P-sprøyten – Alt du trenger å vite

april 3, 2020
En p-sprøyte er en meget effektiv metode for å forhindre graviditet. Den har en effektivitet på hele 99% – forutsatt at den tas på riktig tidspunkt. I dag vil vi fortelle deg mer om dette prevensjonsmiddelet.

P-sprøyten er et prevensjonsmiddel som vanligvis administreres med en injeksjon i overarmen eller rumpemuskelen for å midlertidig forhindre graviditet. Det er en svært effektiv prevensjonsmetode for kvinner. Estimater indikerer at bare en (1) av 100 kvinner som bruker denne formen for prevensjon, på riktig måte, blir gravide.

Avhengig av de individuelle komponentene i p-sprøyten, kan effekten variere mellom en til tre måneder. I Norge er det vanlig å få injeksjoner hver tredje måned. Det anbefales ikke å bruke denne prevensjonsmetoden for kvinner under 18 år, da det er mulig at disse kvinnene vil få høyere risiko for benbrudd og osteoporose senere i livet.

P-sprøyten vil forhindre graviditet i 12 uker fra dagen sprøyten ble satt. P-sprøyten gir full sikkerhet fra første dag, dersom den blir administrert på første eller andre dag av en menstruasjon. Dersom den blir administrert senere i menstruasjonen, er det anbefalt å bruke annen prevensjon, som kondom, i tillegg. Når de 12 ukene har passert, må en ny p-sprøyte administreres for videre beskyttelse. Det anbefales på det sterkeste at sprøyten settes på samme dag hver tredje måned.

Det er også verdt å nevne at dersom man ønsker å slutte med p-sprøyte, kan man gjøre det når som helst. Det er bare å slutte å sette nye injeksjoner. Du vil uansett være beskyttet i 12 uker fra siste injeksjon. Det kan videre ta mellom 6 måneder opptil et år før eggløsning og menstruasjon kommer tilbake som vanlig. Dette er verdt å huske på dersom du slutter med sprøyten for å bli gravid.

Hvordan fungerer p-sprøyten?

Disse prevensjonsinjeksjonene inneholder hormoner som ligner på de som produseres naturlig i en kvinnes kropp. Spesifikt de hormonene som hemmer eggløsning. Sprøytene har ulike navn, som «Depo-provera», «Depo-injeksjon», «P-sprøyte», «DMPA» eller «medroksyprogesteron- acetat». I Norge selges de under navnet Depo-Provera.

Som vi nevnte, er de laget av hormoner som hindrer eggløsning: progestogen, for å være helt presis. Imidlertid finnes det også noen som kombinerer progestogen og østrogen, disse vil imidlertid kun vare opp mot en måned, og administreres ikke i Norge.

Progestogen forhindrer graviditet ved å forhindre eggløsning. En graviditet kan ikke forekomme dersom det ikke er en eggløsning i egglederne. I tillegg forårsaker dette hormonet at slimet i livmorhalsen blir tykkere, noe som også vil gjøre det vanskelige for sædceller å overleve.

Fordeler og ulemper med p-sprøyten

P-sprøyten har som alle andre prevensjonsmidler, både fordeler og ulemper.
Før du velger p-sprøyte som prevensjonsmiddel, er det viktig å vurdere fordeler og ulemper.

Som med de fleste andre prevensjonsmidler, har p-sprøyten både fordeler og ulemper. Det er dermed opp til hver enkelt person å bestemme seg om de vil bruke denne metoden for å forebygge uønskede graviditeter, eller andre midler.

La oss begynne med å se på fordelene med p-sprøyten. Denne typen prevensjonsmiddel skiller seg ut for sin effektivitet. Som vi allerede har nevnt, er det mindre enn 1% sjanse for graviditet når man bruker denne prevensjonsmetoden. P-sprøyten vil heller ikke forstyrre seksuelt samleie. I tillegg til dette er det også bevis for at p-sprøyten kan forbedre akne og premenstruelle symptomer.

En kvinne vil få injeksjonen en gang hver tredje måned, så bruken er diskret og pålitelig. Denne metoden beskytter imidlertid ikke mot seksuelt overførbare sykdommer som for eksempel HIV. Dette er viktig å huske på dersom du har en ny seksuell partner. Selv om det hormonet som finnes i p-sprøyten ikke vil være skadelig for barnet, anbefales det for kvinner som ammer å vente med ny injeksjon til 6 uker etter fødselen. Dette produktet kan ikke anbefales dersom du er redd for nåler.

Det er mange som tror at dette prevensjonsmiddelet kan føre til infertilitet og at tenåringer ikke bør bruke det. Dette er kun en myte, og dette er ikke sant. Sannheten er at en kvinne vil kunne unnfange som normalt 12 uker etter siste injeksjon.

Ikke gå glipp av denne artikkelen: Fem tips for å nyte et tilfredsstillende og trygt sexliv

P-sprøyte og bivirkninger

P-sprøyten har visse bivirkninger.
Kvalme er en av bivirkningene du kan oppleve når du bruker p-sprøyte. Det er imidlertid ikke alle som opplever det.

Som med alle medikamenter er det visse risikoer ved å bruke disse injeksjonene, så det er viktig å lese om dem, og vurdere dem før du velger å bruke produktet.

Noen kvinner beskriver episoder med kvalme og uregelmessige menstruasjoner. Dette vil i all hovedsak skyldes effekten av hormonet som injeksjonene inneholder. De kan forårsake endringer i kroppens normale funksjoner. Det er også mulig at p-sprøyten kan føre til en liten vektøkning hos kvinner som bruker produktet regelmessig, som også er på grunn av hormonene i sprøyten.

For å være trygg, bør du derfor oppsøke legen din før du tar i bruk dette prevensjonsmiddelet, slik at de kan gi deg råd om metoden som er best egnet for deg.

En annen interessant artikkel: Effekten angrepillen har på kroppen din

Konklusjon

P-sprøyten er effektiv i forebyggingen av graviditet dersom kvinnen følger instruksjonene på riktig måte. Som vi nevnte ovenfor, er suksessraten 99%. Dette er en metode som er like effektiv som kvinnelig sterilisering.

Du må imidlertid huske på at denne prevensjonsmetoden ikke beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer, så husk å bruke kondom med alle nye seksuelle partnere.

Rådfør deg med legen din for å finne ut hvilket prevensjonsmiddel som er riktig for deg.

  • Roy, G. (2010). Injectable contraception. Seminars in Reproductive Medicine. https://doi.org/10.1055/s-0030-1248137
  • Zieman, M. (2014). Combined hormonal contraception. In Contraception for Adolescent and Young Adult Women. https://doi.org/10.1007/978-1-4614-6579-9_4
  • Schivone, G., Dorflinger, L., & Halpern, V. (2016). Injectable contraception: Updates and innovation. Current Opinion in Obstetrics and Gynecology. https://doi.org/10.1097/GCO.0000000000000329
  • Kaunitz, A. M. (2000). Injectable contraception: New and existing options. Obstetrics and Gynecology Clinics of North America. https://doi.org/10.1016/S0889-8545(05)70171-6
  • Berenson AB, Odom SD, Breitkopf CR, Rahman M. Physiologic and psychologic symptoms associated with use of injectable contraception and 20 microg oral contraceptive pills. Am J Obstet Gynecol. 2008;199(4):351.e1–351.e3512. doi:10.1016/j.ajog.2008.04.048