Medisiner som endrer fargen på urinen
Fargen på urin er en indikator på visse prosesser som finner sted i kroppen vår. Normalt varierer urinen mellom ulike nyanser av gult, avhengig av hvor mye vann en person drikker eller nivået av dehydrering.
Noen medisiner endrer fargen på urinen. Dette betyr ikke at det blir mørkere eller lysere, men at det kan få veldig lyse nyanser, som rødt, gult eller til og med blått.
Normalt blir folk som ikke vet om dette faktum redde. Derfor forklarer vi i denne artikkelen hvilke medisiner som kan føre til at fargen på urinen endres.
Hvorfor kan fargen på urinen endre seg?
Selv om tonen vanligvis varierer litt, selv hos samme person, er det normalt at urinen er i det gule spekteret, alt fra mørk ravgul til nesten gjennomsiktig gul. Dette skyldes tilstedeværelsen av et naturlig pigment kalt urokrom.
På den annen side er det flere årsaker til at fargen på urinen kan endre seg, disse har med hydrering eller dehydrering å gjøre, samt infeksjoner eller inntak av mat og medisiner.
I denne rekkefølgen av ideer vil mengden væske som personen har tatt, påvirke konsentrasjonen og dermed tonen. Jo klarere urinen er, jo bedre hydrering, og omvendt.
På den annen side, hva vi har inntatt, kan endre fargen på urinen. På denne måten påvirker pigmenter så vel som ulike ingredienser i maten hva vi oppfatter når vi går på do. Svært sterke krydder, som karri, gir en spesiell lukt og utseende.
Men i tillegg til dette kan visse sykdommer også ha en effekt. Ved urinveisinfeksjoner og når det er nyrestein, blir urinen rødlig på grunn av tilstedeværelsen av blod.
Medisiner som endrer fargen på urinen
Endringer i tonen forekommer også med noen medisiner, som vi vil se nedenfor.
Når urinen blir rød
Hvis urinen blir rosa eller rødlig, er det logisk å bli skremt og tro at noe er galt. Sannheten er at ved en rekke anledninger er tilstedeværelsen av blod i denne væsken det som forårsaker det.
I tillegg til ovennevnte med hensyn til infeksjoner og nyrestein, kan det også være en konsekvens av bruk av antikoagulantia, som warfarin og heparin.
På samme måte forårsaker også andre stoffer dette problemet på grunn av deres metabolisme. For eksempel er et medikament som ofte er forbundet med dette rifampicin. Dette er et antibiotikum som brukes til å behandle tuberkulose.
I tillegg endrer visse avføringsmidler som inneholder senna (en urtekomponent) fargen på urinen til rød. Det samme skjer med fenazopyridin, som er et medikament som virker smertestillende i urinveiene, mot kolikk i regionen eller urinveisinfeksjoner med smerte.
Men hvis dette ikke er årsaken, er det også verdt å spørre om det er noe vi har spist. I denne forbindelse er blant matvarene som kan produsere denne tonen rødbeter, bjørnebær og andre røde frukter, samt rabarbra.
Urin som er grønn eller blå
Selv om det virker utrolig, får denne væsken noen ganger en blågrønn farge. Først og fremst kan det skyldes amitriptylin. Dette er et antidepressivt middel som ikke bare brukes til dette formålet, men blir også indisert for blant annet fibromyalgi og nevropatiske smerter.
I tillegg kan denne nyansen skyldes indometacin. Indometacin er et medikament som er svært vanlig brukt hos personer med revmatoid artritt, akutt gikt og andre muskel- og skjelettlidelser.
Tilsvarende har disse fargeendringene blitt rapportert med propofol, som brukes som en del av generell anestesi og for sedasjon. Slike medisiner kan føre til at urinen blir grønnaktig.
Hvis dette ikke er tilfelle med noen av disse stoffene, kan denne fargen også skyldes en lidelse kjent som arvelig godartet hyperkalsemi.
Du vil kanskje like: Årsaker til skummende urin og når du bør søke hjelp
Når urinen er oransje
Noen ganger er den oransje og rødlige fargen på urin lik. Derfor kan vi i denne kategorien også inkludere medikamenter som allerede er nevnt, for eksempel rifampicin og fenazopyridin, siden noen mennesker mener at den oppnådde tonen er mer oransje enn rød.
Et annet medikament som kan føre til at urinen blir oransje er sulfasalazin. Det er et antiinflammatorisk legemiddel som er vanlig i behandlingen av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.
Nitrofurantoin, et antibiotikum indisert ved urinveisinfeksjoner, og vitamin B-tilskudd, har også vært knyttet til denne situasjonen.
Du kan være interessert i: 7 måter for å redusere protein i urin naturlig
Brun urin
Noen ganger kan urinen bli mørkere til en mørk gul eller til og med brunaktig farge. For det første kan det skyldes bruken av noen typer antibiotika.
For eksempel er det metronidazol, vanlig som behandling for Trichomonas vaginitt og uretritt. På samme måte er det nyttig for intestinal amebiasis og Clostridium perfringens-infeksjon.
På den annen side fører antimalariamidler (antimalariamedisiner) også til at urinen blir brun. Klorokin og primakin faller inn i denne gruppen.
Hvis dette ikke er tilfelle, er de neste alternativene for brun urin visse matvarer (f.eks. bønner), samt leversykdommer og urinveisinfeksjoner.
Fargen på urinen har endret seg: bør jeg gå til legen?
Urinfarge er vanligvis gul og varierer i intensitet avhengig av hvor godt hydrert personen er, men som vi allerede har sett, kan mange medisiner føre til at denne væsken tar svært forskjellige farger, for eksempel rød, oransje eller til og med blå.
Hvis du tar et spesifikt stoff for en patologi du lider av, vil legen din informere deg om mulige bivirkninger av stoffet, som kan inkludere kromatiske endringer i urinen. På samme måte beskriver pakningsvedlegg med legemidler ofte muligheten.
Det vi bør huske på er at i tilfelle uventede endringer i fargen på urinen, er det alltid best å konsultere en lege. Selv om det er sant at dette vanligvis er en godartet bivirkning, kan det også indikere at noe er galt med kroppen hvis den henger igjen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Anjum, M. F., Twanabasu, S., & Shrestha, K. (2022). Urine Discoloration Associated with Metronidazole: A Case Report. JNMA: Journal of the Nepal Medical Association, 60(255), 972. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9795089/
- Bensman, A., & Dunand, O. (2012). Proteinuria, hematuria y anomalías de la coloración de la orina. EMC – Pediatría, 47(4), 1–7. https://doi.org/10.1016/s1245-1789(12)63524-0
- Bolenz, C., Schröppel, B., Eisenhardt, A., Schmitz-Dräger, B. J., & Grimm, M. O. (2018). The investigation of hematuria. Deutsches Ärzteblatt International, 115(48), 801. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6365675/
- Corzo, J. R., Domínguez, M. B., Viejo, A., & García, G. D. (2019). Orina verde después de una rectosigmoidoscopia. Emergencias (Sant Vicenç dels Horts), 291–291. https://revistaemergencias.org/wp-content/uploads/2023/08/Emergencias-2019_31_4_291-296.pdf
- Fernández, O. L., Esteban, F. J., Pérez, C. G., Melero, J. A., Regajo, G. R., & Martínez, C. J. (2011). Orina púrpura. Nefrologia: Publicacion Oficial de La Sociedad Espanola Nefrologia, 31(4), 489–490. https://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0211-69952011000400014
- Franco, E. A., Angulo, M. N., Pineda, J. L., Molina, J. A., Fontalvo, J. E. R., López, J. D. S., & Villamizar, K. E. T. (2022). Orina verde asociada al uso de propofol. A propósito de un caso. Archivos de Medicina, 18(2), 4. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=8484344
- Gangwani, M. K., Aziz, M., Asif, R., & Ali, S. A. (2019). Green Urine and altered mental status: A case of intoxication. Journal of Ayub Medical College Abbottabad, 31(2), 279-281. http://www.demo.ayubmed.edu.pk/index.php/jamc/article/view/3462
- Hernández, C., & Rangel, H. (2021). Valoración de la cristaluria: significado patológico y riesgo litogénico. Acta Científica de la Sociedad Venezolana de Bioanalistas Especialistas, 24(1). http://saber.ucv.ve/ojs/index.php/rev_ACSVBE/article/view/23984
- Loeza, C. D. L. M. C., & Aguilar, M. D. L. Á. G. (2011). Hallazgos de tomografía computada en pacientes con hematuria. In Anales de Radiología, México (Vol. 10, No. 1, pp. 3-10). https://www.medigraphic.com/pdfs/anaradmex/arm-2011/arm111b.pdf
- Maddukuri, G. (diciembre de 2022). Sangre en la orina. Manual MSD versión para público general. https://www.msdmanuals.com/es-es/hogar/trastornos-renales-y-del-tracto-urinario/s%C3%ADntomas-de-los-trastornos-del-ri%C3%B1%C3%B3n-y-de-las-v%C3%ADas-urinarias/sangre-en-la-orina
- Mladenov, B. S., Mariyanovski, V., & Hadzhiyska, V. (2015). Macroscopic hematuria in patients on anticoagulation therapy. Central European Journal of Urology, 68(3), 330. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4643714/
- National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. (octubre de 2022). Hematuria: sangre en la orina. https://www.niddk.nih.gov/health-information/informacion-de-la-salud/enfermedades-urologicas/hematuria-sangre-orina
- Smeets, T., & van Hunsel, F. (2016). Red-brown urine discolouration in two patients taking mesalamine. Drug Safety-Case Reports, 3, 1-4. https://link.springer.com/article/10.1007/s40800-016-0029-5
- Tobón, A. (2009). Signos de peligro en el paciente con malaria. Biomedica: revista del Instituto Nacional de Salud, 29(2), 320. https://revistabiomedica.org/index.php/biomedica/article/view/33
- Tolonen, H., Ranta, S., Hämäläinen, E., Kauppinen, R., & Hukkanen, J. (2023). Effects of rifampicin on porphyrin metabolism in healthy volunteers. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology, 132(3), 281-291. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/bcpt.13826
- Viswanathan, S. (2013). Urine bag as a modern day matula. ISRN nephrology, 2013, 215690. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4045424/
- Wijma, R. A., Huttner, A., Koch, B. C., Mouton, J. W., & Muller, A. E. (2018). Review of the pharmacokinetic properties of nitrofurantoin and nitroxoline. Journal of Antimicrobial Chemotherapy, 73(11), 2916-2926. https://academic.oup.com/jac/article-abstract/73/11/2916/5058069
- Yurien, M. D. (diciembre de 2022). Actualización Científica. Las vitaminas. Manifestaciones bucales por su déficit. EdumedHolguin2022. https://edumedholguin.sld.cu/index.php/edumedholguin22/2022/paper/viewFile/370/237