Hvorfor skriver leger ut resepter på rasagilin?

Leger skriver ut resepter på rasagilin for behandling av Parkinsons sykdom. Det kan brukes som tilleggsbehandling med levodopa, eller på egen hånd. I denne artikkelen kan du finne ut hvordan det administreres og hvilke kontraindikasjoner det kan ha.

Skrevet og verifisert av farmasøyten Fabiola Marín Aguilar.

Siste oppdatering: 25 august, 2022

Leger skriver ut resepter på rasagilin for behandling av Parkinsons sykdom. Vanligvis kan det brukes som tilleggsbehandling med Levodopa, en forløper for dopamin som pleide å være den valgte behandlingen for Parkinsons sykdom. Imidlertid skriver leger det også ut for seg selv, uten levodopa.

Parkinsons sykdom er en type bevegelsesforstyrrelse som oppstår når nevronene ikke produserer nok av en kjemikalie som er ekstremt viktig for hjernen, kjent som dopamin. Nedenfor forklarer vi hvordan rasagilin kan hjelpe.

Hvordan rasagilin fungerer

Dette stoffet er en selektiv hemmer av MAO-B. Hemmingen av MAO-B beskytter dopaminet mot ekstranevronal nedbrytning. Derfor øker det konsentrasjonen i hjernen. Opprinnelig skrev leger det ut sammen med levodopa. I dag skriver de ut resept på begge legemidlene i kombinasjon i tilfeller av pasienter med motoriske svingninger ved slutten av dosen.

Dosering og administrering

Totalt sett er det vanligst å administrere det oralt, i en dose på 1 mg hver 24. time, alene eller i kombinasjon med levodopa. Pasienten kan ta det med eller uten mat. Leger trenger heller ikke å endre dosen blant eldre pasienter.

Kontraindikasjoner av rasagilin

Leger skal ikke skrive ut rasagilin under følgende omstendigheter:

• Først av alt hvis det oppstår overfølsomhet for virkestoffet, eller noen av hjelpestoffene.
• Hvis pasienten allerede behandles med monoamino-oksidase (MAO). Dette inkluderer hvis pasienten tar medisiner og naturlige produkter som ikke er reseptbelagt, slik som johannesurt. En pasient må ta en 14-dagers pause fra det øyeblikket de slutter å bruke rasagilin, for å starte behandlingen med MAO-hemmere eller petidin.
• Til slutt hos pasienter med akutt eller kronisk leversvikt. Pasienter med mild leversvikt må også ta spesielle forholdsregler når de starter behandlingen med rasagilin. Hvis leversvikten imidlertid utvikler seg fra mild til akutt, må de avbryte behandlingen.

Interaksjon med andre medisiner og andre former for interaksjon

Som vi nevnte ovenfor, er bruk av rasagilin sammen med andre MAO-hemmere eller antidepressiva kontraindisert. Disse inkluderer:

• Naturlige antidepressiva, slik som johannesurt
• SSRI – selektive serotoninreopptaksinhibitorer
• SNRI – selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere
• Trisykliske og tetracykliske antidepressiva

Eksperter fraråder å ta det sammen med sympatomimetiske medikamenter, for eksempel de som finnes i nasale og orale dekongestionsmidler, eller i forkjølelsesmedisiner som inneholder efedrin eller pseudoefedrin.

I denne forbindelse spiller enzymet cytokrom P450 (CYP450) en rolle i metabolismen av de fleste medisiner. In vitro-metabolismeundersøkelser indikerer faktisk at isozymet til cytokrom P450 1A2 (CYP1A2) er det viktigste enzymet som er ansvarlig for metabolismen av rasagilin. Derfor kan samtidig administrering av rasagilin og ciprofloxacin, en CYP1A2-hemmer, påvirke plasmakonsentrasjonen av rasagilin. Dermed bør pasienter ta det med forsiktighet.

Videre er det en risiko for at plasmanivåene av rasagilin hos pasienter som røyker kan reduseres, på grunn av induksjon av det metaboliserende enzymet CYP1A2.

Mulige bivirkninger

Dette er de vanligste bivirkningene av dette stoffet:

• Influensa eller infeksjoner forårsaket av influensavirus
• Hudkreft
• Leukopeni
• Allergi, rhinitt eller konjunktivitt
• Nedsatt appetitt
• Depresjon og hallusinasjoner
• Hodepine
• Svimmelhet
• Angina pectoris
• Dermatitt
• Flatulens
• Trengende vannlating
• Feber eller ubehag
• Smerter i muskler og skjellet, nakkesmerter og leddgikt

Kan leger skrive ut resept på rasagilin til gravide?

Foreløpig er det ingen klinisk data for eksponering for rasagilin under graviditet. Studier på dyr indikerer imidlertid ikke direkte eller indirekte skadelige effekter under svangerskapet. Dette inkluderer også embryo-fosterutvikling, fødsel og utvikling etter fødselen.

Likevel bør gravide som tar det være forsiktige. Rasagilin kan også forstyrre ammingen. Ifølge eksperimentelle data hemmer dette stoffet prolaktinsekresjonen. Det er imidlertid ukjent om rasagilin skilles ut i morsmelken. Derfor bør medisinsk fagpersonell ta forholdsregler når de skriver det ut til ammende kvinner.