Afrika sier nei til kjønnslemlestelse av jenter

Problemet med kjønnslemlestelse er mangel på bevissthet, fordi mange mennesker fortsatt anser dette for å være en nødvendig praksis som er akseptert av lokalsamfunnet.

Dette er den slags nyheter vi gjerne deler med deg. Afrika har sagt “nei” til kjønnslemlestelse.

Den afrikanske regjeringen inngikk en avtale i august i fjor for å endelig forby denne tragiske og diskriminerende rituelle praksisen.

For ikke lenge siden beskrev vi hvordan land som Nigeria hadde tatt initiativ til å begynne å regulere og straffe denne tradisjonen.

Nå har dette utviklet seg til å bli større, med håp om å tiltrekke ytterligere støtte.

Det har endelig blitt en avtale som den afrikanske regjeringen, basert i Sør-Afrika, vil påta seg å regulere, tiltale og til slutt avskaffe denne grusomme praksisen som har skadet nesten 200 millioner kvinner for livet verden over, ifølge UNICEF.

Nedenfor vil vi gi deg alle detaljene.

Kjønnslemlestelse, en grusom praksis med altfor mange ofre

Kjønnslemlestelse er ikke et problem som er unikt for Afrika. Fjerningen av klitoris er også praksis i nesten alle muslimske land i Asia.

Kurdiske samfunn, så vel som de i Afghanistan, Tadsjikistan, Brunei, Malaysia og Indonesia praktiserer også dette. Og i disse landene utføres det også en mer ekstrem form for kjønnslemlestelse.

De bruker infibulasjon, som innebærer fjerning av klitoris og kjønnsleppene.

Vi vet at dette er en kamp som ennå ikke er vunnet. Men vi vet også at dette gigantiske skrittet som Afrika nå har tatt, er, i hvert fall for nå, en avtale med den hensikt å bli en lov.

For nå gjenstår det bare et forslag som ennå ikke er oversatt til å bli til et juridisk dokument.

Men som allerede nevnt: dette er et stort skritt for å gjøre slutt på en grusom praksis som allerede har krevd altfor mange ofre.

Det er ikke et ritual, det er et brudd på menneskerettighetene

Kjønnslemlestelse er en del av innvielsesritualet for jenter i fertil alder.

• Det blir ofte sagt at det oppsto i det gamle Egypt, men denne praksisen har også en mangfoldig bakgrunn i Asia, Europa, Oseania, og til og med Amerika.
  
• Selv om det i dag er mer nært knyttet til den muslimske verden, har det også blitt forankret i animistiske kulturer, islam, kristendom og jødedom.
  
• Uansett: det er fortsatt en brutal handling i dag. Målet er først og fremst å frata kvinner følelsen av nytelse.
  
• Måten ablasjon utføres på har ikke forandret seg mye siden antikkens tid. Klitoris fjernes ved hjelp av glass, kniver eller barberblad.

Hygiene er på et minimum. Risikoen for smitte er ekstrem. Mange har dødd på grunn av denne praksisen.

Alt dette fører oss til en rungende konklusjon. Dette er ikke en rituell praksis. Det er et brudd på menneskerettighetene. Det er en uforståelig og barbarisk handling som millioner av jenter utsettes for så tidlig som før fylte fem år.

Avtalen og begynnelsen av håp

Afrika har sagt “nei” til kjønnslemlestelse og verden har hørt nyhetene. Det er verdt å vite mer om detaljene.

• Avtalen skjedde etter utallige forhandlinger i Convention for the Eliminiation of All Forms of Discrimination Against Women (CEDAW), med alle sosiale og politiske fraksjoner på kontinentet.
  
• De hadde også støtte fra United Nations Population Fund (UNFP).
  
• Det er avtalt en handlingsplan.
  
• De 250 underskriftene fra den afrikanske regjeringen er pålagt å iverksette de formelle mekanismene i planen.
  
• Den søker å skape kanaler for koordinering med nasjonale og lokale myndigheter. For eksempel vil helsedepartementet kreve at familier signerer en avtale som sier at de ikke vil ødelegge døtrene sine.
  
• Nesten 90% av denne praksisen er konsentrert i land som Egypt, Sudan, Eritrea, Djibouti, Etiopia og Somalia. Målet er å endre folks bevissthet.

Denne vanskelige kampen vil ta tid

Formålet med denne avtalen er å nå samme prestasjon som ble nådd i Nigeria. Myndighetene som signerte det er klar over de store vanskelighetene dette presenterer.

I enkelte land som Guinea fortsettes praksisen, til tross for at de har sagt “nei” til kjønnslemlestelse. De gjør det av veldig klare grunner.

• Mange kvinner og menn mener at denne praksisen er nødvendig for å bli akseptert i sine lokalsamfunn.
  
• Alt dette skaper en kompleks sosial virkelighet som har vedvart i lang tid.

Likevel, de humanitære organisasjonene sier at skiftet av bevissthet har begynt. Så mye at mange tror at om noen få tiår vil kjønnslemlestelse til slutt bli utryddet.

La oss håpe det.