Lær alt om schizofreniform lidelse
Schizofreniform lidelse er en type schizofreni, og har lignende symptomer. Disse symptomene varer imidlertid alltid i mer enn én, men mindre enn seks måneder i sine respektive prodrome, aktive og gjenværende faser.
Når en pasient har symptomer på schizofreni, men om de ikke har vart i fullt ut seks måneder, som er kravet til diagnosen, lider de av det som er kjent som schizofreniform lidelse. Vanligvis avanserer mellom 60 og 80 prosent av pasientene seg til schizofreni. I noen tilfeller begynner pasientene å lide av bipolar og schizoaffektive lidelser.
For at en pasient skal bli diagnostisert med schizofreniform lidelse, kan ikke symptomene deres være forårsaket av medisin, narkotika, medisinske problemer eller andre psykiske problemer.
Schizofreniform lidelse
Alt i alt, er det varigheten av lidelsen som gjør det forskjellig fra schizofreni. I tillegg har den ingen andre underliggende årsaker eller forklaringer.
Schizofreniform lidelse: Epidemiologi
Generelt sett kan alle mennesker fra alle kulturer utvikle denne lidelsen, med en predominal og tidligere schizonoid personlighetslidelse i 50 prosent av tilfellene. Nylige studier estimerer at mindre enn 1% av befolkningen lider av dette.
Når foreldre har en schizofrenilidelse, er det 20-40% sjanse for at barna deres også vil få det. Denne lidelsen kan også utvikles til schizofreni.
Selv om det manifesterer seg både hos menn og kvinner, er det vanligere blant unge menn. Etter første episode, får 30% av pasientene aldri tilbakefall. Men de resterende 70% får tilbakefall eller får tendenser av kronisk schizofreni.
Les mer her: 5 myter om den psykopatiske personligheten
Symptomer på schizofreniform lidelse
Alt i alt, er de grunnleggende karakteristikkene til schizofreniform lidelse identiske til schizofreniens. Men det finnes to store forskjeller:
For det første, har man varigheten til lidelsen, som er forskjellig. Som vi nevnte ovenfor, må det vare i minst én måned, men mindre enn seks måneder. På samme måte påvirker ikke lidelsen pasienten sosialt eller jobbmessig.
Symptomer på schizofreniform lidelse blir delt opp i to: positive og negative.
En pasient kan oppleve hallusinasjoner og paranoia (positive symptomer) og apati (negative symptomer).
Positive symptomer
De vanligste er:
- Hallusinasjoner. Inntrykk som pasienten opplever i hvilken som helst av de fem sansene, uten noen ekstern stimulering. Det vanligste eksempelet er å se eller høre ting eller mennesker som ikke finnes.
- Illusjoner. Forvrengte ideer som pasienten fast og bestemt tror på. De opplever ofte ubehag eller bekymring. Den vanligste illusjonen er ikke-eksisterende forfølgelse.
- Uorganisert tale og tanker. Det er et tap av logisk assosiasjon i tankene. Pasienten manifesterer uorganisert tale.
- Uorganisert atferd. Pasienten manifesterer atferd som strekker seg fra stor oppstand, som å skrike uten grunn, til ulogisk oppførsel, som å bruke varme klær om sommeren.
Negative symptomer
Negative symptomer påvirker en pasients personlighet. De viktigste er:
- Flat effekt. Pasienten opplever å ikke ha evnen til å føle en rekke emosjoner. For eksempel ser de ikke folk i øynene og kan ha et monotont toneleie.
- Apati og sløvhet. Apati er mangelen på interesse av ting, mens sløvhet er mangel på energi. For eksempel kan pasienten ha dårlig hygiene.
- Anhedoni eller sosial isolasjon. Anhedoni er mangel på evne til å oppleve nytelse av tingene som pasienten likte fra før.
- Alogia. Dårlig tale som ofte blir ansett som en form for afasi.
Denne artikkelen interesserer deg kanskje: Mentale verktøy for å hjelpe med å håndtere depresjon
Behandling av schizofreniform lidelse
Psykoterapi
Generelt sett gir behandling med psykoterapi og psykotrope medisiner gode resultater.
Rundt halvparten av pasienter med diagnosen schizofreniform lidelse utvikler schizofreni. Den nøyaktige årsaken bak lidelsen er likevel ukjent.
Behandlingen ligner på den for schizofreni. Psykoterapi og antipsykotika er grunnlaget til behandlingen av denne lidelsen. Igjen er det viktig å nevne at schizofreniform lidelse ikke skal være forårsaket av andre mentale lidelser eller narkotikamisbruk for at det skal være riktig diagnose.
Men kognitiv atferdsterapi kan hjelpe pasientene, spesielt med å forstå lidelsen deres og hvordan de kan få praktisk hjelp med å takle den. Andre terapiformer og metoder kan også gi gode resultater.
Dersom voldelige eller selvutslettende symptomer forekommer, kan innleggelse være nødvendig. Familieterapi burde ikke oversees, ettersom det hjelper pasientene med å takle lidelsen sin i komfortable omgivelser der de føler seg trygge.