Retorikk: Hva det er, hva det brukes til og noen eksempler

Retorikk refererer til kunsten av å lage estetiske og overbevisende taler. La oss se hva denne disiplinen består av og noen bruksområder.

Retorikk er disiplinen som skaper effektive taler for å glede, overtale eller bevege folk som lytter ved å bruke forskjellige språkteknikker. Med andre ord studerer og systematiserer den et sett med språkprosedyrer for å pynte på taler (enten muntlige eller skriftlige) og overtale gjennom dem.

Det brukes vanligvis til å vinne en debatt, selge et bestemt produkt eller overføre kunnskap. Derfor er det til stede i mange forskjellige kunnskapsfelt, som litteratur, politikk, reklame, journalistikk, juss, musikk, osv.

Opprinnelsen til retorikk

Retorikk dukket opp i antikkens Hellas og ble forstått som teknikken for å uttrykke seg tilstrekkelig for å overtale adressater.

I dette tilfellet var sofistene dens største eksponenter, siden de hadde ansvaret for å undervise innbyggerne i talekunsten slik at de kunne gripe inn og delta i byens offentlige anliggender. Til å begynne med handlet retorikk om muntlig diskurs, men dens kunnskap gikk over det skrevne ord og påvirket utviklingen av litteraturen.

Det okkuperte også en viktig plass i det gamle og middelalderske utdanningssystemet. Inntil romantikken var dens betydning avgjørende innenfor de humanistiske disiplinene.

I dag kan vi se hvordan retorikk har gått over til mange felt som forsøker å kommunisere og overtale. For eksempel kan vi se hvordan teknikkene brukes i reklame, akademia, politikk, så vel som i forsvaret av de forskjellige synspunktene under sivile rettssaker.

Faktisk, takket være nye teknologier, kan vi også snakke om en retorikk i et bilde. En audiovisuell representasjon er lastet med retoriske figurer og har som mål å overtale et publikum.

Faser av retorikk

Retorikk tar for seg ulike faser i utarbeidelsen av en estetisk og overbevisende diskurs:

1. Oppfinnelse: Dette refererer til hva du skal si og inkluderer søket etter ideer som vil underbygge talen.
2. Dispositio: Når ideene er identifisert, blir de ordnet og organisert på en slik måte at talen blir sterk nok til å oppnå formålet.
3. Elocutio: Det neste trinnet er å bestemme hvordan ideene skal uttrykkes for å overbevise og forføre mottakeren. Dette kan for eksempel inkludere toner og bevegelser.
4. Minne: På den ene siden refererer dette til evnen til å huske det som skal bli sagt og hvordan det skal bli sagt. På den annen side refererer det til evnen til å improvisere.
5. Actio: Retorikk innebærer å levere talen og riktig bruk av de foregående fasene.

Bruken av retorikk

Retorikk var en svært viktig disiplin gjennom historien, i en slik grad at den ble undervist i middelalderens akademier. I dag er det fortsatt et veldig nyttig verktøy og kan brukes på ulike kunnskapsfelt.

Retoriske talemåter

Også kalt litterære skikkelser; dette er språkressurser som forsterker talens skjønnhet og er ment å fremheve en idé, overtale, glede eller vekke en følelse hos mottakerne.

De er mye brukt i litterært språk, så de florerer av poesi og drama. Det er imidlertid også mulig å bruke dem i daglig tale for å legge litt stil og originalitet til kommunikasjonen vår.

Det finnes mange typer retoriske talemåter:

• Metaforer: Dette er en av de mest brukte og består av uttrykk for et konsept ved hjelp av et annet som ligner. For eksempel: “blikket ditt er så dypt som havet” eller “tiden er gull.”
• Hyperbol: Dette består av overdrivelse av mengder, kvaliteter og egenskaper. Dens vanligste formål er å provosere frem sterke følelser og inntrykk. I tillegg til det litterære feltet, er det vanligvis vanlig i dagligtale, reklame, politisk propaganda og humoristiske taler. Noen eksempler er: «Jeg har fortalt deg dette en million ganger», «Jeg dør av kjærlighet til deg» eller «et smil fra øre til øre».
• Ironi: Målet med ironi er å formidle det motsatte av det som egentlig blir sagt. For eksempel å si “takk og lov for at jeg fulgte rådet ditt!” etter å ha angret på det. Eller å si noe sånt som “se hvordan jeg skjelver av frykt” for å avvise en trussel.
• Retoriske spørsmål: Dette er uttrykk for et spørsmål uten å forvente svar tilbake, siden hensikten er å forsterke eller bekrefte ens eget ståsted. For eksempel: “Hvor mange ganger må jeg fortelle deg at dette ikke kommer til å fungere?” eller “Har du sett på maken?”

Bilderetorikk

Bilderetorikk er et av de nyeste omfangene som retorikk som disiplin har hatt. Den består av studier og anvendelse av prosedyrer og teknikker for å overføre et visuelt budskap på en effektiv, estetisk og overbevisende måte som overbeviser og beveger et spesifikt publikum.

Det er derfor det er en disiplin som er mye brukt innen audiovisuell kommunikasjon, hovedsakelig innen reklame og propaganda.

Den negative konnotasjonen av retorikk

Retorikk ble sterkt kritisert av Platon og Sokrates. De hevdet at essensen av filosofi var dialektikk, en metode der fornuft og diskusjon fører til oppdagelsen av viktige sannheter litt etter litt.

I denne forstand kritiserte Platon sofistene og anklaget dem for å ikke søke sannheten med deres lære, men for å lære bort måten å overbevise andre på, uavhengig av sannheten eller løgnen i det som ble overført.

Denne platoniske kritikken er fortsatt gyldig i dag, spesielt når vi påpeker den upassende eller uhensiktsmessige bruken av retorikkkunsten til uetiske formål, slik som de tomme talene til enkelte politikere, hvis formål ikke er noe annet enn å overbevise innbyggerne.