig som mulig.
Hvordan behandles dystymi?
Først må vi huske på at dystymi er en sykdom som må håndteres gjennom hele livet. Er det allikevel mulig å oppleve en daglig god livskvalitet? Selvfølgelig. Du kan oppnå det ved å følge disse retningslinjene:
- Medisinering med antidepressiva
- Behandling gjennom adferds- og kognitiv psykoterapi, og enda mer fra gruppeterapi
- Regelmessig medisinsk behandling gjennom hele livet
- Godt sosialt og støttende nettverk
Arvelig
Vi må huske på at opprinnelsen til dystymi er arvelig og dermed organisk. Det er nesten alltid en svak forandring i nevrotransmitterne av serotonin. Dette betyr at medisinering vil være effektivt, og at det uten tvil vil være god hjelp i psykologisk behandling. Men disse behandlingene må følges i nesten hele ditt liv. Du kan ha et godt liv, du kan jobb og du kan fullføre drømmer og mål.
Mennesker som har diagnosen dystymi må være oppmerksomme på sitt eget problem og opprettholde en indre kamp for å forstå det som har inntruffet. Dette er en kronisk depresjon som må kontrolleres, behandles og mest av alt, unngå stress og angst så godt det lar seg gjøre, da disse kan trigge en mer alvorlig tilstand av dystymi.
Husk også på at om noen i familien din har denne lidelsen, er mulighetene større for at du også får dette. Ta affære, snakk med legen din og følg alle rådene. Som en konklusjon, er det viktig å vite forskjellen på dystymi og vanlig depresjon:
- Dystymi oppstår gjerne rundt 21 år og er en permanent tilstand av tristhet uten konkrete grunner eller opprinnelse. Det kan vare fra halvannet til to år. Dersom det ikke behandles tidlig, kan tilstanden utvikle seg til en mer alvorlig depresjon som noen ganger kan føre til selvmordsforsøk.
Husk dette!
