Polycystisk ovariesyndrom: symptomer og behandling
Generelt bruker det medisinske samfunnet begrepet “polycystisk ovariesyndrom” for å referere til en endring av det kvinnelige reproduksjonssystemet. Det rammer ofte kvinner som fremdeles er innenfor deres reproduktive alder.
De som er rammet av polycystisk ovariesyndrom har fibrøse strukturer i eggstokkene, og disse forårsaker hormonelle endringer. Dermed er nivåene av androgener (Y-kromosomhormon), som testosteron og androsteron, vanligvis høye.
Dessuten forårsaker denne hormonelle ubalansen en rekke symptomer som, hvis de ikke behandles riktig, kan føre til mer alvorlige komplikasjoner over tid.
Polycystisk ovariesyndrom
Symptomer
De hyppigste symptomene assosiert med polycystisk ovariesyndrom er:
- Endringer i menstruasjonssyklusen. Disse endringene kan påvirke intervaller, varighet eller intensitet.
- Ufruktbarhet eller problemer med å bli gravid.
- Hirsutisme eller en økning i ansiktshår. Det kan vises i kroppsregioner som var hårløse før.
- Utvikling av kviser som varierer i alvorlighetsgrad.
- Hårtap med alle egenskapene til mannlig skallethet.
Du er kanskje interessert i: 5 ting som påvirker helsen til eggstokkene
I tillegg er polycystisk ovariesyndrom ofte til stede hos kvinner som er overvektige. Disse faktorene bidrar også til forverring av symptomer og nye komplikasjoner som:
- Forandringer under graviditet. Dette er vanligvis assosiert med svangerskapsdiabetes og hypertensjon.
- Søvnforstyrrelser som søvnapné.
- Type 2 diabetes.
- Livmorblødning.
- Endringer i atferden hos en kvinne.
- Liten sannsynlighet for å utvikle andre sykdommer som livmorkreft eller metabolsk syndrom.
Forskere har ennå ikke identifisert den eksakte utløseren av dette syndromet. Imidlertid er det flere faktorer som er knyttet til dets utvikling.
I alle fall er det flere endringer i den vanlige funksjonen til eggstokkene. For eksempel fører denne ubalansen til at eggstokkene utvikler små væskesamlinger som kalles follikler, og det kan mislykkes med å frigjøre modne egg regelmessig i løpet av det som skal være menstruasjonssyklusen.
Behandlinger for polycystisk ovariesyndrom
I dag har medisinsk fagpersonell mange valg når det gjelder å velge behandling. Derfor velger de den mest passende metoden i henhold til de spesifikke egenskapene til en person og virkningen av syndromet i dem.
Det er derfor det er viktig at en kvinne som får diagnosen polycystiske eggstokker, informerer gynekologen om medisiner hun tar. I tillegg bør hun også informere dem om livsstilen sin, allergier og andre helseproblemer hun har med å gjøre eller har hatt tidligere.
Behandling
Dette er noen av behandlingsretningslinjene som brukes mest i dag:
- Kontrollert vektreduksjon. Rådene er å følge et balansert kosthold og opprettholde en daglig fysisk rutine.
- Administrering av medisiner. Dette er for behandling av symptomer på endokrine lidelser relatert til det polycystiske ovariesyndromet. Totalt sett er dette noen av de mest foreskrevne medisinene for å behandle polycystiske eggstokker:
- P-piller. Disse er for regulering av hormonnivåer på grunn av innholdet av østrogen og progesteron. Ikke bare det, men de kan også regulere menstruasjonen og blødninger i livmoren. Dessuten reduserer de sjansene for å få andre sykdommer som livmorkreft.
- Kjemiske forbindelser med progesteron. Disse, akkurat som prevensjonsmidler, hjelper til med å regulere menstruasjonssyklusen og er en form for forebygging mot livmorkreft.
- Andre behandlinger for å takle overdreven hårvekst eller hirsutisme.
- Elektrolyse. Dette er en teknikk for å ødelegge eggstokkenes follikler. For å gjøre dette, sender en nål en liten elektrisk ladning til det påvirkede området. Denne typen behandling krever noen få timer for å fullføres.
Vi håper at denne artikkelen var nyttig. Kanskje den til og med svarte på noen av spørsmålene dine og løste noen tvil du måtte ha. Ikke nøl med å kontakte gynekologen din for andre spørsmål du fremdeles kan ha om emnet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Azziz, R. (2018). Polycystic ovary syndrome. Obstetrics & Gynecology, 132(2), 321-336. https://journals.lww.com/greenjournal/Fulltext/2018/08000/Polycystic_Ovary_Syndrome.9.aspx?context=FeaturedArticles&collectionId=4
- Bambhroliya, Z., Sandrugu, J., Lowe, M., et al. (2022). Diabetes, polycystic ovarian syndrome, obstructive sleep apnea, and obesity: a systematic review and important emerging themes. Cureus, 14(6), 1-11. https://www.cureus.com/articles/95667-diabetes-polycystic-ovarian-syndrome-obstructive-sleep-apnea-and-obesity-a-systematic-review-and-important-emerging-themes
- Chaves, F. O., Quirós, S. L. y Morera, M. R. (2021). Manejo de infertilidad por anovulación en síndrome de ovario poliquístico. Revista Médica Sinergia, 6(2), 1-13. https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=8373582
- Chiliquinga, S., Aguirre, R., Agudo, M., Chú, Á. y Cuenca, S. (2017). Criterios diagnósticos y tratamiento integral terapéutico del síndrome de ovarios poliquísticos. Revista Cubana de Obstetricia y Ginecología, 43(3), 173-181. http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S0138-600X2017000300018&script=sci_arttext&tlng=en
- Deswal, R., Narwal, V., Dang, A. & Pundir, C. S. (2020). The prevalence of polycystic ovary syndrome: a brief systematic review. Journal of human reproductive sciences, 13(4), 261–271. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7879843/
- Ding, H., Zhang, J., Zhang, F., Zhang, S., Chen, X., Liang, W. & Xie, Q. (2021). Resistance to the insulin and elevated level of androgen: a major cause of polycystic ovary syndrome. Frontiers in endocrinology, 12, 1-14. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fendo.2021.741764/full
- Escobar-Morreale, H. F. (2018). Polycystic ovary syndrome: definition, aetiology, diagnosis and treatment. Nature Reviews Endocrinology, 14(5), 270-284. https://www.nature.com/articles/nrendo.2018.24
- Guzmán López, J. A., Robles Lara, P. D., Rivera Contreras, O. E., Ramírez Velandia, F., Sepúlveda Sanguino, A. J. & Sepúlveda Agudelo, J. (2020). Review of diagnostic criteria for polycystic ovary syndrome. Medicas UIS, 33(3), 21-28. http://www.scielo.org.co/scielo.php?pid=S0121-03192020000300002&script=sci_abstract&tlng=en
- Helvaci, N., Karabulut, E., Demir, A. U. & Yildiz, B. O. (2017). Polycystic ovary syndrome and the risk of obstructive sleep apnea: a meta-analysis and review of the literature. Endocrine Connections, 6(7), 437-445. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5574283/
- Jazani, A. M., Azgomi, H. N. D., Azgomi, A. N. D. & Azgomi, R. N. D. (2019). A comprehensive review of clinical studies with herbal medicine on polycystic ovary syndrome (PCOS). DARU Journal of Pharmaceutical Sciences, 27(2), 863–877. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6895349/
- Kim, C. H., Chon, S. J. & Lee, S. H. (2020). Effects of lifestyle modification in polycystic ovary syndrome compared to metformin only or metformin addition: a systematic review and meta-analysis. Scientific reports, 10(1), 1-13. https://link.springer.com/content/pdf/10.1038/s41598-020-64776-w.pdf
- Kovanci, E. & Buster, J. E. (2015). Polycystic ovary syndrome. Clin Gynecol. https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/9F82ABBA3DA35ACDC3F85B5CB4D301FB
- Livadas, S., Anagnostis, P., Bosdou, J. K., Bantouna, D. & Paparodis, R. (2022). Polycystic ovary syndrome and type 2 diabetes mellitus: A state-of-the-art review. World journal of diabetes, 13(1), 5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8771268/
- Meier, R. K. (2018). Polycystic Ovary Syndrome. Nursing Clinics of North America. https://doi.org/10.1016/j.cnur.2018.04.008
- Mirzohidovna, H. E. Z. (2021). Obesity as a risk factor for recurrent polycystic ovary disease. Asian journal of pharmaceutical and biological research, 10(3). https://www.ajpbr.org/index.php/ajpbr/article/view/41
- Ong, M., Peng, J., Jin, X. & Qu, X. (2017). Chinese herbal medicine for the optimal management of polycystic ovary syndrome. The American Journal of Chinese Medicine, 45(03), 405-422. https://www.worldscientific.com/doi/abs/10.1142/S0192415X17500252
- Penzias, A., Bendikson, K., Butts, S., et al. (2017). Role of metformin for ovulation induction in infertile patients with polycystic ovary syndrome (PCOS): a guideline. Fertility and sterility, 108(3), 426-441. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0015028217304855
- Pérez Rojas, J. M. & Maroto Fernandez, K. E. (2018). Polycystic ovary syndrome (PCOS). Medicina Legal de Costa Rica, 35(1), 94-101. https://www.scielo.sa.cr/scielo.php?pid=S1409-00152018000100094&script=sci_arttext&tlng=en
- Winnykamien, I., Dalibón, A. & Knoblovits, P. (2017). Síndrome de ovario poliquístico. Rev. Hosp. Ital. B. Aires, 37(1), 10-20. https://www1.hospitalitaliano.org.ar/multimedia/archivos/noticias_attachs/47/documentos/31087_10-20-Winnykamien-D.pdf
- Woodward, A., Klonizakis, M. & Broom, D. (2020). Exercise and polycystic ovary syndrome. Physical Exercise for Human Health, 123-136. https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-981-15-1792-1_8