Søvnforstyrrelser hos barn: Prøver og behandlinger
Søvn er grunnleggende for både barns og voksnes fysiske og mentale helse. Søvn er imidlertid enda viktigere hos barn. Dessverre anslås det at når det gjelder søvnforstyrrelser hos barn, lider opptil 30 % av dem av det i disse dager.
Studier indikerer at 50 % av barn har problemer med å sove. Ofte blir ikke disse problemene diagnostisert som søvnforstyrrelser hos barn fordi foreldre tilskriver dem til en eller annen type overdrivelse.
Det er imidlertid sant at det å ikke sove godt påvirker barns atferd og læringsevne, i tillegg til at det reduserer konsentrasjonen deres og deres evne til å holde fast ved det de har lært. For lite søvn kan også påvirke deres motoriske oppførsel, i tillegg til å gjøre dem mer irritable og skade selvtilliten deres.
Det er nettopp på grunn av dette at det er viktig å diagnostisere og behandle søvnforstyrrelser hos barn så raskt som mulig. Lær mer om dem i denne artikkelen.
Hva er søvnforstyrrelser hos barn?
Søvnforstyrrelser hos barn inkluderer alle søvnrelaterte problemer hos barn. De inkluderer blant annet:
- Vanskeligheter med å sovne
- Problemer med å forbli sovende
- Å være altfor søvnig
- Å sove til upassende tider
- Å gjøre noe unormalt mens man sover
Strengt tatt henviser fagpersoner til søvnforstyrrelser hos barn når følgende omstendigheter oppstår:
- Søvnforstyrrelser som påvirker et barns daglige ytelse betydelig
- Søvnforstyrrelser som forårsaker problemer i familie-, skolerelaterte og sosiale forhold
Det er vanlig at barnets vanlige søvnmønster endres etter en uvanlig hendelse, som for eksempel hvis de har mistet noen, det har vært en konflikt i familien, osv. De vil imidlertid snart gå tilbake til normalt. Hvis dette ikke skjer, lider de imidlertid av en søvnforstyrrelse.
Typer
Hovedsøvnforstyrrelsene hos barn er klassifisert på følgende måte:
- Dyssomni, som inkluderer:
- Narkolepsi
- Obstruktivt søvnapne syndrom (OSAS)
- Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMD)
- Miljørelatert søvnforstyrrelse
- Forsinket søvnfasesyndrom (DSPS)
- Limit-setting søvnforstyrrelse
- Sleep-Onset Association-forstyrrelse
- Parasomni, som inkluderer:
- Forvirring
- Søvngjengeri
- Natteskrekk
- Rytmisk bevegelsesforstyrrelse (RMD)
- Å snakke i søvne
- Mareritt
- Andre parasomnier:
- Bruksisme
- Nattlig sengevæting (enurese)
- Myoklonus
- Primær snorking
- Spedbarnsapné
- Krybbedød
Vil du vite hva som er konsekvensene? Les: 4 konsekvenser av dårlige søvnrutiner hos barn
Diagnostiske tester
Foreldre kan mistenke at de har å gjøre med en søvnforstyrrelse når barnet deres har problemer med å sove, snorker eller lager pipelyder når de sover. Det samme gjelder når de sover urolig, væter sengen mens de sover, eller ofte er døsige.
Informasjonen foreldrene gir til legen er viktig for diagnosen, som i utgangspunktet kun er basert på denne informasjonen. Legen kan imidlertid be om noen prøver, som for eksempel:
- Polysomnografi. Dette er den mest omfattende prøven for å diagnostisere søvnforstyrrelser hos barn. Den overvåker aktiviteten i hjernen, hjertet, luftveiene og musklene mens barnet sover.
- Søvnpolygrafi. Dette er en metode som overvåker barnets søvn hjemme.
- Kontinuerlig kardiorespiratorisk overvåking. Denne prøven brukes hos spedbarn som har apné eller periodiske pusteepisoder. Den overvåker pulsen og pusten.
Leger kan også be om en fullstendig blodtelling i tilfeller av overdreven søvnighet og irritabilitet. Dette kan utelukke eller bekrefte tilstedeværelsen av anemi, parasitter og skjoldkjertelproblemer.
Vi anbefaler: Tips for å unngå søvnforstyrrelser i tenårene
Behandling av søvnforstyrrelser hos barn
Behandlingen for disse problemene avhenger av årsaken. Det er derfor alltid lurt å konsultere barnelegen slik at de kan sette opp en passende behandlingsplan. Først er det imidlertid lurt å sikre at barnet har god søvnhygiene.
Du bør også vite at søvnbehovene varierer etter alder:
- Mellom 0 og 3 måneder er det vanlig at barnet sover i 16 timer.
- Mellom 3 og 12 måneder, 15 timer.
- Fra 12 måneder til 2 år, 14 timer.
- Fra 2 til 5 år, 13 timer.
- Mellom 5 og 9 år, 10 timer.
- Alderen 9 til 14 år, 9 timer.
- Alderen 14 til 18 år, 8 timer.
Fra et atferdsmessig synspunkt er Ferbers metode en av de mest brukte behandlingene for å korrigere søvnforstyrrelser hos barn. Det er en svært effektiv behandling som brukes hos spedbarn. I utgangspunktet består den av å lage en rekke rutiner for å trene barnet til å sove.
Hvis foreldrene mistenker at problemet har en fysisk opprinnelse, må de konsultere en spesialist.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Abad, R. S. C. Trastornos del sueño en la niñez. https://www.aeped.es/sites/default/files/documentos/34-sueno.pdf
- Vicario, M. H., & de la Calle, T. (2018). Insomnio en la infancia y adolescencia. PediatríaIntegral, 396. https://www.pediatriaintegral.es/wp-content/uploads/2018/xxii08/05/n8-396-411_InesHidalgo.pdf
- Convertini, G., Krupitzky, S., Tripodi, M. R., & Carusso, L. (2003). Trastornos del sueño en niños sanos. Arch argent pediatr, 101(2), 99-105. https://www.sap.org.ar/docs/archivos/2003/arch03_2/99.pdf
- Sánchez-Carpintero, R., Suárez, M., Martín, M., & Reynoso, C. (2005). Trastornos del sueño en la niñez secundarios a alteraciones en las vías respiratorias superiores. Revista de Medicina de la Universidad de Navarra, 53-58. https://revistas.unav.edu/index.php/revista-de-medicina/article/view/7502
- Vicario, M. H. (2016). ¿ CUÁNTO DEBE DORMIR LA POBLACIÓN INFANTOJUVENIL DE 0-18 AÑOS?. PediatríaIntegral, 20(7), 432. https://www.pediatriaintegral.es/wp-content/uploads/2016/xx07/00/n7-432-433_Edit-Ines.pdf
- Montserrat Gala, A. M., & Fortes del Valle, M. A. (2013). Aprender a dormir. Pediatría Atención Primaria, 15(60), e145-e155. http://scielo.isciii.es/pdf/pap/v15n60/original2.pdf