Hva antistoffer er og hva de gjør i kroppen

Antistoffer er i familie med proteiner, og er en del av immunforsvaret. Les alt om dem her!

Antistoffer er en spesiell gruppe molekyler som beskytter kroppen din fra invasjon av andre organismer som de ser på som fremmede, som virus og bakterier.

Derfor er de viktige for riktig funksjon av immunsystemet.

Hva antistoffer er, og hvorfor kroppen lager dem

Antistoffer er immunforsvarets handlende molekyler.

De blir også kalt immunglobuliner. Syntetiseringen av disse avhenger av spesialiserte celler som er en del av immunsystemet. Kroppen produserer flere av dem dersom den identifiserer eller oppdager antigener.

Disse substansene finnes i fremmedlegemer som bakterier, virus, og så videre. Takket være forskning på dette emnet, har det blitt oppdaget at dette plasmaproteinet blir syntetisert av B-celler og visse plasmaceller.

Immunforsvaret vårt er veldig nøye. Dermed produserer det forskjellige antistoffer eller immunglobuliner for hvert antigen. Dette sikrer vår overlevelse. Men det har også svakheter som autoimmune sykdommer, som vil si når antistoffene ser på pasientens egne celler som “fremmede”. Dermed vil de nøytralisere denne tilsynelatende trusselen ved å ødelegge de friske cellene som om de var patogener.

Immunglobuliner, eller antistoffer, bruker oftest blodsirkulasjonen for å forflytte seg til en annen kroppsdel. På denne måten kan de reise raskt til der hvor antigenene har blitt identifisert, og ødelegge dem.

Av denne grunn bruker medisinske profesjonelle vanligvis blodprøver for å måle nivået av antistoffer. Dermed kan de også bruke spyttprøver eller prøver av andre substanser, som cerebrospinalvæske.

Typer av antistoffer

Ifølge deres egenskaper og funksjoner, kan vi skille mellom forskjellige typer antistoffer:

Hva antistoffer er: Immunglobulin G, eller lgG

Alt i alt representerer disse den største andelen av antistoffer. De er medfødte og beskytter babyer fra fødselen av. Dette er fordi de er tilstedeværende i morkaken til den gravide. Dermed blir disse antistoffene overført fra moren til fosteret.

I prinsippet er de i kroppen din gjennom hele livet ditt. De spiller en rolle i visse viktige oppdager som aktiveringen av fagocytter, altså at de dreper skadelige stoffer.

Hva antistoffer er: Immunglobulin M, eller lgM

Disse molekylene kan forme er struktur som ligner på en sirkel som har opp mot ti bindesider (med antistoffer). Generelt er de de første til å “kontakte” det nyidentifiserte antigenet. 

De aktiverer eller oppmuntrer ytelsen til makrofager (som ligner fagocytter).

Immunglobulin A, eller lgA

Disse antistoffene har en monomer eller dimer form. Dette betyr at de kan oppstå i grupper på opptil to antistoffer.

Videre har de en stor rolle i immunforsvarets funksjon i slimmembranen (som produserer brystmelk, blod, slim, tårer og andre ting).

Immunglobulin E, eller lgE

Disse antistoffene består av to tunge kjeder og to lette kjeder. I motsetning til antistoffene som vi har nevnt ovenfor, er de vanligvis å finne i mastcellemembranene. Derfor finnes de fleste av dem i kroppsvevet. 

De er vanligvis reseptorer av allergener, antigener som provoserer en ekstrem respons. De er ikke nødvendigvis farlige substanser, men immunsystemet gjenkjenner dem som en alvorlig trussel. De kan forårsake brudd på mastcellene og produksjonen av histaminer.

Immunglobulin D, eller lgD

Disse antistoffene former polymer som binder antigenets molekyler. De utgjør rundt 1% av proteinene til plasmamembranene til B-celler.

Vi håper at du synes denne artikkelen var interessant og informativ! I tilfelle du er i tvil, kontakt gjerne legen din dersom du vil vite mer om antistoffer og immunglobuliner.