Hva er "gul september"?
Hver 10. september står Verdens selvmordsdag i sentrum på folkehelsearenaen. Støttet av International Association for Suicide Prevention og Verdens helseorganisasjon (WHO), har dagen som mål å øke bevisstheten om dette store problemet, men hvorfor snakker vi om gul september?
Bortsett fra selve dagen, strekker tiltakene seg vanligvis utover måneden. Ulike statlige og ikke-statlige organisasjoner organiserer programmer og planer for å spre ideen om selvmordsforebygging. De gir også verktøy for å hjelpe mennesker med ressurser hvis de opplever depresjon.
Årets tema for 2022 er: «Å skape håp gjennom handling». Denne setningen for gul september forplikter oss alle til å iverksette tiltak for å forhindre dødsfall som kan forebygges.
Hvorfor eksisterer gul september?
Historien om fargevalget og årsaken til gul september er smertefull. Det går tilbake til 1994, da programmet Yellow ribbon (“gult bånd” på norsk) tok form gjennom handlingen til familien og vennene til Mike Emme.
Mike var 17 år gammel da han tok sitt eget liv. Han var en bilelsker og pleide å jobbe med å restaurere biler. Hans siste prosjekt var en Ford Mustang fra 1968 som han hadde funnet i forfall.
Mike kjøpte bilen, reparerte den og, etter å ha restaurert den, malte den i en levende gul farge. En dag, da foreldrene kom hjem, sto Mustangen parkert utenfor, men den unge mannen hadde begått selvmord.
Inne i huset fant foreldrene en lapp hvor det sto: “Ikke klandre dere selv, mamma og pappa, jeg elsker dere. Med kjærlighet, Mike, 23:45” Dessverre hadde de voksne kommet bare 7 minutter senere, og det var for sent til å gjøre noe.
Vi tror du også kan ha glede av å lese denne artikkelen: Sommerdepresjon: årsaker, symptomer og hvordan man takler det
Initiativet
Ved den unge Mike Emmes begravelse var hele samfunnet fortvilet. Flere av vennene hans deltok og ville trøste foreldrene, så de spurte hvordan de kunne hjelpe.
Foreldrene fortalte med stor styrke følgende til de andre ungdommene:
Vennligst ikke drep deg selv; få hjelp. – Mor til Mike Emme
Etter å ha tatt det rådet, satte flere medlemmer av samfunnet uttrykket på gule papirer til minne om Mikes Mustang. På sin side skrev de ned hjelpetelefonnumre de skulle ringe når de tenkte på selvmord.
Den gule september hadde begynt, og papirene vokste i antall. De ble delt ut på offentlige kontorer og ført til skoler, unge mennesker begynte å bære dem i ryggsekkene. Fargen ble litt etter litt assosiert med muligheten for å forhindre en så tragisk hendelse som selvmord.
Noen relevante data om selvmord
Ifølge data fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er det 703 000 mennesker i verden som tar livet sitt hvert år. Med det ekstra alvoret at det allerede er den fjerde ledende dødsårsaken i gruppen unge mellom 15 og 29 år.
I USA, for eksempel, er tallene alarmerende. Det er den nest største dødsårsaken blant 10-34-åringer, med en omtrentlig frekvens på 132 selvmord hver dag.
Den sirkulerende myten om at selvmord er et problem bare i høyinntektsland er nettopp det: en myte. I virkeligheten, hvis vi tar de siste trendene, skjer mer enn 70 % av selvmordene i lav- og mellominntektsområder.
Men det er noe annet som ofte blir oversett. Statistikken viser fullførte selvmord nøyere enn selvmordsforsøk. Bak hver person som tar sitt eget liv, er det flere som har prøvd og feilet. Og det er stor sannsynlighet for at de vil prøve igjen.
Det er også en myte at bare de som ikke advarer og gjør det uanmeldt begår selvmord. Forsøk er anerkjent som risikofaktorer, da det er stor mulighet for at personen vil forsøke selvmord i fremtiden.
Liker du denne artikkelen? Du kan også like å lese: Depresjon etter bryllupet: Hvordan gjenkjenne og overvinne det
Kan selvmord forebygges?
Den sentrale ideen med gul september er å forhindre selvmord og redusere forekomsten av det. Initiativene tar sikte på å øke bevisstheten rundt problemet slik at folk får støtte og noen å henvende seg til i tider med størst nød.
To situasjoner gjenkjennes i selvmordsatferd, og det er mulig å opptre forebyggende i begge. De er følgende:
- Selvmordsforsøk: Personen forsøker å forårsake døden sin selv, men mislykkes. Det kan eller kan ikke være en skade etter handlingen.
- Selvmordstanker: Personen har tilbakevendende tanker om hvordan han/hun ville begå selvmord. Han eller hun kan til og med forberede noen ting eller scenarier der han eller hun ville ta sitt eget liv.
Erkjennelse av en av disse situasjonene krever umiddelbar handling. Hvis det er et familiemedlem eller en venn som oppdager det, bør han eller hun gjøre alt for å sikre at personen får spesialisert profesjonell hjelp.
I denne forbindelse har nesten alle land utviklet et selvmordsforebyggende byrå. Det er vanligvis et telefonnummer tilgjengelig for å ringe for å få råd om fremgangsmåten.
Hjelpelinjer
Gul september erkjenner at innenfor forebyggende tiltak er hjelpelinjer for myndigheter og NGOer nøkkelen. Der kan mennesker som tenker på å begå selvmord kommunisere, samt familie og venner som oppdager atferden hos de som står dem nær.
Hjelpelinjen er bemannet av personer som er opplært til å oppnå følgende mål:
- Delta i en støttende og styrkende samtale. Personen med et selvmordsforsøk er i krise og trenger å bli lyttet til og snakket med på riktig måte.
- Levere psykiske helseressurser. Under samtalen kan operatøren bruke noen avslappende og aktive lytteteknikker for å avskrekke personen fra å forsøke selvmord.
- Bestill en psykologtime. Hvis saken tilsier det, kan hjelpelinjen umiddelbart planlegge en konsultasjon med psykisk helsepersonell.
Gul september er håp
Det gule i denne septembermåneden må henvise oss til håp. Vi kan redusere selvmordstilfeller i verden.
En enkel handling, som å distribuere gule papirer med telefonnummer til noen som kan hjelpe, kan være nok. Dette er en handling innenfor alles rekkevidde som kan redde liv.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Krishnamurti, Lauren Sealy, et al. “Gender differences in use of suicide crisis hotlines: a scoping review of current literature.” Journal of Public Mental Health (2022).
- Pirkis, Jane, et al. “Suicide prevention media campaigns: a systematic literature review.” Health Communication 34.4 (2019): 402-414.
- Sindahl, Trine N., et al. “Texting for help: Processes and impact of text counseling with children and youth with suicide ideation.” Suicide and Life‐Threatening Behavior 49.5 (2019): 1412-1430.
- Gordon, Joshua A., Shelli Avenevoli, and Jane L. Pearson. “Suicide prevention research priorities in health care.” JAMA psychiatry 77.9 (2020): 885-886.
- Large, Matthew Michael. “The role of prediction in suicide prevention.” Dialogues in clinical neuroscience (2022).