Graviola-blader: næringsegenskaper, bruk og tilberedning
Graviola er en eksotisk frukt hjemmehørende i de amerikanske tropene, hvis smak er så spesiell at den gleder alle ganer. Den er preget av en grønn farge med torner, en stor størrelse og et hvitt og mykt fruktkjøtt. Nesten alle deler av Annona muricata-treet brukes, men de færreste vet om bruken og egenskapene til graviola-blader.
Dette bladet brukes i mange deler av verden for å behandle et bredt spekter av sykdommer. De mest kjente er hypertensjon, hodepine, parasitose og astma. Spørsmålet oppstår imidlertid om effektene er mer anekdotiske enn vitenskapelige.
Her analyserer vi de ernæringsmessige og bioaktive komponentene i graviola-blader og deres bruk. I tillegg vil du lære hvordan du tilbereder dem for å forbedre behandlingen av enkelte plager.
Hva er graviola?
Det vitenskapelige navnet på graviola-treet er Annona muricata L. Spanjolene kalte frukten manjar blanco og det er uten tvil den største av alle annonene. I motsetning til rød annona og atemoya, er graviola nyreformet, men er dekket med myke pigger.
Den kremete fruktkjøttet er surt og snerpende i smaken, så det konsumeres ofte i iskrem, juice og syltetøy. Det anbefales for å unngå forstoppelse på grunn av det høye fiberinnholdet.
Mye arbeid har blitt gjort med frukten og andre deler av planten, som røttene, frøene og til og med bladene. Mat, industri- og medisinprodukter er laget av dem. For eksempel brukes graviola-blader til å tilberede infusjoner.
Næringsegenskapene til graviola-blader
Graviola-bladene er mørkegrønne, skinnende, store og oval-elliptiske i form. Som andre blader har den et vanninnhold på mer enn 60 %. Resten av de faste stoffene består av proteiner, uløselig cellulosefiber, hemicellulose og mineraler som magnesium, jern og kobber.
Magasinet Interciencia rapporterer om forskjellen mellom ferske og tørkede graviola-blader. Mens førstnevnte inneholder 65 % vann, når de tørre knapt 10 %. Dette gjør næringsstoffene mer konsentrert.
Proteininnholdet i de tørkede bladene er nesten 15 % og i de ferske 6 %. Tørking av bladene øker andelen mineraler til 7 % og fett til 3 %.
Bioaktive komponenter i graviola-blader
Utover deres ernæringsmessige bidrag skiller noen fytokjemiske forbindelser seg ut som er relatert til deres medisinske fordeler. Slik er tilfellet med flavonoider, polyfenoler, essensielle oljer og acetogeniner.
Flavonoider og polyfenoler er funnet i en god andel i graviola-blader, noe som øker deres antioksidantegenskaper. På den annen side er acetogeniner de bioaktive stoffene som deres viktigste biologiske og helbredende aktivitet tilskrives. De er avledet fra noen fettsyrer og de mest kjente er anonain, muricatocin, xylopin, bulatacin, antimycin og trilobacin. De representerer de mest potente fytokjemikaliene i bladet.
Bruk av graviola-blader
Graviola-blader har i noen forsøk vist seg å ha anti-inflammatoriske, antidiabetiske, anti-ulcus- og anti-krefteffekter, selv om mer informasjon mangler. Følgende er det som er studert så langt.
1. Antidiabetisk effekt
I en studie med rotter med høye nivåer av insulin ble det påvist at det har kapasitet til å regenerere betacellene i bukspyttkjertelen. Disse cellene er ansvarlige for å produsere insulin for frigjøring i blodet.
Rotter i kontrollgruppen behandlet med 200 milligram graviola-bladekstrakt viste intens regenerering av disse cellene sammenlignet med en annen kontrollgruppe.
Forklaringen ligger i de aktive forbindelsene kalt xylopin, anonaine, isolaurelia, muricatocin A og kaenferol 3-O-ruthinosid.
2. Antimikrobiell kraft
Acetogeniner fra planter som tilhører Annonaceae-familien, for eksempel graviola, har blitt studert for deres antimikrobielle effekt. I en studie ble deres virkemåte analysert.
Det ble funnet å være effektivt mot bakterier som E. faecalis, S. typhimurium og S. aureus. Alle av dem reduserte veksten og døde etter å ha blitt eksponert for ekstrakt av graviolablader.
3. Lever- og magebeskytter
I en dyrestudie ble det bevist at det er i stand til å redusere virkningen av gulsott og noen giftstoffer som er i stand til å skade leveren, for eksempel paracetamol. I tillegg har videre forskning fastslått at ekstrakt av graviola-blader har en beskyttende effekt på magenivå.
4. Antiartritiske egenskaper
I samme studie på rotter ble det administrert forskjellige doser av graviola-bladekstrakt. Etter 2 uker var leddødem redusert. Høyere doser hemmet forekomsten av cytokiner som er i stand til å forårsake betennelse; noe som kjennetegner revmatoid artritt.
5. Anti-inflammatorisk og smertestillende
Forskning på gnagere fant at graviolaekstrakt hjelper til med å redusere betennelse ved å blokkere kjemiske mediatorer av betennelse. En annen studie resulterte også i lignende funn, som bekreftet at betennelse hos gnagere hadde blitt redusert med 37 %. Det finnes imidlertid ingen studier på mennesker.
6. Mulige krefteffekter
Disse bladene inneholder en antioksidant som fremmer reduksjonen av et enzym med mutagent potensial, som forårsaker celledød. Acetogeniner er selektivt giftige mot flere typer kreftceller, uten å skade friske celler.
Potensialet til graviola-blader har blitt studert mot hud- og lungekreftceller. Dette har resultert i positive effekter in vitro. Derfor er det fortsatt behov for flere studier på mennesker og forsøksdyr.
Kontraindikasjoner ved bruk av graviola-blader
Siden de er antimikrobielle, er graviola-bladene i stand til å endre tarmfloraen når de konsumeres i høye doser. Derfor bør det konsumeres med måte fra mindre til mer, økende fra en kvart kopp til en kopp gradvis, i løpet av en måned.
1 kopp er maksimal dose per dag.
Siden det også kan være vasodilaterende og hypertensivt, anbefales det ikke å bruke det under graviditet. Og det vil også være klokt å unngå det under amming.
Oppdag mer: Probiotiske matvarer for en sunnere tarmflora
Tilberedning av infusjon av graviolablad
For å tilberede denne infusjonen trenger du følgende:
- 1 sitron
- 1/2 liter vann
- 7 graviolablader
- 1 ts honning
Kok opp vannet i en kjele. Ta den av når den begynner å koke og tilsett graviolabladene i 4 minutter, slik at drikken ikke blir bitter. La det avkjøles litt.
Sil bladene og tilsett saften av en sitron og honning. Du kan drikke den varm eller kald.
Et alternativ som trenger ytterligere bekreftelse
Det er tilrådelig å konsultere en lege før du begynner å bruke bladet, siden studier fortsatt ikke er helt avgjørende. Graviola-blader representerer et naturlig alternativ, men mer bevis hos mennesker er nødvendig.
Hvis legen din ikke finner noen kontraindikasjon for ditt tilfelle, er det ikke malplassert å tilberede infusjonen av graviolablad. Men test toleranse gradvis.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Nt, F., Mz, B., Jonas, K., Alexandra, T., Dd, D., Pierre, K. y Théophile, D. (2015). Antidiabetic and antioxidant effects of Annona muricata ( Annonaceae ), aqueous extract on streptozotocininduced diabetic rats. PubMed Commons, 151, 1-2. https://doi.org/10.1016/j.jep.2013.09.021
- Moghadamtousi, S. Z., Fadaeinasab, M., Nikzad, S., Mohan, G., Ali, H. M. y Kadir, H. A. (2015). Annona muricata (Annonaceae): A review of its traditional uses, isolated acetogenins and biological activities. International Journal of Molecular Sciences.
https://doi.org/10.3390/ijms160715625 - Arthur, F. K. N., Woode, E., Terlabi, E. O. y Larbie, C. (2012). Bilirubin Lowering Potential of Annona muricata (Linn.) in Temporary Jaundiced Rats. Department of Biochemistry and Biotechnology, Faculty of Biosciences, Department of Pharmacology, Faculty of Pharmacy and Pharmaceutical Sciences, Kwame Nkrumah University of Science and Technology, Kumasi, Ghana, 7(2), 33-40.
- Moghadamtousi, S.Z., Fadaeinasab, M., Nikzad, S., Mohan, G., Ali, H.B., & Kadir, H.A. (2015). Annona muricata (Annonaceae): A Review of Its Traditional Uses, Isolated Acetogenins and Biological Activities. International Journal of Molecular Sciences, 16, 15625 – 15658.
- Vit, Patricia; Santiago, Bertha; Pérez-Pérez, Elizabeth Mariana Composición química y actividad antioxidante de pulpa, hoja y semilla de guanábana Annona muricata L Interciencia, vol. 39, núm. 5, mayo, 2014, pp. 350-353.
- CORREA GORDILLO, Justine; ORTIZ, Darwin; LARRAHONDO, Jesús E.; SÁNCHEZ MEJÍA, Myriam; PACHÓN, Helena Actividad antioxidante en guanábana (Annona muricata l.): una revisión bibliográfica Boletín Latinoamericano y del Caribe de Plantas Medicinales y Aromáticas, vol. 11, núm. 2, 2012, pp. 111-126
- Segundo Leiva González; Guillermo Gayoso Bazán & Luis Chang Chávez. Annona muricata L. “guanábana” (Annonaceae), una fruta utilizada como alimento en el Perú prehispánico. Arnaldoa 25 (1): 127 – 140, 2018 http://doi.org/10.22497/arnaldoa.251.25108.
- Liaw CC, Chang FR, Lin CY, Chou CJ, Chiu HF, Wu MJ, Wu YC. New cytotoxic monotetrahydrofuran annonaceous acetogenins from Annona muricata. J Nat Prod. 2002 Apr; 65(4):470-5.
- de Sousa, O. V., Vieira, G. D., de Jesus R G de Pinho, J., Yamamoto, C. H., & Alves, M. S. (2010). Antinociceptive and anti-inflammatory activities of the ethanol extract of Annona muricata L. leaves in animal models. International journal of molecular sciences, 11(5), 2067–2078. https://doi.org/10.3390/ijms11052067
