Hvordan påvirker egentlig stress kvinner?

Kvinner har en annen fysiologi enn menn. Derfor vil stresshormoner påvirke dem på en annen måte enn menn. Når en legger til det faktum at deres ansvarsområder strekker seg fra arbeidsplassen til familien (omsorg for barn og/eller eldre familiemedlemmer), er deres verden fylt med andre faktorer som helt klart kan skape stressende situasjoner.

Vi har alle opplevd stress en eller annen gang i løpet av livet. I disse øyeblikkene, når ting rundt oss føles uhåndterlige og vi føler oss presset, skjer det noe med kroppen vår. Helsen vår endres og livskvaliteten blir påvirket. Men hvordan påvirker stress kvinner?

I media og i spesialiserte tidsskrifter tas stress opp i generiske former. Dessverre er det svært sjeldent at de tar hensyn til kvinners unike opplevelse av stress, og hvordan dette kan påvirke deres personlige opplevelse av omgivelsene.

Kvinner har en annen fysiologi enn menn. Derfor vil stresshormoner påvirke dem på en annen måte enn menn. Når en legger til det faktum at deres ansvarsområder strekker seg fra arbeidsplassen til familien (omsorg for barn og/eller eldre familiemedlemmer), er deres verden fylt med andre faktorer som helt klart kan skape stressende situasjoner. Kvinnekroppen blir påvirket på andre måter enn det mannens kropp blir. Basert på denne kunnskapen ønsker vi å ta for oss den reelle forskjellen mellom kjønnene på dette området. Vi ønsker å kunne gi spesifikke råd til kvinner for hvordan de best skal håndtere stress.

Vanlige stressende situasjoner for kvinner

• Press på arbeidsplassen i kombinasjon med familieforpliktelser.
• Menopause eller overgangsalder.
• Omsorg for syke familiemedlemmer.
• Ekteskapelige problemer, separasjon, skilsmisse.

Studier har vist at kvinner gjennomsnittlig er mer sensitive for stress enn menn. Heldigvis håndterer de dette også bedre takket være deres østrogennivåer og ved at de er hardføre.

Professor Karl Pibram ved Universitetet i California, hevder at kvinner også håndterer stress på en mer logisk og en mer verbal måte enn menn. Disse strategiene gjør at de er dyktigere på dette feltet.

Effekten av stress hos kvinner

• Hodepine, spesielt akkurat før menstruasjon, med alvorlig migrene.
• Refluks (magesmerter og til og med vansker med å svelge).
• Sure oppstøt.
• Hårtap.
• Kvalme.
• Smerter og plager i brystet, ryggen og nakken.
• Overdrevent og hyppig behov for å tisse.
• Kronisk utmattelse.
• Mangel på sexlyst.
• Endringer i menstruasjonssyklusen (hovedsakelig forsinkelser i syklusen eller til og med manglende menstruasjon, og kjent som amenoré).
• Panikk- eller angstanfall.
• Søvnløshet.
• Forstyrrelser i immunsystemet. Dette gjør at vi er mer utsatt for sykdommer som beinskjørhet, betennelse arteritt, type 2 diabetes, m.m.)
• Forstoppelse eller diaré.
• Hudproblemer: Huden er svært følsom for angstfylte og stressende situasjoner. Dette gjør det enklere å få betennelsesreaksjoner som eksem, ujevnheter, mørke sirkler under øynene, matt og livløs hud. Alt dette skyldes at epidemiscellene reagerer raskt og negativt på stresshormonene. Dette igjen demper væsketilførselen til huden, øker hårproduksjonen over hele kroppen, gir økt svetteproduksjon og gjør at ansiktet ser slitent ut. Om stressende situasjoner blir mer intense og vedvarende, kan påvirkningene bli sterkere og mer komplekse. I slike tilfeller ser en ofte de følgende sykdommene:
• Anoreksi eller bulimi.
• Depresjon.
• Angsttilstander.

Hvordan håndtere stress

Hvis en kun skal fremheve én negativ ting i forhold til stress så er det at det stjeler år fra livene våre. Kroppen blir fortere eldre og har en alvorlig, negativ påvirkning på vår helse. Kroppene våre fylles med giftstoffer og det blir vanskeligere å møte våre dagligliv med den samme styrken og pågangsmotet som før.
Derfor er det viktig å ta kontroll over situasjonen. Men hvordan skal en gjøre det? Nedenfor har vi samlet noen gode råd.

• Identifiser årsaken til dine problemer og prøv alltid å løse dette ved hjelp av din familie eller venner, sammen med en psykolog eller annet helsepersonell.
• Ta en time-out, selv om det kun er for én time daglig, som er satt til side til å gjøre noe som letter stresset. Gå en tur, hør på musikk eller gjør noe annet som gjør at du føler deg avslappet.
• Etabler hva som er viktig i ditt liv og hold øye med din mentale tilstand. Vi må finne ut hva som er viktig i livet ditt, med helsen din som en fundamental bærebjelke. Identifiser stresset i hverdagen, og finn ut hvordan du kan håndtere dette bedre.

Hva slags mat kan hjelpe i stressende situasjoner?

• Vitaminene A, C, og E er spesielt bra for deg. I tillegg kan du spise mat med frie radikaler som gulrøtter, cantaloupe, brokkoli, rosenkål, spinat, palmelilje, søt potet, tomater og tørket frukt.
• Vitamin B styrker sentralnervesystemet og har en beroligende effekt. Denne er å finne i ølgjær, korn, avokado, kålhode, grønne bønner og mye mer.
• Mineraler er også viktige, hovedsakelig magnesium, kalsium og kalium. En finner disse i frukt og grønnsaker. Vi anbefaler dog på det sterkeste magnesium for dets utrolige egenskaper som hjelper mot stress.