Hva betyr det å ha et psykotisk sammenbrudd?

Å kjenne de typiske manifestasjonene og stadiene av et psykotisk sammenbrudd kan hjelpe oss til å oppdage det raskere og få hjelp.

Skrevet og verifisert av psykologen Maria Fatima Seppi Vinuales.

Siste oppdatering: 14 juni, 2023

Psykisk helse er ikke noe vi alltid er veldig komfortable med å snakke om. Oktober, en måned dedikert til å snakke om psykisk helse, har vist at det er like nødvendig som det haster å ta tak i psykiske lidelser slik at de slutter å være et tabu og en årsak til diskriminering. La oss se hva et psykotisk sammenbrudd handler om.

Før du går videre til dens egenskaper, er det en god idé å først forstå hva psykose er.

Psykose er en psykisk sykdom preget av tap av virkelighetssansen. Generelt oppstår dens utbrudd før fylte 20 år og kan være forårsaket av flere faktorer, blant annet genetisk, biologisk, miljømessig og økt sårbarhet for stress.

Hva vil det si å ha et psykotisk sammenbrudd?

De mest tydelige endringene under en psykotisk pause oppstår på nivået av tanke, oppfatning, atferd og følelser. Måten den presenterer seg på varierer fra person til person, og den kan også endre seg over tid.

Det er veldig viktig å vite at et psykotisk sammenbrudd vanligvis har noen varseltegn på forhånd. Mens mange av disse kan være forvirrende på grunn av deres uspesifisitet, kan familier som har medlemmer diagnostisert med psykose, se nærmere på utbruddet for å gjøre noe med det tidlig.

De vanligste symptomene for å identifisere et psykotisk sammenbrudd kan klassifiseres som positive og negative. De førstnevnte er som følger:

• Endringer i måten å tenke på: Det er ingen sammenheng mellom et spørsmål og svaret; personen virker forvirret eller fortapt.
• Hallusinasjoner: Refererer til oppfatningen av noe som ikke eksisterer. Den hyppigste formen er å høre stemmer.
• Vrangforestillinger: Personen oppfatter eller tror at noe som ikke skjer, er ekte. For eksempel kan han/hun tro at noen ser på ham/henne for å kidnappe ham/henne.

Negative symptomer er som følger:

• Endringer i søvn.
• Forsømmelse av personlig hygiene.
• Apati, mangel på motivasjon og sløvhet.
• Følelsen av fremmedhet eller frakobling med virkeligheten.
• Tap av interesse og kapasitet til å glede seg over ting man tidligere likte.
• Vansker med å konsentrere seg, og starte og fullføre en oppgave.

Årsakene til psykotiske sammenbrudd

Det er flere årsaker til et psykotisk sammenbrudd. Blant de viktigste finner vi de som er knyttet til tidligere sykdommer, som schizofreni, bipolar lidelse og andre psykotiske lidelser. Det kan også være forårsaket av rusmisbruk, spesielt når det gjelder hallusinogene stoffer.

Fasene til et psykotisk sammenbrudd

Fra å identifisere symptomene kan vi også gjenkjenne hvordan utviklingen av en psykotisk pause generelt er. Vi må forstå at virkelighetsoppfatningen blir midlertidig, men brått endret.

Dette er en risikabel situasjon, siden bevisstheten om seg selv og sine omgivelser påvirkes. Slik sett blir atferd også uforutsigbar.

Fasene er vanligvis som følger:

• Den prodromale fasen: Dens symptomer ligner på andre situasjoner som ikke nødvendigvis står for et utbrudd.
• Den akutte fasen: Symptomene som indikerer psykos, oppstår.
• Emisjonsfasen: Litt etter litt forsvinner symptomene og personen begynner å bli frisk.

Hvordan takle et psykotisk sammenbrudd

Vanligvis varer ikke psykotiske sammenbrudd særlig lenge. Det er imidlertid best å søke hjelp fra et akuttmottak.

Det er ofte vanskelig å holde personen tilbake, og det er også farlig å prøve og gjøre det. For eksempel kan nødpersonell i noen tilfeller måtte immobilisere den som har det psykotiske sammenbruddet. Dette krever å handle på deres nedre og øvre lemmer for å forhindre at de slår eller skader seg selv eller andre.

Til enhver tid er det viktig å prøve å holde seg rolig og unngå krangling eller konfrontasjon. Det anbefales heller ikke å undervurdere situasjonen.

På en annen side er det viktig å gi begrensning og støtte til den berørte personen. Å respektere deres rettigheter som person og ikke ta avgjørelser på deres vegne er avgjørende, med mindre deres liv er i fare.

En merknad om tilbakefall

Med medisinering og en passende psykologisk tilnærming er det mulig å oppnå en viss stabilitet i tilfelle psykotiske pauser. Det er imidlertid også nødvendig å forberede pasienten, familien og deres støtte- og omsorgsnettverk for tilbakefall.

Tilbakefall har ofte stor emosjonell og psykologisk innvirkning, da mange ofte ser på dem som en «retur til null». Med tiden, og ettersom forbedringer er bevist, er det tilrådelig å reintegrere dem i aktivitetene deres, slik at de har noe å gjøre og føler seg nyttige.

Deltakelse i grupper fungerer også veldig bra.

Det er nødvendig å “normalisere” forekomsten til psykotiske utbrudd som forventet, og forsøke å forhindre at de har en uforholdsmessig innvirkning på personens selvtillit. Samtidig er det viktig å fremme beskyttende faktorer (f.eks. å ha en aktivitet og en rutine, unngå alkoholforbruk) og å ta hensyn til risikofaktorer (kontinuerlig stress, mangel på søvn).

Det bør søkes en balanse i familiedynamikken samtidig som man unngår overbeskyttelse som, selv om det er velment, ugyldiggjør personen og hindrer ham/henne i å utvikle sin autonomi. I sin tur metter det også omsorgspersoner. Da, som et resultat av stress og utbrenthet, er ikke omsorgspersoner i posisjon til å gi en beleilig og empatisk respons.