Hvordan kan du kontrollere ditt opprørske barn?

Opprør er normal oppførsel for barn mellom 2 og 6 år, i tillegg til barn i ungdomsalderen. Det er viktig å forstå barnet, lytte til dem, gi dem kjærlighet... men også å irettesette dem med nødvendig bestemthet.

Vi kjenner alle til opprørske barn. Barneopprør manifesterer seg vanligvis på forskjellige måter, avhengig av alderen de er i. Når de vokser opp, skjer mange endringer, mange motivert av definisjonen av identiteten deres.

Det er to klassiske opprørsstadier hos barn, mellom 2 og 6 år, og når de når ungdomsårene. I disse stadiene ønsker barnet eller ungdommen å ha og utøve sin egen vilje.

Det finnes andre opprørsperioder, for eksempel når barn opplever endringer i miljøet sitt, som gjør det vanskelig å forholde seg til foreldrene sine. Disse vanskelighetene kan føre til et opprør.

Denne oppførelsen, opprør, regnes som vanlig, så man bør ikke bli for bekymret. Disse opprørsstadiene er til en viss grad nødvendige, siden barnas personlighet dannes i disse stadiene, sammen med identiteten og individualiteten deres.

Derfor er det viktig at du aksepterer og forstår opprøret til barnet ditt, men også at du vet hva du skal gjøre. Din utfordring som forelder, er å håndtere opprørskheten deres på en slik måte at de danner identiteten sin uten å begynne å oppføre seg dårlig.

Strategier for å kontrollere opprørske barn

Du har kanskje hørt at du skal lære dem disiplin med kjærlighet i disse stadiene. Selv om de er små, kan de forholde seg til hva de blir bedt om å gjøre. Du må samle all tålmodigheten din, og svare på raserianfall med ro og kontroll.

Det er også viktig at du regulerer oppførselen din ved å bruke visse strategier, som for eksempel:

1. Sett klare regler og konsekvenser

Hvis barnet ditt kjenner familiereglene og konsekvensene de ville møte på hvis de ikke følger dem, vil de føle at det er enklere å føle seg trygge. Dette betyr ikke at de aldri vil utfordre dem, så det er viktig at konsekvensene blir implementerte, akkurat som du har etablert dem.

2. Ikke applauder upassende oppførsel

Barnets opprør blir forsterket når du som foreldre ler av deres dårlige oppførsel. Selv om du synes det veldig morsomt i øyeblikket, gir du en tvetydig melding til barnet ditt. Som et resultat vil du gradvis miste respekt.

3. Støtt oppunder positiv oppførsel

En av de vanligste feilene foreldrene gjør, er å trekke frem negativ oppførsel over positiv. Som forelder kan du indirekte forsterke den negative atferden, når du konstant kommenterer dem og du ikke sier hva barnet ditt gjør bra.

Ros det gode som barnet ditt gjør, da dette er like viktig som å straffe dårlig oppførsel.

4. Gi ubetinget kjærlighet

Selv om barnet ditt feiler om igjen og om igjen, må du være sikker på at de alltid kan stole på at du elsker dem. Forklar at irritasjonen din er på grunn av måten de oppfører seg på. Sett deg inn i deres situasjon, forstå dem og lytt til dem. Unngå å kjefte på dem og gjør alt du kan for å beholde roen.

Om de allerede er i ungdomsårene, ikke still spørsmål ved humøret deres og la dem få være i fred.

5. Finn ut om du oppfordrer til barnets opprørske oppførsel

Mange ganger kan opprørske barn sin oppførsel genereres av en familiesituasjon, som du som forelder ikke vet hvordan du skal håndtere. Skillsmisse eller følelsesmessig distansering av far og mor er blant de vanligste årsakene.

Hvis det er noen form for anspenthet mellom foreldrene, vil barna sannsynligvis oppfatte det og forsøke å avlede oppmerksomheten bort. Dessuten, hvis barnet føler at du foretrekker et av dine andre barn foran dem selv, kan det provosere dem til å bli opprørske barn.

6. Tilby alternativer

Å tilby alternativer til barn, kan hjelpe dem positivt under omstendighetene. Det bidrar også til utviklingen av beslutningsevner i deres voksne liv. Å tilby alternativer til barnet ditt kan innebære blant annet å forhandle med dem. For eksempel, la dem se på TV til en viss tid, hvis de gjør leksene sine først.

7. Bruk et positivt språk

Bekreftende språk er mye mer effektivt enn negativt språk. Positivt språk fremmer ikke den trassige holdningen som forbud gjør. Ikke fokuser språket på hva barnet ditt ikke bør gjøre, men heller det motsatte.

Når du snakker til dem, snakk med dem om hva de kan gjøre. For eksempel si: “Du kan leke med sykkelen på terrassen”, i stedet for: “Du kan ikke leke med sykkelen inne i huset”. Du kan også si: “Du kan spille gitar i kjelleren”, i stedet for å si: “Du kan ikke spille gitar på rommet ditt”.

Opprørske barn: Refleksjon

Ingen barn er født med en bruksanvisning for hvordan man skal oppdra dem, så mange foreldre står overfor oppgaven med svært få verktøy. Vi kan ikke begrense oss til å utøve myndigheten vår, uten å bekymre oss for å vite hvordan barna våre har det.

Hvert barn er unikt og spesielt, og deres måte å reagere i situasjoner på vil i stor grad avhenge av det de ser i hjemmet i oppveksten deres.