Lær alt du bør vite om aortadisseksjon

Ifølge studier dør 75 % av pasienter med aortadisseksjon før de kommer til sykehuset. Uten behandling nærmer dødeligheten seg 90 % de tre første månedene.

Aortadisseksjon er en veldig alvorlig type traume. Dessverre manifesterer denne typen traumatiske aortabrudd seg på egen hånd. Totalt sett er disse skadene direkte ansvarlige for mellom 16 og 40 % av dødsfall, kun overgått av hodetraumer.

Trafikkulykker er blant de vanligste årsakene til denne tilstanden, så vel som konsekvenser av fall.

Ifølge studier dør 75 % av pasienter med aortadisseksjon før de kommer til sykehuset. Uten behandling nærmer dødeligheten seg 90 % de tre første månedene. Sjansene for å overleve vil bli bestemt av alvorlighetsgraden av disseksjonen, tilhørende skader og den påførte behandlingen.

Klassifisering av aortadisseksjon

Generelt bestemmer leger passende behandling basert på en klassifisering av flere typer:

• Klasse I. Disse disseksjonene behandles med betablokkere og overvåkes til de stabiliserer seg eller forsvinner.
• Klasse II. Disse krever øyeblikkelig kirurgi. I tillegg inkluderer de også de som er betjent med pseudoaneurismer. Likevel presenterer de fortsatt sekundære tegn på alvorlig disseksjon.
• Til slutt en mellomgruppe kalt limited intimal tears (LIT) i aorta. I dette tilfellet avhenger behandlingen av andre faktorer. Disse inkluderer stabiliteten i disseksjonen, fraværet av sekundære tegn på alvorlighetsgrad og andre tilhørende skader.

Symptomer på aortadisseksjon

Pasientens symptomer vil også påvirke valg av behandling. Her vil vi fremheve de tilhørende tegn på alvorlig aortadisseksjon og disseksjonsstabilitet.

Disse inkluderer:

• Pseudokoarktasjon. En abnormalitet i aorta.
• Alvorlige blåmerker.
• Massiv venstre hemotoraks.
• Størrelsen på pseudoaneurismen eller involvering av mer enn 50 % av omkretsen.

Dessverre øker disse faktorene graden av aortadisseksjon. Derfor trenger de presserende reparasjoner, mens deres fravær gir mulighet for valgfri behandling. En annen faktor med samme betydning er prehospital hypotensjon.

Diagnose

De siste årene har det skjedd en revolusjon både i diagnose og behandlingsalternativer. Dermed har det utviklet seg sammen med multidetektor-teknologi og innføringen av nye endovaskulære reparasjonsteknikker.

Dette har gjort at små disseksjoner ikke kan gå upåaktet hen. I tillegg har det ført til en reduksjon i dødelighet som er direkte relatert til valg av prosedyre og behandlingstid.

Den naturlige utviklingen av aortadisseksjon avhenger av flere variabler. Selv om disseksjonstypen er en avgjørende faktor, er den ikke den eneste. Disse variablene forutsetter behovet eller passende tid og behandling.

Kort fortalt har det skjedd en revolusjon i aortadisseksjon-diagnosen på grunn av forbedringer i røntgen av brystet. Nå kan leger identifisere en minimal aorta-disseksjon som tidligere ville ha vært skjult og ikke alltid var ledsaget av blødning.

Behandling

Det er tre måter leger behandler denne tilstanden på:

• Medisinsk behandling med betablokkere, kalsiumkanalblokkere og vasodilatorer for å senke blodtrykket ofte forbundet med antikoagulantia.
• Endovaskulær reparasjon.
• Åpen kirurgisk reparasjon.

Leger kan utføre prosedyren umiddelbart eller på halvelektiv eller planlagt basis. Når det gjelder endovaskulær reparasjon som har utviklet seg de siste årene, fører det til mindre operasjonsrom, mindre behov for blodoverføringer og kortere sykehusopphold sammenlignet med pasienter som gjennomgår åpen kirurgi.

Disse dataene tyder på at det er en god idé som den beste behandlingen for pasienter med gunstig anatomi og til og med hos barn med torakal aortadisseksjon.