Hva betyr fargen blå i psykologi?
Visste du at farger påvirker våre mentale og emosjonelle tilstander? Det er sant at hver farge kan gi mange forskjellige effekter, til og med motstridende. Alt avhenger av sammenhengen. I denne artikkelen vil vi diskutere de forskjellige tilstandene som fargen blå kan fremkalle hos oss, ifølge psykologi.
Sosiolog og psykolog Eva Heller, spesialist i fargepsykologi, fant at blått vanligvis er manges favorittfarge. Det er vanskelig å finne noen som ikke liker dem! Det er fordi vi ubevisst har en tendens til å forbinde det med en rekke positive egenskaper, som tillit, lojalitet, sympati, ro og rasjonalitet.
La oss se nærmere på det.
Hva betyr fargen blå i psykologi?
Fargen blå er ofte forbundet med vann (spesielt havet) og himmelen. Assosiasjonene med disse elementene er det som gir den en symbolikk på ro og fred, spesielt når tonene er lyse, for eksempel lyseblå.
Det er også en av fargene som har vært mest forbundet med evnen til å kontrollere. Toleranse, introspeksjon og forståelse er egenskaper som den også har en tendens til å overføre.
I sin tur er den knyttet til tillit, omsorg for andre, troverdighet, kraft, alvor, kreativitet, fysisk energi, hjertelighet og teknologisk utvikling.
I lys av alle disse positive følelsene har mange kollektive enheter lånt fargen blå for å overføre dem. For eksempel kan vi nevne følgende:
- Uniformen til sikkerhetsstyrker vekker tillit og alvor.
- I politiske kampanjer inspirerer det autoritet, troverdighet og fred.
- Banker, forsikringsselskaper og farmasøytiske selskaper prøver å formidle sikkerhet, tillit og omsorg.
- I markedsføring er det ment å påvirke forbrukerkjøp.
Eksperter har funnet at fargen blå er ideell for å markedsføre slankeprodukter eller for å dekorere kjøkkenet, da det hjelper oss til å føle oss mindre sultne og derfor spise mindre. Dette er fordi denne fargen har en tendens til å være uvanlig i matvarer.
Til slutt har det også blitt assosiert med negative kvaliteter, som tristhet, melankoli og nostalgi. Dette kan skyldes motsetningen til varme farger.
Ifølge fargepsykologi er blå den kaldeste fargen og er basert på våre erfaringer med lave temperaturer. Huden får en blåaktig fargetone under disse forholdene, og is og snø er forbundet med disse tonene.
Les også: Fargen på maten og dens næringsverdi
Betydningen av de forskjellige nyansene av blått
Ifølge Eva Heller er det 111 nyanser av blått. Men bare 23 varianter av denne fargen har spesifikke psykologiske oppfatninger. Her er de vanligste nyansene og betydningen som vanligvis er knyttet til dem.
Lyseblå eller himmelblå
Denne tonen er knyttet til følelser av stillhet, ro, beskyttelse og raushet. Lysere nyanser er vanligvis forbundet med erindring, introspeksjon og kommunikasjon med seg selv.
Derfor er det ideelt for å fremme tilstander av avslapning og konsentrasjon. Det anbefales ofte i soverom for å bekjempe søvnløshet.
Mørkeblå
Mørkeblå er assosiert med sannhet, moderasjon, stabilitet, orden og alvor. Det er veldig vanlig å bruke denne fargen i politi- eller sikkerhetsuniformer.
Marineblå
Denne nyansen er vanligvis knyttet til troskap, forpliktelse, uendelighet, det som er hellig og kongelig. Dette kan være fordi nattehimmelen, der gudene bor, oppfattes som marineblå. Den ble også mye brukt av faraoer og jomfruer.
Samtidig er det også forbundet med eleganse og økonomisk makt. Tidligere var det veldig representativt for adelen. Det var fordi den var vanskelig å fremstille, noe som gjorde den dyr. I dag er det en farge som er mye brukt til å lage elegante dresser.
Marineblått vekker også følelser av ro og avslapning, da det minner oss om havdypet.
Turkis
Dette er en farge som ligger mellom blått og grønt, så det formidler kvalitetene til begge deler. For eksempel ro og vekst. Vi forbinder det også med mental klarhet, kreativitet, introspeksjon, balanse og emosjonell kontroll.
Så hvis du ønsker å gjennomføre et kreativt prosjekt, kan du dekorere rommet med denne tonen. Som et resultat vil inspirasjon og kreativitet flyte lettere.
Fargen blå i andre kulturer
Det er viktig å huske at betydningen av fargen blå kan variere avhengig av kulturen. Husk at effekten det har på oss, i stor grad vil avhenge av sammenhengen.
For eksempel ser kineserne noen ganger ned på fargen blå fordi de forbinder den med pornografi. Det er fordi de ofte kaller disse filmene for “blå filmer” der. I Belgia er blå ofte en farge for jenter. Og i Sør-Korea forbinder de fargen med døden, noe som gjør den til sorgfargen for koreanere.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Álvarez O. (2011). Influencia del color en las preferencias de los consumidores. Rev Observatorio Calasanz, 2(4): 228- 246. Recuperado de: https://docplayer.es/10663386-Influencia-del-color-en-las-preferencias-de-los-consumidores.html
- Avendaño Castro, W. R. (2013). Un caso práctico para el análisis del neuromarketing visual en el Centro Comercial Ventura Plaza (Cúcuta, Colombia). Cuadernos de Administración (Universidad del Valle), 29(49), 17-27. Recuperado de: https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=225028225003
- Bazán, B. (2018). La conexión emocional con el color. Los colores que más y menos gustan en España y sus significados. Revista Sonda: Investigación y Docencia en Artes y Letras, 7, 275-290. Recuperado de: http://ojs.upv.es/index.php/sonda/article/view/18331
- Elliot, A. J., & Maier, M. A. (2014). Color psychology: Effects of perceiving color on psychological functioning in humans. Annual review of psychology, 65, 95-120. Recuperado de: https://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev-psych-010213-115035
- Heller E. (2004). Psicología del color. Cómo actúan los colores sobre los sentimientos y la razón. España: Gustavo Gili. Recuperado de: https://dialnet.unirioja.es/servlet/libro?codigo=254510
- Molina A. (2014). El color azul: dimensión psicológica y educativa [Tesis de pregrado, Universidad de Valladolid]. Recuperado de: https://uvadoc.uva.es/bitstream/handle/10324/8073/TFG-O%20297.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Jonauskaite, D., Parraga, C. A., Quiblier, M., & Mohr, C. (2020). Feeling Blue or Seeing Red? Similar Patterns of Emotion Associations With Colour Patches and Colour Terms. i-Perception, 11(1), 2041669520902484. Recuperado de: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7027086/
- Negreira, E. V. (2015). El color en la imagen: una relación del pasado-presente y futuro. Cuadernos del Centro de Estudios en Diseño y Comunicación. Ensayos, (54), 177-194. Recuperado de: http://www.scielo.org.ar/scielo.php?pid=S1853-35232015000400013&script=sci_abstract&tlng=pt
- Ortiz, A. S. (1999). El color, símbolo de poder y orden social: apuntes para una historia de las apariencias en Europa. Espacio Tiempo y Forma. Serie IV, Historia Moderna, (12). Recuperado de: https://revistas.uned.es/index.php/ETFIV/article/view/3386