Konsekvenser av å krangle foran barna dine

Å krangle foran barna våre er en av de verste tingene vi kan gjøre som foreldre. Det resulterer i følelser av usikkerhet, og derfor må vi være klar over hva vi gjør.
Konsekvenser av å krangle foran barna dine

Siste oppdatering: 26 november, 2018

Diskusjoner er en del av forhold, og noen ganger en nødvendig del av problemløsning. Men det vi trenger å unngå er argumenter som blir til krangler. Og viktigst av alt: Vi må slutte å krangle foran barna våre. 

Barn som opplever fysiske og verbale krangler, opplever angst som senere forvandles til sinne, tristhet eller frykt. Når de er babyer, er de psykologiske konsekvensene verre.

Konsekvenser av å krangle foran bara dine

1. Underbevissthetens nivå når de er babyer

Lita jente

Nyfødte er i stand til ubevisst å registrere stemningen til folk rundt dem i hjernene sine, inkludert tonen på stemmen og bevegelser. Akkurat som hvordan de oppfatter kjærlighet rundt dem, kan de også føle når situasjonen er anspent, når stemmen din er sint og når ansiktet ditt er aggressivt. Det er derfor man ikke må krangle foran barna selv når de er babyer.

2. Deres følelsesmessige utvikling

Uansett hvor “små” kranglene er, kan det å vokse opp i et anspent familiemiljø føre til dype følelsesmessige sår fordi det fører til problemer som angst og lav selvtillit. Et fredelig miljø hvor barn ikke er involvert i de voksnes konflikter, vil hjelpe dem med å utvikle seg bedre.

3. Barnehagebarn

I denne alderen har ikke barnet blitt fullstendig utviklet med hensyn til språk, og ser ut til å uttrykke seg gjennom ikke-verbal kommunikasjon. Derfor, etter en krangel foran barna, ​​kan de begynne å gråte eller ha et raserianfall.

Barn i barnehagen forstår fortsatt ikke årsakene til konflikten, og deres egosentriske tanker får dem til å føle at de har forårsaket det, noe som gjør at de føler seg skyldige når det gjelder foreldrenes krangel. Reaksjonene varierer hos hvert barn. Noen later som om det ikke gjør noe, men andre kan frykte at noe forferdelig skjer og isolere seg fra verden helt til de føler seg trygge.

De uttrykker vanligvis sine følelser gjennom endringer i søvn eller spisevaner. De kan bli skjøvet tilbake til tidligere utviklingsstadier som å væte sengen. De kan også bli irritable eller aggressive.

4. Barn på barneskolen

Barn leker

I denne alderen begynner barn å forstå hva som skjer rundt dem. De kan føle seg sjokkert eller engstelig når de ser at foreldrene krangler. Fordi de føler seg skyldige, tror de at de trenger å velge hvilken side de er på; jenter har en tendens til å velge mammaens “side”, mens guttene pleier å velge fedrenes “side”.

Hvordan påvirker “mindre” men hyppige krangler barn?

Generelt tyder denne typen krangler på et ustabilt familiemiljø. I et slikt miljø forstår barnet at enhver liten ting kan blåse seg opp og bli et stort problem. Det kan føre til at barnet føler at de trenger å kontrollere situasjonen. De kan også reagere ved å ikke uttrykke deres sanne behov, slik at de unngår å forårsake et problem.

Barn og fornærmelser

Du bør aldri bruke barnet ditt til å fornærme far eller mor eller få dem til å motsette seg den andre, spesielt hvis dere er skilt. Det er viktig å være bevisst på at man ikke må krangle om kvelden når barnet sover, siden søvn er avgjørende for barn. Diskusjoner og krangler skjer i alle familier, men bruk dem til å vise barnet ditt at alle er forskjellige. Du vil at barnet ditt skal vokse opp i et godt hjem.

Ikke krangle foran barna deres

Krangling

Kranglene bør alltid finne sted når barna ikke er i nærheten. De kan vite at foreldrene deres har kranglet, men i det minste vil de ikke føle seg som en del av krangelen selv. Barn, spesielt yngre, er ikke i stand til å tolke ting utover ordens pålydende verdi; de tror på det de hører.

Hvis de hører foreldrene sine si ting som “Nok er nok!”, “Jeg er lei av deg!”, “Jeg vil ikke se deg igjen!”, vil de ikke bare føle seg skadet, men de vil også være usikre fordi foreldrene deres kan skille seg.

Familieterapi

Å gå til terapi som et par, hvis dere har problemer, vil forbedre kommunikasjonen deres. Familieterapi er ideelt når barnet begynner å oppføre seg dårlig eller viser psykosomatiske symptomer som krever profesjonelle inngrep. Terapi kan være svært nyttig for å fremme positive relasjoner blant familiemedlemmer.

Snakk med barna dine

Noen ganger er det umulig å unngå å krangle foran barna dine. I disse tilfellene er det viktig å forklare dem at alle mennesker krangler, selv mennesker som elsker hverandre. Bruk denne muligheten til å forklare at diskusjoner ikke betyr at dere ikke bryr dere om hverandre.

Hvis konflikten er løst, kan dere nyte familiens aktiviteter sammen; men hvis dette ikke er tilfelle, ikke lat som, fordi barna kan føle spenningen.

Foreldre som rollemodeller

Glade foreldre og barn

Husk at foreldre er de viktigste rollemodellene for barna sine. Å se en forelder som behandler den andre en dårlig, enten fysisk, verbalt eller på annen måte, skaper et dypt sår som kan få forferdelige konsekvenser i barnets personlighet og hos den voksne som de vil bli. Det påvirker også deres forhold til sine venner og klassekamerater.

La oss lære dem at når folk har forskjellige synspunkter og meninger om et emne, kan man alltid bruke hyggelige ord. La oss skape et miljø av toleranse og respekt, uten å måtte bli sur, rope eller si slemme ting. Uten å krangle foran barna.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Morris, A. S., Silk, J. S., Steinberg, L., Myers, S. S., & Robinson, L. R. (2007). The role of the family context in the development of emotion regulation. Social Development. https://doi.org/10.1111/j.1467-9507.2007.00389.x
  • Kim, I. H., Anderson, R. C., Nguyen-Jahiel, K., & Archodidou, A. (2007). Discourse patterns during children’s collaborative online discussions. Journal of the Learning Sciences. https://doi.org/10.1080/10508400701413419
  • Blankenship, K. M., Friedman, S. R., Dworkin, S., & Mantell, J. E. (2006). Structural interventions: Concepts, challenges and opportunities for research. In Journal of Urban Health. https://doi.org/10.1007/s11524-005-9007-4

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.