Hva er schistosomiasis og hvordan blir man smittet?
Schistosomiasis er en parasittsykdom forårsaket av flatormer i slekten Schistosoma. Sykdommen er også kjent som bilharsia, bilharzia og bilharziose. Ifølge biologisk klassifisering er parasitten det er snakk om en flatorm (ikte).
Globale data om sykdomsdistribusjonen er slående. Schistosomiasis forekommer hovedsakelig i Afrika, Brasil og Asia. Det er imidlertid hele 78 land som har bekreftet overføringen av denne sykdommen til sitt nasjonale territorium. 200 millioner mennesker antas å være smittet, og ytterligere 800 millioner mennesker risikerer å få denne infeksjonen.
Den siste relativt pålitelige studien som beregnet hvor mange som hadde dødd på grunn av denne sykdommen, ble utført i år 2000. På den tiden estimerte Verdens Helseorganisasjon (WHO) at denne sykdommen forårsaker omtrent 200 000 dødsfall i året. Dette tallet har imidlertid sannsynligvis gått ned på grunn av økt bruk av antiparasittisk medisin.
Ikke gå glipp av: Et preparat med melk og mynte for å bekjempe tarmparasitter
Schistosomiasis: En parasittsykdom
Parasitten det gjelder er den eneste i sin biologiske familie som er i stand til å trenge inn i huden. Det er denne fordelen den har når det gjelder å smitte mennesker. Ettersom schistosomiasis er en parasittsykdom, krever den verter. Artene som er vert for disse “koselige” gjestene er mennesket og en ferskvannssnegl.
Inne i smittsyklusen fungerer ferskvannssneglen som et mellomledd. Innenfor dette lille dyret, fullfører Schistosoma en del av vekstsyklusen sin, før den svømmer rundt og finner seg et menneske.
Hvis vi skulle oppsummere livssyklusen, ville følgende stadier beskrive den ganske godt:
- Parasittenes egg går gjennom avføringen eller urinen til et tidligere infisert menneske, og når på denne måten vannkilder.
- I vannet frigjør eggene parasitten til et stadium som kalles miracidium.
- Miracidia trenger inn i huden til en ferskvannssnegl.
- Parasittene, som nå er inne i sneglen, vokser og når et stadium der de kalles cercarier (svømmende parasittlarver).
- De svømmende parasittlarvene forlater sneglens kropp og svømmer i ferskvannskilder frem til de finner en menneskelig vert.
- I det øyeblikket går parasittene inn i menneskekroppen gjennom huden.
- Inne i mennesket når Schistosoma frem til blodårene, der de beveger seg videre til leveren. I leveren modnes de og blir til voksne parasitter.
- Voksne parasitter henger seg fast i menneskets blodomløp og formerer seg ved å legge egg. De kan starte syklusen på nytt når mennesket slipper ut egg gjennom avføringen eller urinen. I tillegg kan denne parasitten også oppholde seg i forskjellige organer og forårsake forskjellige symptomer.
Symptomene på schistosomiasis
Det første tegnet på schistosomiasis er såret som vises der Schistosoma kom inn, ettersom det er en parasittsykdom. I dette området vil det vanligvis dukke opp utslett og misfarging i huden. Utslettet kan i noen tilfeller dukke opp i opptil uke etter at parasitten kom seg inn i kroppen.
Følgende tilstand er kjent som Katayama-syndrom. Det er resultatet av menneskekroppens reaksjon på eggene fra voksne parasitter som har formert seg i mennesket.
Følgende symptomer kan dukke opp:
- Feber
- En generell følelse av ubehag
- Myalgi, eller muskelsmerter
- Utmattelse
- Diaré
- Hematuri, eller blod i urinen
Herfra kan infeksjonen bli kronisk, noe som gjør den til vedvarende versjoner av parasittsykdommen. De vanligste kroniske versjonene av sykdommen påvirker:
- Mage-tarmsystemet: Egg fester seg til tarmveggene. I tillegg opplever den menneskelige verten vekslende diaré og forstoppelse, så vel som blod i avføringen. I alvorlige tilfeller kan verten oppleve tarmobstruksjon.
- Leveren: Egg forblir i leveren, noe som forårsaker betennelse og forstørrelse. De kan forårsake blokkeringer i leverblodkarene, noe som fører til portal hypertensjon.
- Kjønnsorganene: Egg legger seg i urinveiene og man kan se blod i urinen. Hvis denne tilstanden utvikler seg, er det mulig å utvikle nefrotisk syndrom, som betyr at nyrene eliminerer proteiner. Den mest dødelige konsekvensen er nyresvikt. Dette skjer når nyrene ikke lenger kan utføre funksjonene som er nødvendig for kroppen.
Ikke gå glipp av: Fire årsaker til og fem symptomer på leversvikt
Behandlingsmetoder
Når en medisinsk fagperson har diagnostisert akkurat denne parasittsykdommen, er det medikamentet man får mot schistosomiasis en antiparasittisk medisin. En mikroskopisk undersøkelse av avføringen eller urinen vil føre til en positiv diagnose.
Ved å bruke et mikroskop kan du enkelt oppdage Schistosoma-egg, som har en karakteristisk form. I noen tilfeller er imidlertid ikke eggene synlige før minst to måneder etter at parasitten har kommet inn i verten.
Det antiparasittiske medikamentet prazikvantel er vanligvis det leger velger, og forskjellige vitenskapelige studier støtter dets effektivitet. I tillegg distribuerer WHO det gratis.
Alternative behandlinger har blitt foreslått, som ivermectin. Foreløpig er det imidlertid ingen studier som har vist at dette stoffet er mer effektivt.
Forebygging
Denne typen parasittinfeksjon kommer ofte fra eksponering for ferskvannsmasser eller ved at man drikker forurenset vann.
Dette gjelder spesielt når folk har oppholdt seg i vannet og svømt eller utført andre aktiviteter i mer enn tretti minutter. Derfor er det viktig å huske på dette og ta riktige forebyggende tiltak.
I områder der sykdommen er endemisk, som i Afrika og deler av Brasil, bør det tas prøver i vannmasser der folk svømmer, bader, fisker eller vasker klær. Videre er det også viktig å ofte kontrollere og sjekke ferskvann som brukes til å vanne avlinger.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Gray DJ, Allen G, Yue-Sheng, McManus DP. Esquistosomiasis: diagnóstico y manejo clinic. BMJ 2011;342:2651-2651
- King CH, Dangerfield-Cha M. The unacknowledged impact of chronic schistosomiasis. Chronic Illness 2008;4:65-79
- Doenhoff MJ, Cioli D, Utzinger J. Praziquantel: mechanisms of action, resistance and new derivatives for schistosomiasis. Curr Opin Infect Dis 2008;21:659-67.
