Giftige familier: Forstyrrelser de kan forårsake
Du kan kanskje identifisere deg med mange mennesker som har måttet håndtere en giftig familie, fordi giftige familier er mer vanlig enn man skulle tro. Noen ganger vil du ikke engang være klar over det når du finner deg selv helt nedsenket i den. Det er en komplisert situasjon, en type toksisitet som du ikke kan flykte fra, som du ikke kan unngå. Men visste du at giftige familier kan generere, eller skape, psykiske lidelser?
Vi må ta en dypere titt på dette.
Giftige familier og psykiske problemer
Familie er veldig viktig. Det er der barn blir utdannet og begynner å få visse evner til å kommunisere med andre. Det er derfor det ikke er vanskelig å se hvordan for mye toksisitet kan skape alvorlige lidelser hvis det ikke er en balanse eller sunne følelser tilgjengelig.
Det finnes flere typer familier, men bare destruktive familier med alvorlige problemer med å være overbeskyttende, eller andre forhold, kan negativt påvirke små barn. Dette vil senere føre til at barn lider av psykiske lidelser uten helt å forstå årsaken til dem.
Det er derfor vi kommer til å snakke om noen av de mest interessante og ekte forholdene mellom giftige familier og disse psykiske problemene. La oss ta en titt!
1. Pygmalion-effekten og dens innflytelse på barn
Pygmalion-effekten er rett og slett rollene som barn tar i bruk ved at de blir påvirket av sine foreldre. Dette betyr at alt en forelder ønsker eller frykter for sine barn, vil barna konvertere til sin virkelighet. Det er derfor, hver gang du forteller dem ting som “du er så lat” og “du har en dårlig personlighet”, det kan påvirke barnet alvorlig.
Familier er fortsatt ikke klar over hvor mye de påvirker barn. De innser ikke at alt det de sier og gjør, kan barnet vedta på et senere tidspunkt. På noen måter forurenser dette atferden deres.
2. Dødelig kjærlighet
Det er en setning som mange foreldre eller familier sier til sine barn: “Ingen kan elske deg mer enn vi gjør.” Hvis de tar dette bokstavelig, kan det føre til at de føler at, selv om de føler seg veldig elsket av familien, de ikke fortjener å bli elsket noe mer enn det.
Det store problemet med dette er at det vanligvis får dem til å være stille i de mest ekstreme situasjoner, for eksempel følelsesmessige overgrep eller mishandling.
Det er viktig å vite at familiens kjærlighet kan være usunn, og det er derfor du må stille spørsmål ved den. Familier er ikke bra bare fordi de er din familie. Noen ganger er de svært giftige.
3. Overbeskyttende foreldre
Overbeskyttelse kan føre til problemer som følelsesmessig avhengighet, noe som betyr at de minste barna vil fortsette å slite med det selv i sine voksne år. Det er derfor det er viktig å opprettholde en balanse, og at man aldri kommer til det punktet at det er overbeskyttelse.
Vil du ha usikre barn? Ønsker du å oppdra noen som ikke har tillit til seg selv? Fordi det er dette overbeskyttelse fører til, sammen med andre alvorlige følelsesmessige problemer som ikke er så enkle å rette opp i. Alt som skjer i barndommen påvirker oss.
4. Projiserte ønsker og usikkerhet
Hvor mange ganger har du sett et par som har en krise sette barn i midten av det? Selv om du ikke vil innrømme det, vil våre problemer ofte absorbere så mye av oss, at vi overser barna i huset, noe som virkelig påvirker alle.
Mange familier slipper også sine frustrasjoner og sin usikkerhet på barna, som setter dem under mye press. Press de skal slippe å føle!! De er ikke ansvarlige for problemer mellom voksne.
Alle disse situasjonene kan føre til depresjon, begrensede personlighetsforstyrrelser, situasjoner med avhengighet, og en rekke andre psykoser som blir svært kompliserte og vanskelige i ens voksne liv.
Har du vært involvert i en giftig familie? Hvilke problemer førte det til at du fikk? Vi kan ikke velge vår familie, men i det minste kan vi velge å være klar over problemene i den, for å hindre at vi gjentar den samme historien med våre egne barn.
Så tenk litt mer på det; dine problemer er ikke viktigere enn deres.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Altarejos, F. (2002). La relación familia-escuela. 113 ESE Nb003.
-
Valdivia Sánchez, C. (2008). La familia: concepto, cambios y nuevos modelos. La Revue Du REDIF.
-
Garcia de Herrera, L., & Caceres Manrique, F. de M. (1989). Atención primaria en salud mental para escolares: segunda parte TT – Primary care in mental health for students: second part. Rev. Univ. Ind. Santander, Salud.
