Navlen er et oppsamlingssted for bakterier

Mikrobakterier fra navlen vår kan sees på som en forsvarsmekanisme mot patogener.

En studie som har tatt for seg innsiden av navlen vår, har oppdaget at på dette lille stedet lever det hundrevis av organismer. Navlen er et oppsamlingssted for mange bakterier. Det er også hjemmet til minst 60 ulike sopper, bakterier og gjær. I alle fall i følge nyere forskning.

Selv om undersøkelsen fant rundt 60 til 70 ulike arter hos gjennomsnittspersonen, fant de mer enn 1400 arter generelt. Professor Rob Dunn fra universitetet i North Carolin har fortalt at det var store individuelle forskjeller.

Dunn og hans kollegaer har frem til nå samlet bakterier fra huden rundt navlen til 391 mennesker. Menn og kvinner av ulik alder, etnisk bakgrunn og med ulik hygiene, var inkludert i studiet. Forskerne konsentrerte seg ikke bare om bakteriene de fant, de oppdaget også interessante funn av sopp og gjær.

Vitenskapsmenn har bekreftet levedyktigheten til disse organismene i ulike kulturer. De er nå i ferd med å DNA-bestemme hver art. De første resultatene antyder at antall organismer per person varierer stort.

En har fremdeles ikke kommet opp med noe svar på hvorfor det er slik stor variasjon fra menneske til menneske. De forskjellene som fremkom i denne studiene lot seg ikke forklare med kjønn, etnisitet, alder eller hygiene. Dette må handle om noe annet.

Forskerne oppdaget derimot at en liten gruppe av disse bakteriene er felles for en større gruppe mennesker. Så er det flere hundre mer sjeldne arter, som deles av noen få mennesker her og der.

I følge Dunn er det ganske sannsynlig at de fleste av oss deler de samme bakteriene. De mer sjeldne bakteriene handler om individuell historie. Om det er arvelig er ikke avklart enda.

Disse bakteriene i navlen er et forsvar

Forskerne bestemte seg for å studere navlen. Delvis fordi den huser så mange organismer som ikke forsvinner ved bading, kremer, ultrafiolett lys eller av andre årsaker.

Selv om noen mennesker bør være mer oppmerksomme på å vaske navlen, sier Dunn at disse bakteriene også finnes under armene, på hendene og på de fleste andre steder på kroppen. De tjener et viktig formål.

De er vår første forsvarslinje mot patogener som finnes på kroppen. De er som en hær som lever på huden vår. Når de finner et patogen, er deres første instinkt å gå til angrep. Et menneske som har lyktes i å vaske bort alle mikrober fra kroppen, kan ha stor risiko for å få dødelige hudinfeksjoner.

De endrer vår oppførsel

I et studie av professor Elizabeth Archie fra Notre Dame universitetet og hennes kollega Kevin Thomas, analyserte de mikrobesamfunn funnet på mennesker og dyr. De fant ut at bakterier kan endre oppførselen til de som huser disse bakteriene.

Et eksempel er steroider og andre naturlige kjemiske produkter som finnes i armhulen. Disse er produkter av bakterie metabolisme og kan forårsake lukter som påvirker hvordan vi oppfører oss blant andre mennesker.

For eksempel finnes det en bakterie som får testosteron til å produsere musk, som lukter som urin. Andre bakterier får svette til å lukte som løk. I følge disse studiene er det sikre bevis på at bakterier forårsaker sterke lukter og at lukten i armhulene dine tjener som et gjenkjennelsestegn blant mennesker.

Det virker som om disse tegnene hjelper oss med å skille individer fra hverandre. Mødre kan for eksempel gjenkjenne sine egne barn, ved å lukte under armene til barna. Selv disse familiebåndene, som er våre mest intime bånd, er fremdeles mystiske når det kommer til disse mikroskopiske bakteriene.